Er du for stolt?

Når mannen min – eller andre – sier at de er stolt av meg, blir jeg glad. At noen er stolt av deg, kommuniserer noe positivt og inneholder både respekt, ære og verdighet. Derfor er det viktig at vi bruker ordet med det positive fortegnet.

Fordi ordet «stolt» kommuniserer også noe negativt, som avvisende, fornem, hoven, myndig, overlegen..

Uttrykk som «hun er altfor stolt…» eller «nei, det er han for stolt til» kjenner vi, men hva betyr det egentlig å være for stolt?

Bilde fra kjøkkenvinduet har ingenting med teksten min å gjøre i dag, men er dog et bilde som er med på å skape harmoni og balanse i det jeg skriver, føler jeg.  Jeg elsker det gamle, som du kan se, men jeg er også glad i det som er nytt. Og jeg tenker at om man er ulike, har forskjellige interesser og egenskaper, så kan allikevel en relasjon være god, fordi man respekterer hverandre med de ulikhetene man har.

 

 

En som er for stolt, er innbilskhet, arrogant, har lite empati og sympati, er overlegen, egosentrisk. En stolt person er derfor destruktiv og ødeleggende i en relasjon, og en stolt person vil aldri ta det første skrittet for å bli gjenforent – uansett hvilke relasjon vi snakker om.

Det er et trist faktum!

Men hvordan vite om det er du som er den stolte? Hvordan vite om et ord fra deg er det som skal til for å helbrede en ødelagt relasjon?

Man må tørre å spørre seg selv om det, og om man lytter til hjerte, tror jeg det veileder deg til finne svaret. Var det for enkelt? Noen ganger er det ikke vanskeligere eller mer komplisert enn det.
Ord har makt til å både lege og ødelegge. Vi velger hvordan vi vil bruke dem💛

 

Håper vi ses i gruppen Rommet Mitt, personlig blogg  

Pinse og vind, to sider av samme sak

Pinsehelgen står for døren og enda en fridag som kanskje de fleste ikke vet hvorfor vi har, kommer godt med. Men jeg vet hvorfor vi feirer pinse, så har du lyst til å vite, er det bare til å fortsett å lese☺️

Men først: det er også siste helgen i mai – med andre ord; et år til neste gang. Hvor viktig er det ikke å ta vare på hver dag, for det er alltid et år til neste gang du får akkurat den dagen igjen. Noe som selvfølgelig også kan være en god tanke, alt ettersom.

Syrinene på sitt vakreste. Snart et år til man igjen kan plukke inn å kjenne det nydelige duften.

I en podcast episode i det som er min favoritt akkurat nå, ble det sagt noe sånn som at det å ta med seg morgenkaffen og sette seg på trappa i solen, gjør underverker for kropp og sjel. Blant annen minsker risikoen for å utvikle depresjon og man får bedre humør. Lys regulere også produksjonen av flere hormoner i kroppen.
Da jeg hørte det, tenkte jeg at det var jo fint, men at jeg ikke har en trapp å sitte på i solen, fordi vi bor i blokk og ligger vestvendt. Forøvrig en helt fantastisk beliggenhet. MEN plutselig så jeg løsningen fordi utenfor vår inngang ligger det en platting til glede for alle, og den ligger i morgensolen.

Så hver dag nå i noen uker, når jeg våkner og solen skinner, tar jeg med meg morgenkaffen, en god og varm jakke, og setter meg på plattingen. Der sitter jeg tidlig på morgenen og nyter kaffien, solens morgenstråler og har hele plattingen for meg selv☺️☀️

Det finnes som regel alltid en løsning på de fleste ting!

Så til pinsen: du vet, etter at Jesus var oppstå fra de døde, var han her på jorda sammen med sine venner helt til den dagen han skulle dra hjem til sin far i himmelen. Den dager kaller vi jo Kristi himmelfartsdag. Men da han fortalt sine venner at han skulle dra fra dem, ble de både redde og lei seg. De hadde liksom mistet han en gang, og ville ikke miste han igjen. Men Jesus sa til dem at han skulle ikke etterlate dem «farløse», men sende en annen i hans sted, nemlig Den Hellige Ånd. Så fra Krist Himmelfartsdag til pinse, var hans venner ganske redde og alene, men de ventet på da han hadde lovet. Og Den Hellige Ånd kom. Ikke som en person man kan ta på, bare en du kan føle men ikke se. Sånn som vinden; du ser trærne svaie, men du ser ikke vinden.

En jeg snakket med en gang, sa han syntes mye av Bibelen var vanskelig å tro på, fordi det er så mye som umulig kan ha skjedd. Sånn som jomfrufødsel, f.eks. Svaret mitt var ganske enkelt: jeg forstår at det kan være vanskelig, men om du tror på mirakler, er det mulig.

Riktig god pinse til deg💨🍃💛

 

Hage uten gress og hekk

Løytnantes hjerte💚En staude jeg er veldig gla’ i. På hvert sted jeg har bodd, var den alltid en staude jeg kjøpte og satt ned, om den ikke var der fra før. Da vi kjøpte leilighet og ikke lengre har en hage med gress, hekk og mange stunder, var gleden stor da jeg fant ut at løytnantens hjerte var en av staudene som kunne trives i en krukke. Så i fjor kjøpte jeg denne, som på andre året kommer med blomstring.
Og flere krukker med staudene har det blitt: horsta kommer med sitt nydelige bladverk og fine stilker med blomster på tredje året og alunrot også på tredje året.

I år har jeg også kjøpt tre nye som står i en større kasse⬇️: forglem-meg-ei, kinaspir og en jeg ikke husker navnet på🤭

Det kan hende at disse tre kommer til å stå for tett, men da tar jeg bare ut en og setter den i egen krukke🌼

Så selv om vi nå bor i leilighet uten gress, hekk og staudebed, er terrassen en egen liten oase med blomster, møbler, sol og masse hygge – med andre ord; hagen uten gress og hekk☀️☺️

Så med denne lille hage oppdateringen vil jeg ønske deg en riktig god ny uke💛

Endringer

Med både 17.mai og Kristi himmelfartsdag bak oss, er det bare til å ta fatt på resten av våren og sommeren☀️☀️Tenk hva som ligger foran av sol og varme og nydelige dager!

Denne fantastiske skapningen ute på jobb.

Men livet står aldri stille og tar aldri hensyn til om du hadde hatt behov for at det stoppet opp litt. Sånn er livet, og livet er her og nå, uansett.

Dertil viktigere blir det at du finner lommer av øyeblikk hvor du kan koble ut det vanskelige og bare være deg litt. Ja, hvem er jeg, tenker du kanskje og hvordan gjør jeg det? Hm, ja, det er det jo bare du som kan finne ut av, men det er en sterk oppmuntring fra meg til å gjøre det.
Det finnes så mange krav, så mye vi må, så mange vi tar hensyn til, så mange ting vi gjør, men selv kommer vi sist.

På et visst punkt i livet kan det bli for mye. Og spesielt kvinner i perimenopausen og postmenopausen er utsatt for følelsen av å ikke strekke til fordi det er så mange som trenger oss; mange har gamle foreldre, noen har barn/tenåringsbarn samtidig som de også har fått barnebarn, de har jobb, de skal holde seg i form og trene, være sosial og pliktoppfyllende, samtidig som hormon nivåene synker og til tider kan sette deg helt ut av spill så kraftig at du lurer på om du er i ferd med å bli alvorlig syk. Bekreft med en blodprøve hos legen din at det ikke er annet enn at livet helt naturlig er i endring.

Og når det er gjort, blir det helt nødvendig å ta et skritt tilbake og begynne å ta litt mer hensyn til deg selv. Hvordan du gjør det, må du finne ut av, men husk at det ikke er noe galt med deg. Det er bare en annen fase i livet ditt. En tid hvor DU må komme først.
Og til alle menn; gi rom for endringene og vær en støtte!

Ok, dere, dette var mine fredagstanker til dere alle og spesielt kvinner, da.

💛👱‍♀️💛👱🏼‍♀️💛

 

Husk at du finner meg på både fb og insta. Se øverst for linker!

Summen av mange ting

Wow, så lenge det er siden jeg har blogget! Vet ikke helt hvorfor det har blitt slik, men jeg tror det er summen av flere ting. Som sykdom, et vondt håndledd etter fall før jul – som forøvrig skal opereres – og ellers helt vanlige ting som tar, og trenger, mer oppmerksomhet. En ganske dramatisk hendelse gjorde noe med oss her hjemme, men alt skjer av en hensikt. Også dette. Og som regel kan man se en større hensikt med det som skjer og sette det inn i en større sammenheng, som til slutt gir en mening.

🧡🌼🧡

På vei hjem fra byen i dag, kjøpte jeg med meg en enslig stemor, som skulle stå i akkurat denne potta på akkurat denne plassen☺️

En gammel vekt med originale lodd er en del av veranda-interiøret og er med på å skape stilen jeg elsker: gammelt, slitt og shabby🤩

Forøvrig kommer jeg ikke til å handle så mye sommerblomster i år. Som så mange andre ting, har også de steget i pris.
Men det er alltid like gøy å se at staudene i potte og kar kommer med nye knopper og nye skudd år etter år. Lykke😌🤞

Jeg har jo blogget litt tidligere om oppussingen av vårt nye kjøkken. Nå er det ferdig og det er en helt spesiell følelse å ta det i bruk. Ikke fordi det er stort, prangende og luksuriøst, men alt er nytt og helt etter mitt hjerte. Det er inspirerende å jobbe der med både matlaging, skriving og alt annet man kan gjøre på et kjøkken⚖️⏲️👩‍🍳👩‍💻✏️📖☕️🥂

 

Spiseplassen med litt av den nye innredningen..

Men du, siden går litt tregt med bloggingen for tiden, vil jeg ønske deg en fortsatt strålende vår og sommer, når den kommer, en fin 17.mai🇳🇴og Kristihimmelfartsdag✝️

Du finner meg også på https://www.facebook.com/groups/2732408786896945/?ref=share_group_link og  http://Instagram.com/rommetmitt

 

Inspirert av øyeblikket

Skriving er avkobling. Sitte ute i sola er avkobling. Ha med seg kaffe og bok er avkobling.

Når disse kan kombineres, er øyeblikket perfekt. Med utsikten foran meg badet i sol – midt i byen –  er palmesøndag formiddag ganske så bra.


Jeg hadde ikke planlagt å skrive i dag, men inspirert av øyeblikket her i sola, vil jeg bare ønske dere alle en riktig god påske💛🐣☀️💛🐣☀️


Kaffen er drukket opp og flere kapitler er lest. Med solfaktor i ansiktet er det bare å nyte solens etterlengta stråler.

Kanskje dette er dagen for å rydde på verandaen, sette møblementet på plass, dra til et gartneri og kjøpe noen løk blomster, eller kanskje ikke. Akkurat nå er jeg her i sola med utsikten foran meg og snart et ferdig skrevet blogg innlegg.

Alt godt til deg til vi høres igjen💛

Tømme bøtta litt og litt

Snø, kulde og snø igjen. Ok, mars er ustabil, men straks er det april, vårmåned over alle vårmåneder..! I stede for vårjakka, er det ennå boblejakka som må på. Men hva kan jeg gjøre med det, utenom å grine litt på nesa? Ingenting!!!

Så derfor handler det – igjen – om å ta en dag av gangen og hver dag som den er. Ingen vits i å la dagene gå med til å vente, for det kommer jo, men jeg har ikke begynt å sette verandaen i stand ennå. Har ikke helt inspirasjonen til det før sola får litt mer tak☺️☀️

Dagen begynte så hyggelig med besøk av en kjær venn. En kaffe ved kjøkkenbordet på nyoppusset kjøkken, gav meg det helt lille ekstra jeg trengte, for litt senere på dagen ble tålmodigheten min satt på prøve.

Utad rolig og fattet, men kokende på innsiden. Og dråpen fikk skylden. Den berømmelige dråpen som ikke kan hjelpe for at det var den som fikk det til å renne over.

Men sånn er vi satt sammen, vi mennesker. Glede og sinne går ofte hånd i hånd. Sinnet mitt eller irritasjonene min, kanskje, ble stagget etter et utløp med både snørr og tårer her hjemme, og ting ble satt på plass der de hørte hjemme. Helt greit å bli både frustrert og irritert, men like viktig er det å få det ut. Ingen er tjent med å holde ting inni seg, aller minst den som gjør det. Bøtta med all frustrasjon, irritasjon, sinne, sorg blir fullere før en filleting gjør at alt renner over. Nei, mye bedre og tømme den litt og litt, tenker jeg.


Så deilig det var å få det ut å sette i gang med og lage kokoskake i langpanne. Duften er fantastisk og fyller hele hjemmet. Klar til å nytes med familie og venner i påsken🐣💛🐣

Kokoskake med karamellisert glasur.

Ikke slutt med en god vane

Et lett snødekke møtte meg i stuevinduet i dag da jeg stod opp. Ikke det jeg ønsket meg mest en søndagsmorgen, men heller ikke overrasket, fordi vi skriver ennå mars, selv om klokken er stilt fram på sommertid.

Etter en powernapp på sofaen i ettermiddag, tittet sola fram, og jeg var rask til å ta på meg sko og yttertøy for å gå meg en tur. Med en podcast i ørene, og kald luft, var det bare til å dra opp hetta og begynne å gå.

Jeg går meg jo varm, men jeg passet på tempoet mitt. Her om dagen gikk jeg  meg utslitt, for å si det sånn. Det vil si, jeg måtte sette meg på en benk langs turen min, jeg var gjennomvarm og sliten da jeg kom hjem og måtte ha hjelp til å få av sko og jakke. Det høres jo nesten patetisk ut, men sant🤦‍♀️

Podcasten jeg hørte på handlet om trening. Men ikke av den vanlige sorten. Denne podcasten er av @Menopausebyanita. Virkelig både legende, oppmuntrende og informerende om trening i denne perioden av livet.
Det er så lett å la vær å ta den treningsøkten, eller den turen fordi man er sliten, kanskje sovet dårlig natten føre, eller man rett og slett kjenner på at kreftene ikke er til stede. Men ikke la vær. Da er det bedre og halvere lengden, løfte ti istede for tjue kilo og fem ganger i stede for ti. Men er du tom for krefter, så gi deg selv lov til å stå over en uke eller to, men gjør det bevisst.
Det handler om gode vaner. Trening er en god vane, som menopausebyanita sa, og det syntes jeg var så bra sagt.
Du har din form og jeg har min form. For meg er det runder i skog og mark som gjelder. Der for både lunger og muskler presset seg litt, frisk luft i ansiktet og roser i kinnene.


Joda, jeg tar en tur på spinningen innimellom, men om jeg ikke gjør det, er jeg like fornøyd med det jeg får gjort. Det er faktisk det viktigste; at det blir gjort og at man holder på den gode vanen det er. Så lykke til med det du gjør. Klapp deg selv på skulderen å si; godt nok! Det gjør jeg👍🏼☺️

Det er ikke så mye å plukke med seg hjem ennå, men blåbær ris er vakre på sin måte og gjør seg godt på kjøkkenbordet akkurat nå🫐🫐


Riktig god ny uke til deg og følg meg gjerne på  Instagram og Facebook 👩‍🏫

Røverkaffe

Kaffeduften fyller neseborene når jeg kommer hver tirsdag. Blide ansikter møter meg. Det er mye humor, men også alvor som ligger bak samtalene som går rundt jobben med veiing og pakking av kaffe, og ved lunsjbordet. Det er så givende og nye vennskap har oppstått.

En dag i uken jobber jeg som frivillig på Røverkaffe. Det klingende navnet er navnet på en kaffebar med eget brenneri og er et sosialt entreprenørskap i regi av Nettverk etter soning, et tiltak i Røde Kors.

Jeg påberoper meg ikke å vite mye om kaffi. For meg handler kaffi ofte om noe sosialt, men jeg kjenner nå, mer enn før,  om en kaffe er god, om den har stått lenge framme  i en glasskolbe eller om det er «bånnski» i en kanne🙃

Men altså; rundt høytider som jul og påske, blir kaffen på Røverkaffe oppkalt etter noen man kan assosiere den med. Som jul: Bad Santa og nå med påsken rundt døra: Barabbas. 

 


Så hvem var egentlig Barabbas?

I følge Matteus, Lukas og Johannes evangelium i Bibelen, står det at han satt i fengsel og blir beskrevet som en drapsmann.
Men den romerske guvernøren i Jerusalem, Pontius Pilatus, gav folkemengden valget om hvem de skulle korsfeste – Jesus eller Barabas. Barabas fortjente sin dom, det gjorde derimot ikke Jesus. Folket valgte Barabas og han gikk fri. Pontius Pilatus toet sine hender.

Men påskens budskap handler om død og oppstandelse og derfor feirer vi påsken fordi LIVET seiret.  Døden ble beseiret og livet er en gave vi har fått av Gud selv.

Påskens nybrente fantastisk gode kaffi hos Røverkaffe, har altså fått navnet Barabas. Har du lyst til smake på den? Det kan du få mulighet til.

Gå inn på bloggens fb-side➡️ Rommet Mitt- personlig blogg for mer informasjon🌼🌼

 

Mørket kan aldri overvinne lyset. Tunge dager vil alltid finnes for alle, men vennskap, en prat og en kaffikopp vil alltid være sterkere enn det tunge🧡🧡

 

Forberedt og klart

Lysten til å sette seg ned å skrive, var større enn lysten til å gå seg en ettermiddagstur i dag💻☺️

Dagen har vært nydelig, men kald. Mars på sitt beste, tenker jeg. Min mor, som har bursdag i mars, ble fortalt da hun var barn at da hun ble født, kom hun i en fisketegne. På den tiden var det ikke snakk om å fortelle barna hvordan man EGENTLIG ble til, så altså, en vinterdag i mars kom hun drivende til land i en fisketegne💨🐟🙃

Godt vi ikke er der, tenker jeg!

Men uansett, helg er helg og maten til kvelden er forberedt  og klar til å settes i ovnen om en stund. ALTTID koselig å gjøre det ekstra hyggelig en lørdagskveld.

Forberedt,  men ikke klart

De vakre vakre rosene jeg kjøpte her om dagen, fikk en brå død. Jeg bruke å sette roser og tulipaner ut på terrassen om natten. Slik holder de seg jo kjempelenge, men der feilberegnet jeg totalt hvor kaldt det egentlig var.
Da jeg tok dem inn om morgenen, var vannet blitt til is, og de hang med hode. Jeg skjønte at de ikke var til å redde.

En brå død for rosene

Så altså, mars er lune full på alle måter, selv om vi tenker at våren er kommet. Nå er det jo slik at våren er når døgnmiddeltemperaturen ligger mellom 0˚ og 10˚, så våren er faktisk ikke kommet riktig ennå❄️❄️

 

Ha en det riktig fint til neste gang og husk at jeg er på både Insta og Fb