Etter en liten tørkeperiode, hvor jeg ikke har skrevet på en god stund, helt uten inspirasjon, var det hyggelig å igjen sette seg ned med macén.
Etter en uke med store rygg-smerter hvor jeg har gått som en gammel krok og stått skjevt, var det deilig å kjenne at i dag var første dagen jeg kunne gjøre tilnærmet “normale” ting. Det er helt utrolig hvor satt ut man blir når ryggen ikke vil. Ryggen er jo den som holder oss oppe og som bærer oss, der vi går på bena. Utrykke “uten ryggrad” er beskrivende på så mange måter for hvordan vi kan både kjenne oss og føle oss fra tid til annen. Så tusen takk, ryggen min, for at vi sammen har blitt bedre og for at du fortsatt bærer meg💟
Høsten, med mørke sitt, er for alvor over oss, og det er første året at jeg virkelig kjenner at mørke kjennes tungt. Joda, det er veldig hyggelig med alle de tente lysene inne, men mørke har virkelig “tatt” meg denne gangen. Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde sluppet å stille klokka den timen tilbake. MEN, når det først er sånn, og det er det jo, så får jeg – og de som har det på samme måte – gjøre det beste ut av det på forskjellige måter. For meg kan det handle om å ha planer. Planlegge et besøk, et kino besøk, et konsert besøk, planlegge å lage noe ekstra en dag, planlegge å rydde i boden eller et annet sted osv osv. Planlegge små ting litt fram i tid og ikke nødvendigvis gjøre det den samme dagen jeg får tanken på det.
Lesestoff og håndarbeid hører definitivt med til høsten, men selv det har jeg ikke vært super inspirert til. Men da ryggen sa stopp for en ukes tid siden, hadde jeg ikke så mye valg. Håndarbeid ble ferdig, bøker ble lånt på biblioteket OG lest ut, og kaffen var aldri langt unna. Kanskje det var derfor ryggen gav beskjed om en liten pause, slik at det jeg egentlig er så gla´i, skulle få sin plass hos meg igjen? Kroppen sier i fra på sin helt egen måte, om vi hører etter💗
En dag tok jeg en kikk i noen album (du vet, det apparatet vi brukte å ta bilder med før, som vi måtte fremkalle og sette inn i album🙃) på leit etter noen bilder jeg hadde lyst til å ta med til min mor. Jeg hadde lyst til at vi sammen skulle se tilbake på da vi to arrangerte julemesse med våre egne ting. Hun sydde duker, løpere, gardinkappe og nydelige forklær, og jeg malte på taksten, rømme og smørbegere, melkekartong og lysestaker mm. Tjuetre år siden fant vi ut at det var. Utrolig gøy å se tilbake på. Min far sin skrivestue, som var på eiendommen deres, ble omgjort til julemesse med nisser, gløgg og pepperkaker. Og folk kom. Naboer, kollegaer og venner. En kjempegøy ting vi gjorde sammen og som vi mintes da jeg hadde med bildene til henne☺️
Minner er godt å ha. Noen minner er sorg, noen er glede, noen må håndteres med forsiktighet. Noen er lette å snakke om, andre vil man bevare i hjertet.
🌟❣️🌟
Så – uansett hvordan det er med deg, vil jeg ønske deg gode minner, gode drømmer og gode dager. Og husk: lyset er der alltid, det er bare litt mørkt akkurat nå..!
Følg meg gjerne på insta: Rommet Mitt og på fb: Rommet Mitt