Midt i butikken kom tårene

Wow – jammen er det tydelig at vi har stilt klokken en time tilbake. I skrivende stund er det helt mørkt, klokken er ca 17.30, og om noen uker er det mørkt halv fem. Ja ja, sånn er er det og sånn er høsten, og det er som jeg skrev på facebook at vi skaper selv lyset når mørket kommer tidligere og tidligere. Se gjerne her

Mørketiden er tung for mange, og om det er mørkt både ute OG inni deg, er det ikke vanskelig å forstå at det er en tung tid.

Julens forberedelser kommer snart som et hyggelig avbrekk. Det er alltid hyggelig å hente fram jule-kisten, skifte gardiner i kjøkkenvinduet og sette opp den sjuarmede lysestaken. Stemningen på kjøkkenet blir magisk, syntes jeg, og skulle det attpåtil snø ute, blir det liksom en perfekt ramme.

Julen handler mye om tradisjoner, og for meg har det vært en tradisjon å pynte kjøkkenet kvelden før første søndag i advent. Slik har det vært  siden jeg fikk mitt første hjem, og da guttene kom etter en stund, ble det enda viktigere å gjøre det samme år etter år. Tradisjoner er viktige, og de blir viktigere og viktigere.

Men det kan og bli stress. Jeg var i en butikk en gang, en nydelig gavebutikk, litt før jul. Jeg ble tatt av følelsen av at jeg ikke strakk til, at jeg ikke fikk kjøpt de gavene jeg skulle, at jeg ikke kom til å klare å leve opp til forventningene jeg hadde til meg selv. Jeg så så mye fint i den butikken, og alle jeg skulle kjøpe gaver til kom foran meg som store fjell – og midt i butikken begynte tårene å renne.

Heldigvis klarte jeg å hente meg inn og snakke meg selv til fornuft. Jeg senket forventningen til meg selv etter den opplevelsen, og nå handler forberedelser og innkjøp av gaver om kos og hygge.

Bilde er fra et par år siden på et kjøpesenter

Om jeg kjenner på noe annet, stopper jeg opp, fokuserer og går videre. Og det er også min oppmuntring til deg. Om du kjenner deg litt igjen – stopp opp, ta en kaffe eller hva du liker, sett deg ned og hvil deg litt. Ikke la forventningen bli for høye, men la kosen, gleden, julens budskap, godhet og vennlighet være første prioritert ♥️

 

Fra hjerte  

Salg fra hjerte

 

 

 

 

Vær selv grunnen til at du er glad i dag

Jeg har to favoritt dager – onsdag og fredag. Hvorfor det har blitt slik, vet jeg faktisk ikke, men det er bare noe med de to dagene..

Kjøkkenbordet har alltid tent lys på denne tiden

Kjøkkenet er favoritt rommet hjemme – til tross forat det trenger oppussing. Men for meg ligger ikke trivsel først og fremst i hvor nytt eller flott det er, men i sjel og varme. Med de to elementene på plass, kommer trivselen på plass…Men jeg gleder meg til nytt kjøkken når den tiden kommer..Og som jeg pleier å si i mange sammenhenger: det er en tid for alt.

Nøste slapper av uansett

 Jeg kom over et fint ordtak i en bok jeg leser for tiden: «bryteren til lyset er i mørke». Fint? Det er jo akkurat slik det er.

Før det blir lyst, er det mørkt,

og alle vet vel hvordan vi litt famlende leter etter lysbryteren på veggen innenfor døra som vi vet er der i et helt mørkt rom.

Sånn som litt i livet..når mørke fyller tankene, dagene og nettene, kan det være vanskelig å finne lysbryteren – som vi vet er der ett eller annet sted. Vi husker dager med lys, vi husker de lette og gode tankene og vi husker netter med søvn. Bryteren er der, men er litt vanskelig å finne akkurat nå fordi det er så mørkt. Ta deg tid til å lete etter den. Kanskje den er på samme plass som den alltid har vært?

Lykke til med å gjøre dagen din lys og fin, og husk at DU kan være grunnen til at du smiler i dag😊💯

Livets balansekunst

Sånn helt på tampen før jeg dra på jobb, vil jeg bare denne regntunge dagen ønske deg en GOD regntung dag – om det regner der du bor.

Regn i strie strømmer, som små bekker i veien – ja, det er høst – og jeg liker det🍁☔️

Har du tenk på at for å være i balanse i livet, må man faktisk vite hvordan det er å være i ubalanse? Det er ganske lett å gi råd som handler om å være i balanse, men hva vil det egentlig si? Vi har kanskje alle prøvd å balansere på en planke ol i lek som barn, og om du overfører det bilde til å være livet ditt, forstår du hvordan det er å være i ubalanse. Jeg husker som barn da vi i lek skulle balansere, at det var ikke lett, og vi lo av hverandre da vi falt av det vi balanserte på.

Å være i ubalanse i livet, er ingen lek, men ganske alvorlig. Det kan handle om så mye – sykdom, stress, søvnproblemer, ledd og muskel plager, fordøyelses problemer og mange andre ting. Dette er noe av det som kan få deg og meg i ubalanse.

Det er viktig å finne ut av hva som gjør at vi er i ubalanse i livet. Jeg tror ikke det er å lære seg kunsten det er å balansere. Bare tenk på dem som virkelig balanserer på liner over store høyder: det er en kunst, balansekunsten.

Men i livet generelt skal vi ikke lære oss den kunsten, men lære oss hvordan livet kan være i balanse, uten risikoen for å falle. Jeg tror det er mulig, men på lik linje med dem som balanserer på liner i store høyder, må det læres.

Finn ut hva som gjør at du ikke er i balanse, for når du gjør det, kommer balansen, og da har du har lært deg LIVETS balanse kunst.

 

sånn ser terrassen ut på høsten og vinteren. Etterhvert kommer det mere lys når vi nærmer oss desember.

Ha en flott dag 🧡🍂🧡

Jeg glemte å tro, men jeg mistet aldri troen min

Jeg er vokst opp i et kristent og godt hjem. Jeg har fått troen inn med morsmelken. Som voksen valgte jeg å holde fast ved barnetroen. For det er det det er – et valg – og mine to sønner er vokst opp med den samme troen, de har også fått den inn med morsmelken, men velger selv hva de vil gjøre med den.

Men glemte jeg noen gang å tro?

Men først må jeg bare fortelle deg om go´lukten som fyller hjemmet. Du kjenner den jo ikke, så jeg kan bare fortelle deg at i ovnen står en sitronkake, og den herlige friske lukten begynner å sive ut av ovnen. En stor rund form med nybakt sitronkake skal bli herlig å fortære denne helgen..tenker at is eller krem ved siden av vil gjøre susen😊

Det er liksom bare noen elementer jeg må ha når det er helg. Det er noe nybakt og helst friske blomster. Dette gjør jeg aller helst på fredag, men siden fredagen ble fylt med mye annet, rakk jeg altså ikke å gjøre det. Men du vet, det man ikke rekker i dag, kan man gjøre i morgen..Som tenkt, så gjort.

Nøste tar livet med ro – uansett

 

Men glemte jeg å tro? Jeg vet ihvertfall at jeg ikke glemte troen. Noen vil kanskje si at det er en selvmotsigende påstand, men for meg er det ikke det. Tvert i mot. På nyhetene blir vil bombadert med negativ informasjon. Stormaktene rasler med sablene, miljøkatastrofer fordi vi som skulle forvalte skaperverket ikke gjorde det, menneskenes ondskap mot hverandre..negative nyheter står i kø.

Det er kanskje ikke så rart at jeg – og kanskje du – glemte å tro.

Men jeg glemte ikke troen..den som gir meg trygghet når de dårlige nyhetene står i kø, den som minner meg om det som var så viktig for min mor og far da jeg var liten, den som jeg har gitt videre til mine barn. Og noe av det beste er at troen er ikke noe hokus-pokus og innviklede greier, nei, min tro er enkel og den krever ikke det jeg ikke klarer, fordi troen bærer meg med bena mine godt plantet på bakken, og ikke omvendt, som et svevende individ uten bakkekontakt♥️

God helg – og du, du finner meg på Facebook,  Instagram fra hjerte og Instagram salg fra hjerte 🌸👍🏽

Forskjellen på en god og dårlig dag

Det er de små tingene i livet som er med på å lage helheten og jeg sier det ofte: en liten detalj kan utgjøre hele forskjellen. Jeg er ganske detaljorientert, og vet du, en liten detalj kan gjøre forskjellen på at en dag som er tung og grå, blir lys og lett.

Små viktige detaljer kan være alt fra klær til interiør, fra borddekking til rengjøring og fra en god bok til en god serie.

Men dette er jo detaljer som angår det ytre og det som er synlig, men hva med detaljene inni deg? De som ikke er synlige?
Detaljer kan utgjøre forskjellen på om du har det bra med deg selv eller ikke. Kanskje det kan handle om den samtalen som aldri fant sted, som egentlig bare var en detalj i en større sammenheng, og som nå gnager i deg og blir til en byll som får vokse fritt? Eller var det alle de små tingene, som små dråper vann, som har fylt bøtta som nå straks renner over?

Tenk aldri at det har blitt for mye, men ta en ting om gangen og vær tålmodig. For om det ikke blir gjort, vil den neste detaljen, eller dråpen, være den som får bøtta til å renne over, og det vil egentlig ikke være dråpen sin skyld, men fordi bøtta allerede var full, var det den som fikk skylden. Det hadde nok ikke skjedd om hver detalj i livet var blitt tatt alvorlig, fordi det er detaljene skaper helheten og må til for å gjøre hjertet helt.

Vårt indre kan være som dette blikk stille vannet. Det skal bare en liten sten i det for å lage en krusning eller bølge. Om ikke bølgen får roet seg før neste sten blir kastet uti og før neste sten deretter blir kastet uti, vil det være bølger hele tiden. Og sånn er det med oss. Om ikke vi får snakket og bearbeidet det som gjør oss opprørte før neste dråpe kommer i vår indre bøtte, blir det aldri stille.

🧡🍁🧡🍁🧡

Tidligere i uka laget jeg eplemos av epler jeg fikk av kollega. Det er nesten flaut å si, men jeg har aldri viss at det var så enkelt å lage det. Derfor blir det tilslørte bondepiker i helgen. Det er kjempegodt, syntes jeg, og også det enkelt å lage. Krem, eplemos og strøkavring lagvis i en glass-skål. En fryd for både øyet og ganen 🙂

Stolt av hjemmelaget eplemos

Da vil jeg ønske deg en super helg med de viktige detaljene på både utsiden og innsiden – og husk: den kan gjøre en stor forskjell🍁🍄🍁