Bagatellene som kunne blitt store

Det klør i fingrene mine – i interiør-fingrene. Og det er en god ting. Forandring fryder, og er slettes ikke dumt. Inspirert av et stykke i favoritt-magasinet mitt, så jeg noen detaljer som også kunne passe inn hos meg. Men jeg trengte murstifter, og i esken med spiker av alle slag, korte, lange, tynne og tjukke, var det ikke en enste murstift jeg kunne bruke.

Så, som du kanskje skjønner, er prosjekt «murstift» et av mine ærend i dag.

 Noen ganger er det deilig at et problem faktisk ikke er et problem, men bare en bagatell som må fikses for å komme videre.

Og det er et fint perspektiv, syntes jeg – fordi noen ganger kan allikevel en bagatell være roten til problemet. Og da er det viktig å snakke sant og ærlig om hva det er. Det er lett å snakke om problemer, men noen ganger utelater man den lille viktige bagatellen.

Tenk på en bilmekaniker som må rette på en bagatell, forat hele bilen skal fungere slik den var tenkt, eller gartneren som må vanne forat blomsten ikke skal dø, eller på døra som bare trengte litt olje for å slutte å knirke. Det finnes masse eksempler på små bagateller som må vedlikeholdes for å fungere. Om ikke så blir det et problem som kan være mye vanskeligere å fikse. Bilen blir verre og verre og kostnaden blir større, gartnerens blomster dør, og døren knirker til nye høyder..

Noen ganger, vet du, kan en bagatell gjøre sitt til at man stopper opp og ikke kommer videre. Og da er det jo helt essensielt å finne ut av hva det egentlig handler om. Hva er det med problemet som gjør at en bagetall spolerer alt? 

 

Ofte ønsker vi ikke å finne ut av det. Vi feier det under teppe og lukker øynene. Det kan være for vondt å ta tak i det, det kan være for mye arbeid for å få løst det, det kan være for vanskelig å prate om. Det kan være all verdens grunner til at vi syntes det er bedre at det ligger under teppe. Og en konsekvens av dette er at det oppstår problemer som «bare» er bagateller, men bagatellene blir mange, og kan tilslutt bli større enn det opprinnelige problemet.

Jeg er sikker på at du kan kjenne deg igjen i noe av dette. Vi er mennesker og det oppstår ting i livet som er for vanskelig. Men det blir ikke borte, det ligger der under teppe, eller for å være mer konkret: det ligger der i kroppen et sted og tærer på deg.

Og med denne refleksjonen skal jeg ta fatt på dagen og blant annet få tak i murstifter til mitt lille prosjekt🙃

 

Følg meg gjerne på Fra hjerte

Kroppens eget morfin

Fredagsmorgen og om noen timer kan den herlige fredagsfølelsen senke seg.

En vakker tulipanbukett dominerer spisestuen, og forteller meg at når de tunge mørke vintermånedene er over, er det farger og nytt liv i naturen som venter.

For noen år siden fikk jeg denne vakre hjerteformen med tre små flasker i. Den får stå i gangen med konglekvister og stilker med roser.

Nøste – som han heter, fordi han var som et lite nøste da vi fikk han for litt over to år siden – tar livet med knusende ro. Tenk å ha så godt sovehjerte, uansett.. 🙂

Du har helt sikkert hørt om kroppens eget lykke hormon – endorfiner – også kalt kroppens eget morfin.

For å oppleve endorfinene i aktivitet, må du gjøre noe som utløser dem. For mange er det trening. Sånn trodde jeg lenge det var for meg og. Jeg trodde at da jeg satt på spinningsykkelen, svettet til høy musikk og til en instruk som måtte snakke enda høyere enn musikken for å bli hørt, ble mine endorfiner aktivisert.

Jeg angret aldri en spinning-time, men allikevel følte jeg det var et ork å dra til timen – og jeg reflekterte over dette med kroppens eget lykke hormon. Hadde jeg dette hormonet i det hele tatt? Jeg var liksom ikke over meg av glede etter timen, eller full av energi, for den sakskyld. Men jeg tenkte ikke så mye mer over dette, dro til treningen, og var glad jeg fikk gjenomført den – det var tross alt et ork.

Jeg fortalte en bekjent av meg at jeg ikke hadde kommet igang meg spinning siden sommeren i fjor, men at det var målet mitt nå på nyåret. Hun spurte meg ganske enkelt:  Har du lyst til å komme gang med det?

Og der og da forstod jeg at trening er nødt til å være lystbetont. Om det ikke er det, går vinningen opp i spinningen, bokstavlig talt 🙂

Jeg erkjente at jeg gjorde det mer for at jeg syntes jeg burde enn ønsket.

Da jeg samme kveld tok på meg jakke, lue, hansker og refleksvest, begynte å sykle og kjente den friske luften i ansiktet, var jeg ikke i tvil om at jeg hadde endorfiner i kroppen, jeg og 🙂

Jeg ble så rusa på dem, og jeg hadde sånn energi. Det var blitt helt mørk, det blåste motvinden, men når runden på tre kvarter var unnagjort, kunne jeg tatt runden en gang til.

Her lå altså hele forskjellen for meg. Sitte på en sykkel i en sal med høy musikk, svette sammen med mange andre og en instruktør..nei, takk, det er ikke lengre noe for meg. Jeg har funnet ut hva som trigger mine lykke-hormoner.

Har du? Ha en fantstisk helg 🙂

Min instagram-konto handler ikke om trening, men masse om gammelt og nytt interiør, interiør med sjel, og detaljer i interiøret som skaper helheten…Velkommen til å følge meg på Fra hjerte

Er det alt over?

Den koseligste, hyggeligste, varmeste og mest stemningsfulle tiden på året er over. Jeg begynner tidlig i desember med å fylle hjemmet vårt med lys, varme, pynt og god lukter.

Men ikke alle har dette som den fineste tiden på året. Og jeg også vet at i julen blir det triste, tristere, og det hyggelige, hyggeligere.

 

Desember over, og vi skriver 1.januar. Et helt nytt og ubrukt år ligger foran. Ikke vet jeg hva det kommer til å inneholde av gleder og sorger, men mer enn noen gang er det viktigste å holde om og av hverandre.

La kjærlighet, ærlighet og godhet være drivkraft i livet ditt. Vær god mot deg selv, ikke vær for streng mot deg selv, og ikke ha høyere krav til andre enn hva du kan leve opp til selv.

«Blott en dag, et øyeblikk a gangen…» er en kjent strofe på en vakker sang. Og det er veldig sant. Vi har bare en dag a gangen, morgen dagen kan vi planlegge, men om den blir som planlagt, ja, det vet vi ikke

Livet er sårbart og skjørt og vi har ingen tid å miste, og vi har ingen å miste.

Og med ordene under vil jeg ønske det alt godt – Og husk, ved å vise deg sårbar, kan det hende at hjelpen er like ved og nærmere enn du tror…

På instagram heter jeg Frahjerte Kanskje vi ses der? Der deler jeg min interesse for gammelt og nytt, ting og interiør med sjel og varme – og litt annet.

♥️♥️♥️