Jeg er nettopp ferdig med en bok, og når tårene triller, har forfatteren gjort en god jobb. En fantastisk formidlings evne som tok meg med inn i en gammel bokhandel, hvor brev veksling mellom to venninner fra fortiden var gjemt og kastet lys over gamle hemmeligheter. Jeg kunne virkelig kjenne atmosfæren og lukten av gamle bøker og den nye eierens kamp for å føre arven videre. 

Jeg skulle ønske at så mange flere så verdien av å lese. Jeg elsker å sitte på morgenene, før de andre står opp, å lese. Stille og rolig før dagen begynner med alt hva den måtte inneholde. Eller en pause midt på dagen – uten noen annen grunn enn at du er spent på neste kapittel. Det skaper en egen ro, det der, å lese. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 Det jeg leser må alltid ha rot i virkeligheten, slik at jeg kan sette meg inn i handlingen. Og boken jeg nettopp er ferdig med, hadde det. Ja, den hadde så rot i virkeligheten, at jeg kunne se for meg meg selv med min egen lille butikk 🙂 (forøvrig en gammel drøm – som faktisk ble mer levende etter denne boken) Beskrivelsen av den gamle bokhandelen “Blåfugel Bøker” i boken “God natt, June”, var en bokhandel full av hemmeligheter, skjulte skatter, overraskelser, glede, sorg og kjærlighet – i nå fortid og nåtid. Og å lese og oppdage hvorfor fortiden er viktig for nåtiden, gir en også mange personlige oppdagelser for eget liv. Kanskje det er noe ved deg du ikke helt forstår, en side ved deg, eller noe du elsker å gjøre. Hvem har du det etter, hvorfor er du slik, hva kommer det av? Fortiden kan avdekke mye, å gi mange svar.

Uten drømmer blir livet tomt og flatt. Kanskje drømmene aldri blir noe av – men hvem bestemmer det, tro?

En gammel sang sier det slik i en setning: “om det er drøm, så la meg få drømme….”

Jeg har funnet ut at drømmer alltid vil vekke til live nye drømmer. 

Jeg har selvfølgelig vært  på biblioteket i dag. Det gir en egne ro å gå og kikke, sette seg med et bord med et magasin, kjenne på stillheten som faktisk er på biblioteket, finne en ny bok å låne med seg hjem, eller en film. Muligheten der er så mange, og jeg har i hvertfall opplevd flere ganger hvor behjelpelige de er med å få tak i den boken jeg ønsker om de ikke har den inne selv. Etter kort tid kommer det en sms som forteller meg at boken jeg venter på, er kommet. 

Verdien av det skrevne ord må vi aldri miste. Alle bøker på nett i verden kan aldri erstatte opplevelsen av å ha en bok i hendene, fysisk bla om eller legge den fra seg. Det er min mening, i hvertfall !! Jeg husker utrolig mange fine lese stunder med mine to gutter, da de var små. Med en gutt i hver arm krok, satt vi der og leste. Lese stundene var viktig og en rolig og fin avslutning på dagen ♥

Jeg kan til og med huske jeg leste for min søster da vi var mindre. “Da Per var ku” Jeg var så lei av den boken mange ganger, men jeg angrer ikke på alle de gangene jeg leste den 🙂 Ja ja, minner er uansett gode å ha…

Ønsker deg en strålende helg, og takk for at du stakk innom og LESTE bloggen min i dag.. 

#bok #bibliotek #helg #drømmer

Gurimalla hvor sliten jeg ble i hode etter at jeg prøvde og “ordne” noe på telefon med et stort selskap til her om dagen. Det gjaldt nettet og tv`en vår. Ja, jeg vet at jeg kan ordne sånne ting på nettet, og det var også planen, men jeg måtte altså snakke med dem og i rettferdighetens navn, det står et telefonnummer der, så det skal altså være mulig å ringe

Først, etter flere tastevalg og venting, kommer jeg endelig igjenom,  etter at musikk jeg ikke liker en gang (heldigvis er smaken som baken) runget ut av telefonen og satte tålmodigheten min på en liten prøve. Da jeg kom igjennom og la fram det jeg hadde på hjerte, ble linjen brutt. Irritasjonen begynte å vokse. Og det er jo ganske dyrt å ringe disse selskapene, så jeg begynte å skrive en chat. Men hun anbefalte meg å ringe det nummeret jeg allerede hadde ringt (!!!) Tålmodigheten min  begynte her å sette meg på en liten prøve.

Jeg ringte opp igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Igjen mange tastevalg, igjen ventetid med musikk. Endelig svar – legger fram samme sak igjen, og etter en liten stund sier vedkomne at om ti minutters tid kunne jeg sjekke mailen min for videre informasjon og følge lenken som de sendte meg.

Jeg takket for hjelpen, og begynte å vente. Å vente, å vente. Etter førti minutter var tålmodigheten slutt og jeg ringte – igjen.

IGJEN nye tastevalg – ny grusom musikk (som føltes værre nå) og siden alt går langsommere med liten tålmodighet, virket det som jeg fikk svar etter en liten evighet.

Ny kundekonsulent, jeg legger fram saken IGJEN, at jeg venter på mailen som skulle ha kommet etter ti minutter, men at det NÅ hadde gått nesten en time. Han fant fram til saken (utrolig nok) og leste opp mailadressen, som jeg med en gang hørte inneholdt en feil. Den forrige kundebehandleren hadde notert ned mailadresse med en aldri så liten skrivefeil. Dette påpekte jeg, selvfølgelig, og med en liten latter i stemmen sa han at kollegaen hans sikkert hadde hatt mye å gjøre..grrr.. Men vipps, så ble alt ordnet MENS vi holdt linjen.

Jeg tenker på mange eldre, som skal prøve å henge med i dette digitaliserte sammfunnet hvor alt skal ordnes så greit på nett. Det er jo faktisk mange av den genersajonen som ikke har en pc engang, og som er helt overlatt til å ha noen som kan hjelpe dem. Så mange taste valg, så mange digitaliserte stemmer som forteller dem hva de skal gjøre. 

Verbal kommunikasjon kan aldri erstattes av en stemme som sier hvilke taster jeg må trykke på for å få hjelp med det jeg lurer på.

På mange måter beundrer jeg mine foreldres genersasjon som klarer å henge med på utviklingen. Mange av dem er allikevel helt avhengig av hjelp for å få utført de enkleste ting, nettopp fordi det skjer via nettet.

Men – uansett – jeg fikk ordnet det jeg skulle, og alle er fornøyde 🙂

Noe annet jeg er fornøyd med er at genseren min er ferdig. Har en del strikke bøker hjemme, og tidligere her på våren satte jeg i gang. På grunn av sommer og ferie har det tatt litt lengre tid enn vanlig, kanskje, men her er den altså…Nordkappkofta som jeg gjorde om til genser.. ♥

Ha en flott dag, og du vet hva de sier: Tålmodighet er en dyd – men alt med måte, spør du meg 😉

#høst #høstfarger #håndarbeid #kommunikasjon

Jeg forbereder meg – og høyre pekefinger og håndledd “verker”. Jeg kjenner jeg lever mens foredraget går fra hodet og hjerte og blir til på tastaturet 🙂 

Og når jeg kikker ut ser jeg høstens nydelige farger. Det er bare fantstisk, spør du meg. Jeg er utrolig glad i høsten. Alle er ikke det, det vet jeg, men det som er så fint er at om du har en annen mening om det, er det helt greit 🙂

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Den siste tiden har jeg jobbet med et foredrag jeg skal holde på frivillighet sentralen i Halden. Organisasjonen “Rommet Mitt-begynnelsen på veien videre” som jeg driver sammen med et team, skal for fjerde året på rad holde sitt årlige seminar/temakveld, med fokus på pårørende til rusavhengige. Det er åpent for alle og man må absolutt ikke relatere seg til rusavhengighet. Det er mange områder i livet hvor vi kan kjenne på at vi ikke lever selv, man eksisterer på andres premisser.

Jeg tenker også at det kan være aktuelt for dem som arbeider til daglig med mennesker på ulike måter, eller at du rett og slett bare har lyst til å få med deg en slik kveld med denne tematikken

Foredraget jeg jobber med, kommer ikke fordi jeg har en bachelor i faget “Livsglede i vanskelige livs situasjoner”, men fordi jeg her en bachelor i personlig erfaring – og det er en ganske stor forskjell. Fagkompetanse er bra og må også til – men jeg tror at personlige erfaringer om det man snakker om, er av stor verdi.

Jeg er jo en person som liker å gjøre det jeg gjør ordentlig – derfor er det ikke gjort i fullfart og lage et foredraget. Samtidig som jeg går inn i materien for å finne ut og formidle hvordan jeg fant tilbake livsgleden mens livet ennå var ganske vanskelig, så ønsker jeg å formidle at det er mulig.

Denne kvelden er åpen for alle og du kan lese mer om den her

Ønsker deg fortsatt fine og gode høstdager – nyt fargene. Blir man først oppmerksom på dem, er de virkelig et flott syn ♥

#høst #forberedelse 

Inspirert ♥

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Til hva og av hva? 

Tja, hva er det som inspirerer meg, tro?

I dag har det vært blant annet vært cafebesøk med venninne, og en tur innom “godtebutikken” – også kalt Vintage Living.  En flott butikk midt i en ellers rolig gågate.

Jeg har BLITT inspirert til å gå et skritt videre med en drøm, og jeg har FÅTT inspirasjon til å fortsette med det jeg allerede holder på med. Noen ganger trenger man det. Noen ganger trenger man bare rett og slett litt oppmuntring til å fortsette på veien videre. 

Å se og bli sett er to viktige ting i et menneske sitt liv. Det gjelder uansett hvem man er og hva man gjør. For at livet skal ha kvalitet, trenger vi å kjenne at vi betyr noe for noe og noen. 

Bare et lite ekstra hyggelig ord til oppmuntring.

Det koster så lite, og gir så mye igjen

Ukene går fort og det nærmer seg helg igjen – og jeg ønsker deg en GOD helg, hvor du enn er, og hva du enn gjør ♥♥

#interiør 

En virkelig rolig og avslappende søndag går mot slutten. Med joggebukser på i hele dag, har været vekslet mellom sol og regn. Vi skulle til å ta på oss skoene her hjemme for å ta en tur ut, men da det begynte å regne kjempe mye, trakk mannen min seg fra turen, for han liker IKKE regn. Men jeg elsker å gå i regnet, så det passet perfekt og ta regnjakken på for å gå ut 🙂 

Men det gikk ikke mange minuttene før det stoppet å regne og solen kom fram. Regn jakken ble alt for varm og klam, men jeg nøt de deilige varme solstrålene der jeg gikk langs vannet i det vakre terrenget, ikke så langt fra de vi bor. Solen glitret i vannet og det ene vakre motivet etter det andre dukker opp.

Da jeg kom hjem fikk jeg endelig sortert litt i bildene jeg har på pc`en. Det er noe jeg har tenkt jeg skulle gjør i lang tid. Jeg liker å ting i systemer, så det at bildene mer og mindre har ligget om hverandre på pc`en, har jeg lenge tenkt jeg skulle gjøre noe med. Så i dag var det altså dags for å gjøre det. Bilder fra ferier ble omhyggelig lagt i mapper med hvor og når. En egen mappe til alle bildene vi har etter vår kjære hund, Targo, fikk en egen mappe, og en mappe med bare naturbilder. Jeg elsker orden, og nå er det mye orden i de sakene 🙂

Jeg liker å ha en bok å lese i, og kjærlighets romaner ispedd spenning og en litt overraskende slutt, som veksler mellom fortid og nåtid, er det jeg liker beste. Så da ryddingen på pc` var ferdig, la jeg meg på sofaen for å lese. Og noen bøker har den evnen at de “fanger” deg fullstendig. Uansett hvor trøtt du blir, må du bare lese ett kapittel til. Sånn er det med denne boken. 

Da jeg hadde lest vel og lenge og mannen min hadde holdt på med sitt, bestilte vi pizza og satte på en spennende thriller film vi ikke hadde sett. Jeg er litt forsiktig med hva jeg ser av filmer, men guri malla så spennende den var. Jeg tok meg i å sitte med skuldrene opp under ørene mens jeg ventet på at han skulle bli reddet av helikopteret som fløy så lavt det kunne for å få tak i han – kort fortalt. 

Apropo høst bilder – jeg håper du legger merke til hvor nydelig det er i naturen på denne tiden. Det er som den med alle sine farger takker for i år, før den går i dvale for igjen gjøre seg klar til neste vår. Litt sånn skulle det ha vært med oss også. Vi kan med fordel være litt flinkere til trekke oss tilbake innimellom, for å samle krefter til dagen som måtte møte oss.

En lat, men allikevel meningsfylt søndag, går mot kveld, og er det noen dager man kan være late så må det vel være en søndag. I morgen blir ikke slik. God ny uke til deg, og takk for at du stakk innom å leste♥

#søndag #høst #bilder #livet #naturen

♥♥

Det er så mye som skjer for tiden, og jeg prøver å henge med. Det er mye man har lyst til, men da kommer prioriterings faktoren inn i bilde – og den er ganske viktig.

Prioriteringer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Like viktig for oss alle, og det behøver ikke ha sammenheng med at man har så UTROLIG mye å gjøre, men rett og slett hva man skal bruke energien, eller kreftene, på.

Når jeg gjør noe, ønsker jeg å gjøre det helt og riktig. Jeg går nok all in der hvor jeg kjenner at jeg spiller på lag med meg selv – men det kan og bli for mye. Kreftene vil til slutt dabbe av om man ikke passer på. Man er nødt til å ha positivt påfyll. Og hvem har ansvaret for å gi deg det? Omgivelsene eller deg selv?

Selvfølgelig deg selv – meg selv. For at jeg skal fungere, er jeg mitt største ansvar. Og når jeg det gjør, har jeg det jeg trenger for å være der for andre.

Så blir det opp til meg, da,og deg, å ta i bruk de ressursene man omgir seg med. Og hva må til for å få påfyll, for å få energien tilbake? Det vet man jo ofte best selv. Vi har alle våre måter å tilegne oss det gode på – psykisk og fysisk. 

Sønnen min er yrkes sjafør og kjører “stor” bil. Han kjører mange og lange turer i landet vårt. Opplever fireårstider på en og samme tur, vakker natur, flotte soloppganger og nedganger, bratte fjellsider, smale veier og brede motorveier. Midt oppi alt det ansvaret han har med kjøring, levering til riktig tidspunkt og både sure og blide mennesker som venter på leveransene, sender han et vakkert natur øyeblikk til meg. 

Noen ganger skal det ikke mer til.  Jeg er “enkel” og glede og er ikke kravstor

 Jeg tror det er gode egenskaper 🙂

Du har hørt om dråpen som fikk begeret til å flyte over? Det er jo ikke sikkert at det var dråpen sin skyld, men begeret var allerede så fult at det skulle bare en dråpe til før det rant over. Det var egentlig ikke plass til noe mer i det begeret, for når ikke begeret blir tømt med jevne mellom rom, fylles det jo opp av dråper, og så blir det den siste dråpen som gjør at det renner over. Og det var kanskje ikke en stor dråpe en gang..! 🙂 Og sånn er det med oss mennesker også. Det er plass til mye på vår indre harddisk, men den vil til slutt kræsje på grunn av for tøff behandling – den vil til slutt ikke fungere lengre. Den må behandles riktig for å vare lenge. Sånn som med oss mennesker.

Jeg kommer nok alltid til å gå all in for det jeg tror på og brenner for – men ikke på BEKOSTNING av egen energi og prioriteringer. Man vet selv når strikken nærmer seg bristepunktet, og da gjelder det å gi litt etter. For alle som har dratt en strikk for langt, vet at det verken er godt eller bra!!

Takk for at du stakk innom og leste tirsdags refleksjoner – og alt godt til deg.

♥♥