Jeg var i rydde-modus.

Den følelsen, vet du, når du ser deg rundt og kjenner at NÅ skal det ryddes.

Ting som står og samler støv, som ikke har vært brukt på lenge og som med ett er gode kandidater til å få et nytt hjem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hos oss var det en liten gitar-forsterker.

Men mannen min ville jo beholde den, så hva gjør man da?

Vel.. if you can`t beat them, join them😊

I stede for å bruke mange argumenter om hvorfor den skulle få et nytt hjem, begynte jeg å se på den med litt andre øyne. I stede for å stå bortgjemt i en krok, under arbeidsbordet til mannen, kunne jeg kanskje heller gjøre den til en del av hjemmet?

Som tenkt, så gjort. Jeg tørket støv av den, fant fram de gamle skolestene, satte det hele ved siden av den gamle hollandkrukken – den jeg fant da vi ryddet etter min kjære sønn som døde fra meg.

Jeg har alltid vært glad i den. Den bærer med seg sin egen historie og minner om han, samtidig som den har fått nytt liv her hjemme hos oss.

Så slo det meg, der jeg kikket på hvordan jeg hadde satt forsterkeren ved siden av krukken; han spilte jo også gitar og hadde forsterker🎸

Kanskje det var nettopp derfor dette lille hjørnet i stua traff meg litt ekstra, for noen ganger setter vi sammen ting uten å tenke noe spesielt over det, for så å oppdage at tingene forteller jo en historie i sammen.

Om mennesker, minner, livet som var – og om livet som fortsatt går videre💙

Så da var det jo like greit at forsterkeren fortsatt fikk bo her hjemme, for if you can`t beat them, join them 🥰

Om du har lyst til å se litt mer av Rommet Mitt, kan du klikke her

I dag har jeg gått litt sånn “gone whit the flow”.

Med andre ord;  ingen konkrete planer og ingen liste over gjøremål.

Bare kjent etter hva jeg hadde lyst til, før jeg i det hele tatt hadde tanke på noe.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bare latt dagen bli til underveis – egentlig litt luksus, det der.

Da jeg satt med en kaffe og et magasin ved kjøkkenbordet, fikk jeg se et bilde av en gulrotkake – og mer skulle det ikke til for å inspirere meg. Alle ingrediensene hadde jeg, og oppskriften var til og med magevennlig. Et ekstra pluss der, altså.

Så nå fyller duften av kake hjemmet, og jeg venter på at den skal bli kald nok til at jeg kan legge den deilige ostetoppingen på.

Mens jeg holdt på med dette i dag, ble jeg på nytt inspirert da jeg så en bruksting som ble brukt på en annen måte enn det opprinnelige. Og det er jo hele “greia” med gjenbruk; brukte ting på en annen måte enn opprinnelig.

Men først må jeg finne den. Så nå er jakten i gang neste gang jeg er innom en gjenbruksbutikk♻️

Kanskje vi alle kunne trenge flere slike dager som jeg har hatt i dag; dager hvor ikke alt er planlagt på forhånd, bake en kake fordi man fikk lyst, og få en ide fordi tankene får litt ro.

Det kan være noe fint i det å ikke alltid vite hva dagen skal inneholde – bare “gå litt med flowen”

Og hvem vet – kanskje jeg finner akkurat det jeg ser etter en av de nærmeste dagene😍

*****************************************

 På fb kan du følge  Rommet Mitt – gammelt, slitt og noe nytt

♻️💙📖

Det er en varm dag i august. Sommeren har ikke sluppet taket, men noe er likevel i endring.

På stien går jeg med tanker om mangt og meget. Over meg, der på stien, er himmelen grønn. Ikke egentlig, selvfølgelig, men de høye trærne med sine trekroner, ligger som et grønt tak over meg, og jeg kan høre vinden suse der oppe.

Men den når meg ikke. Jeg kan bare høre den.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mellom bladene kan jeg skimte solen. Den er klar til å skinne for meg og på meg. Jeg må bare gå litt videre. Når jeg begynner på bakken åpner det seg opp litt og litt. Det grønne taket over meg blir mindre, og himmelen begynner å vise seg. Den blå himmelen.

Vi mennesker tror ofte at det vi ser akkurat nå, er hele bilde. Midt i det vanskelige, kan det være vanskelig å se forbi trekronene. Men det er vel nettopp da vi bare må fortsette å gå, er det ikke?

Vi vet ikke alltid hvor veien fører, men jeg kan stole på at jeg ikke går alene. Fordi fredsfyrsten Jesus Kristus går med.

Det er det Han er for meg; fredsfyrsten.

Han har ikke lovet at livet skal være uten uro, sorg eller tunge dager. Men Han minner meg på at jeg kan komme med hele hjertet mitt til Ham.

Så går jeg videre, opp bakken, og ser solen mellom alle trærne bli klarere og klarere. Har omstendighetene endret seg?

Nei, det er bare utsikten.

Sånn som livet er noen ganger; vi kan gå så lenge under de grønne trekronene at vi  glemmer at den blå himmelen faktisk er der.

Den er det og vil alltid være der.

Så får det urolige hjertet hvile litt, og jeg får holde fast i fredsfyrsten på en varm august dag – og også alle de andre dagene når himmelen kanskje føles litt langt borte ♥

**************************************************

Om du har lyst til å se litt mer av bloggen min, kan du følge den: her

Her om dagen tok jeg meg en tur på byens konditori – alene. Bare meg, kaffen og tiden.

Det er kjempe hyggelige å gå med venninne på cafe, men det er også fint å sette seg ned alene.

Ingen avtale, ingen ting som jeg må rekke.

Bare sitte litt, se på dem som går forbi utenfor vinduet og la tankene få vandre.

En liten pause som jeg tror alle trenger innimellom.

Her om dagen gjorde jeg også et lite brukfunn. En nydelig oljelampe i vintage stil. Ikke for stor og ikke for liten. Helt perfekt i kjøkken vinduet.

Jeg blir litt nysgjerrig på hvor denne lampen har vært før – skulle gjerne hørt historien – som sikkert er lang. Den har  ihvertfall lyst opp mange rom.

Men nå er den hos meg ♥

Sånn er det med oss mennesker også; vi bærer med oss vår historie.

Noe er vakkert, noe er slitt, noe gjør vondt og noe har blitt til på veien. Og summen av alt gjør oss til den vi er.

♥

August er en spesiell måned for meg. En av dagene nå ville min elskede sønn han ha fylt 36 år. Det rakk han ikke.

Men noe av det sterkeste jeg sitter igjen med, er hvor flink han var til å sette ord på kjærligheten han hadde til meg.

Små enkle ord, men samtidig så store;

“jeg er veldig glad i deg, mamma”

“Så flink du er, mamma”

“Jeg er stolt av dem, mamma”

Ord som aldri blir glemt, men gjemt i hjertet, så uendelige verdifulle.

En bursdag fikk jeg en gave fra han. Tre små vakre krukker. De står på kjøkken hylla som en påminnelse, ikke bare om han, men at han visste at disse tre krukkene vil passe hjemme hos mamma.

Det er også en form for kjærlighet.

De er han.

Og kanskje ser jeg litt ekstra på krukkene akkurat nå i august. Livet stoppet da han var 34.

Jeg så takknemlig for ordene hans, for gavene hans, for tingene som minner meg om han, for alle bildene – og jeg er så takknemlig for at jeg fikk være mammaen hans ♥

Den spesielle kjærligheten vil jeg alltid bære med meg ♥

På gjensyn, skatten min ♥

*****************************************

Om du liker det jeg skriver, er du hjertelig velkommen inn i fb-gruppen Rommet Mitt, gammelt, slitt og noe nytt

August – siste sommer måned – har banket på hos oss. Med sin lille påminnelse om at høsten kommer snart, kan vi ennå få mange fine dager med sol og varme. Det skal jeg nyte hvert øyeblikk av, selv om man nå er tilbake til hverdagen med alt det den inneholder av jobb og gjøremål.

Siden vi ikke har – som nevnt tidligere –  veranda i år pga rehabilitering i borettslaget, tok jeg med meg en stol, kaffi, mat og lesestoff og satte meg ute i det naturskjønne området vi har her vi bor. En skikkelig herlig forimddagsstund hvor augustsolen fikk gi meg av sine stråler og varme.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men det jeg hadde lyst til å dele med deg denne gangen er at det er jo ingen hemmelighet at jeg har forkjærlighet for gamle ting med “sjel” Jeg elsker å gjøre små forandringer i hjemmet. Og små forandringer, som vi vet, kan gi store endringer.

Denne hylla på kjøkkenet betyr litt ekstra for meg. Selve hylla har jeg fra min mor, men på den stor det  blant annet tre små krukker i et nydelig mønster i blått.

De fikk jeg til en bursdag en gang av min kjære sønn, som jeg mistet i oktober 2024.

Han visst akkurat hvilken stil jeg likte, og bommet ikke når han kjøpte gaver til meg.

Gaven er jo derfor mye mer enn bare tre vakre krukker. De er tre små påminnelser om han og den kjærligheten han gav og viste.

Kjøkkenhylla en er miks av gammelt, slitte og noe nye nytt. Hver ting har sin historie. Noen kjenner jeg til, andre ikke, men på grunn av de tre små krukkene, er denne hylla på kjøkkenet et av de kjæreste stedene i hjemmet.

Har du et slikt sted i hjemmet ditt, du og?