Livet og døden

Skille på liv og død er marginalt. Blir det livet eller døden? 

Da legen på legevakten sa han var svært syk og måtte videre til sykehuset, skulle jeg kjøre etter ambulansen. Det gav jeg opp, for blålysene ble satt på. Jeg visste ikke utfallet – bare noe av alvoret.

Framme på akutt mottaket ble jeg tatt i mot av en sykepleier som viste meg veien videre til der sønnen min ble tatt i mot av leger og sykepleiere, som var i fult beredskap for å ta seg av han. 

Feberen steg, blodtrykket falt, venefloner ble satt inn, væske av ulike slag ble tilført den altfor tynne og slitne kroppen..

Bilder ble tatt, prøver ble tatt, blod ble tappet og han ble etter de første viktige analysene av situasjonen, lagt på overvåknings avdelingen.

Et mørk og rolig rom med en sykepleier der de eneste lydene var pipingen av apparater som viste feber, blodtrykk, puls, hjerteslag ol.

Jeg var i ferd med å miste han – og da ville jeg bare være der – holde hånden, se på han..

At vi var sammen denne ettermiddagen – jeg, han og hans bror, var nok ikke en tilfeldighet. Det ser jeg. Vi hadde avtale om og møtes på cafe da hodesmertene kom som kastet på han. Hele kroppen krympet seg i smerte.

Jeg kjørte han hjem, ble han med inn. Krumbøyd gikk han inn på badet og kastet opp. Og som da han var liten gutt holdt jeg også nå håret hans borte fra å falle ned i ansiktet. En typisk ting en mor gjør. 

Inne på sofaen begynte han å fryse unormalt og ble mer og mer borte for meg.

Jeg ringte 113, og i noen sekunder mens jeg ventet på svar, var jeg redd for å ikke bli tatt på alvor siden jeg ikke kunne komme utenom å si noe om at han var rusavhengig. Jeg forklarte situasjonen, og ambulansen kom på ett minutt – bokstavlig talt.

Jeg vet han ikke hadde levd i dag om vi ikke hadde vært sammen. Det stod om livet til det kjæreste jeg har.

Skillet mellom livet og døden er så lite, og allikevel den helt store forskjellen.

Det har vært unntakstilstand i livet mitt den siste tiden. Jeg har vært som en bjørnemamma med unger – og vi vet hvordan en binne er når noe truer ungene hennes.

Jeg har bare hatt ett behov, og det har vært å være nær han. Ingenting annet har betydd noe. Skulle jeg miste han, skulle jeg være der når det skjedde.

Jeg har kommet tidlig til sykehuset, sittet og sett på han, kikket på skjermene med sine kurver som går opp og ned, holdt hånden, hvisket navnet hans, vasket ansiktet og hendene hans, passet på at dyne har vært godt rundt han, kjent på pannen, strøket han over håret og grått.

En ung kropp som sa stopp, som ikke greide mer – men som lever.

Han lever. Og jeg er takknemlig forat livet seiret denne gangen ♥ Min elskede skatt..

 

#livet #døden #mamma #familie

 

På med bikinien og nyt…

Det er ikke det at jeg har så mye på hjerte, og det er vel det kjedeligste man kan åpne et innlegg med, om man ønsker lesere. MEN det er en fantastisk sommer dag – og DET hadde lyst til å si noe om.

Jeg er på stranden, sola varmer og bikinien er på for første gang i år.

Vi skulle ha vært på Kreta nå, men måtte avbestille på grunn av sykdom, derfor er det ekstra godt at vi har det så varmt og deilig her hjemme.

Selv om noen dager oppleves tyngre enn andre, er det allikevel alltid noe å glede seg over hver dag. Slik tenker jeg – og akkurat nå nytes den på stranden. 

Håper du har en strålende dag – med eller uten sol..!

 

 

#sol #varme #sommer 

 

Avmakt

Der kom den igjen – denne følelsen av avmakt. At jeg kjemper mot noe jeg ikke kan vinne over – fordi når alt kommer til alt, er det ikke min kamp, men jeg er en hjelpeløs tilskuer.

Rus.

Men det er også min kamp, fordi det er mitt kjøtt og blod som er fanget. Det er min kamp mot virkeligheten – men hvor lenge vil den vare, denne kampen mot virkeligheten? Det vet man ikke..og det er også det som er vanskelig..vil det ta slutt, og på hvilken måte vil det ta slutt?

Det gjør vondt langt inn i hjerteroten å være vitne til. 

Så blir jeg fylt av sinne over noe som er større enn meg selv, jeg blir fylt av hat når jeg vet at jeg er maktesløs overfor rusen, jeg blir fylt av ufattelig morskjærlighet når jeg vet jeg kan miste han.

Men dette tar ikke rusen hensyn til.

Den har fått det akkurat som den vil. Kontrollen, avhengigheten, ødeleggelsen av et liv. Den har ikke gjort NOE som er bra og jeg har ikke ETT godt ord å si om den.

Fordi det er mitt kjøtt og blod, en sønn og en bror.

Sol, varme og glade mennesker.

Solen og varmen er lik for alle, men ikke alle er glade og ikke alle ler. Ingen er bare det du ser. Kanskje du tror det, men slik er det ikke. 

Erkjennelsen av avmakt overfor noe som er større enn meg selv, er en prosess i seg selv. Og jeg har erkjent det for lenge siden – men kampen er der allikevel.

 

 

 

 

#rus #familie #kjærlighet

 

 

Fra benken i parken..

Den beste tiden er nå ♥ Er det alltid slik? Jeg har nettopp vært i begravelsen til en ung mann – like gammel som min egen sønn. Jeg tror ikke den beste tiden er nå for de etterlatte.

Men uansett så er tiden nå, den går ubønnhørlig videre, og noen vil alltid oppleve noe vondt, noe vanskelig, noe tøft, en sorg eller en glede. Akkurat nå.

Noen ganger kommer livet tett på, og vi er uansett en del av det, fordi vi er en del av tiden.

Min yngste sønn kom på overraskende frokost besøk her om dagen. De små gledene i livet, som har så mye å si. 

Vi måtte avbestille Kreta tur vår som snart skulle ha vært, etter at mannen min måtte ta ct bilde av sin venstre lunge. Der var det noe som ikke var som det skulle.

Vi er en del av livet.

Et “ordtak” sier noe sånn som at hele uken venter vi på fredag, hele høste og vinteren venter vi på våren og sommeren, og hele livet venter vi på lykken.

Hva med å slutte å vente og heller stoppe opp å ta dagen i dag? Nettopp fordi at tiden er tiden, den verken kommer eller går, den er NÅ.

 

Det skal ikke mye sol og varme til før jeg begynner å plante ut i krukker og kar. Verandaen er ikke så veldig stor, men du verden hvor mye jeg får plass til uten at det blir for mye eller for trangt. Hver dag er det en glede å kikke ut av veranda døren, se på det som skal gro seg stort og vakkert, og nyte det….

Alt godt til deg, kjære leser ♥

#blomster #vår #tiden #bilder

Jeg har fått svarene

Sterke historier i sanger ♥ Det fikk jeg og min eldste sønn oppleve på konsert i går. Gratis billetter av en oppmerksom venninne gav oss en flott opplevelse på selveste 1.mai, men også sterke inntrykk. Rusmisbrukeres historier omformulert i sanger med vakre melodier og arrangement. Tekstforfatteren hadde jobbet tett på misbrukere, kommet innpå livet deres, og laget sanger av det. 

Livet, ja, hva er det som gjør at en vokser opp i kjærlige omgivelser og en annen blir slått så kraftig av sin far som femåring med en beltespenne, at han måtte på sykehuset for å få fjernet den? Dette var en av de historiene som var blitt til en sang. Det gjorde inntrykk på meg. 

Hva er det som gjør at noen prøver hasj, mens en annen skyr det som pesten? Hva er det som gjør at en blir dradd mot rusens helvete, mens en annen ikke gjør det?

Marginene i livet er små. To brødre. Samme foreldre. Samme oppvekst. En rusavhengig, en ikke. Begge samme forutsetninger for å nå sine mål. Mine gutter, mine sønner – elsket over alt på jord.

Livet er bare livet, kanskje. Ikke alltid det finnes en forklaring, og ikke alltid man behøver noen forklaring. Det er som det er, og jeg, som mamma, har lett etter en forklaring, gått i meg selv, lett i omstendigheter – og på mange måter har jeg fått de svarene jeg trengte – men hva hjelper det? Det endrer ikke noe på det som har vært. Det er som det er.

Men det vil gå den riktige veien, det vet jeg nå, for med så mange talenter vet jeg han vil lykkes, og med så mange tøffe opplevelser i livet, kan man ikke annet enn å komme seg sterk ut av det ♥

#livet #relasjoner