Ha det bra og velkommen

Et enkelt innlegg fra meg denne siste dagen i 2018. En liten refleksjon med ønske om godt nytt år til alle dere som leser blogg-innleggene mine, som gir meg inspirasjon til å fortsette og til alle dere som sender hyggelige og varme tilbakemeldinger. Dere er gull verdt ♥

Men mest av alt vil jeg si godt nytt år til deg som, sliter, som er syk, som ikke ser noen løsning, som er ensom, som er redd og fortvilet. 

Til deg som er alene med tunge tanker, som går med tanker om å gjøre slutt på alt, til deg som kjenner på urettferdighet. Til deg som har opplevd brutte relasjoner og forhold, som sliter hver dag med å få endene til å møtes.

Det er så mye som kan ramses opp, og alle har nok noe de på en eller annen måte kan kjenne seg i gjen i. 

Kanskje du har vært i en håpløs situasjon som løste seg og livet ble godt å leve. Kanskje de tunge tankene du en gang hadde, ble løst ved en samtale eller annen form for hjelp. Kanskje angsten og redselen du en gang kjente på, ble borte fordi du fikk mot og hjelp til å snakke om det.

Jeg ønsker oss alle alt godt for det nye året, og må håp og kjærlighet følge deg inn i det nye året.

Skulle jeg ha noen nyttårsforsetter, så må det være og bekymre meg mindre og le mer. Jeg ønsker å gjøre mer av de ting som gjør meg glad, sammen med de som som betyr noe for meg, men også med dem som JEG betyr noe for..♥

Og sist men ikke minst: mitt favoritt uttrykk…Gud velsigne oss alle sammen..!

En ambulanse og musikk i ørene

Herlig å bruke en stille og rolig 1.juledag i sofaen å skrive litt. Det klør alltid litt i fingrene etter å skrive når det har gått noen dager siden siste innlegg.

Håper du har gode og fredfulle dager, denne høytiden. 

Jeg gikk en tur langs en ganske trafikkert vei her på lille julaften. Jeg går ofte med musikk i ørene, og også da, men allikevel gikk jeg i egne tanker og reflekterer over stort og smått. Denne veistrekningen er en tofeltsvei, og jeg får brått øye på en ambulanse som kommer med sirenene på og i full fart. Alle bilene svinger inn på høyre felt slik at ambulansen kommer uhindret fram.

Brått blir jeg satt tilbake til i sommer.

Min eldste sønn. Vi var på konditori, jeg, han og hans bror. Han blir brått syk. Vi kjører hjem og jeg blir han med inn. Legger seg på sofaen og blir borte for meg. Jeg får knapt kontakt. Ringer 113, forklarer, forteller kort om hans rusavhengighet. Vi kommer, sa damen i andre enden. Det gikk ikke mer enn fem minutter. Inn på legevakten, og videre til sykehuset. Jeg skulle følge etter med min bil, men gav opp da sirenen og blålysene ble satt på.

Mens jeg går turen min og så hvor fort denne ambulansen faktisk kjørte, tenkte jeg tilbake. Tårene begynte å renne, der jeg gikk med musikken i ørene. Jeg så ennå en gang alvoret i at det ikke er en selvfølge at han lever i dag.

Min yngste sønn. Han kom innom oss på julaften før han skulle til sin far. Vi satt ved kjøkkenbordet og pratet om løst og fast. Julen er en følsom tid for meg av ulike årsaker, og da jeg sa til han at jeg håper du vet hvor glad jeg er i deg, rant tårene – igjen. “Ja, jeg vet det”

Jeg elsker min lille familie så høyt, og de er det viktigste i livet mitt. Takk, Tor Åge, Christian, Nicolai og Christine, min mor, som snart blir oldermor til mitt første barnebarn…♥ takknemlig..

Julen er miraklenes tid, fordi julen er et mirakel. Himmelen møtte jorden gjenom barnet i krybben, og i dag kjenner jeg på takknemlighet.

 

Alt godt til deg…!

 

 

Til min kjære sønn

Så er dagen her – igjen. Ett år går så fort, og jo eldre man blir, jo fortere føles det som det går. Men tiden er tiden – det går hverken fortere eller senere enn før.

26 år i dag. Sju dager før jeg hadde termin meldte du din ankomst – og glad ble jeg, sånn midt oppi julen. 

Og tenk, nå skal du selv bli pappa, og jeg skal bli farmor. 

Vi gleder oss så sammen med deg og din Christine. 

Et nytt kapittel i livet ditt begynner. Snart er det ikke bare deg selv, eller bare dere to. Snart kommer et lite barn som er helt avhengig av deres omsorg og kjærlighet. Mye handler om mor og barn, men at det å vente på å bli pappa kan være overveldende, er jeg sikker på. 

Du kommer til å være en fantastisk pappa. Og med omsorg og kjærlighet, visdom og forstand, kommer til være hans store forbilde og den han ser opp til. Og det igjen forplikter. Før han tar sine egne valg i livet, er det du som har alle muligheter til å vise han veien mot gode og sunne valg. Til å gi han gode og trygge verdier i livet – som han senere i livet vil huske som noe godt og som gav han trygghet og selvtillit til å stå opp for seg selv og til å gjøre det rette. 

Men heldigvis vokser man med oppgaven som foreldre. Og aller først skal du feires og det vet jeg din kjære sørger godt for.

Jobben som yrkessjåfør er du god og pliktoppfyllende i. Og å begynne på jobb i 03.30 tiden er ikke uvanlig og lange turer dom krever overnatting i bilen, er ikke uvanlig. 

Dine mange flotte tatoveringer har også smittet meg litt, og et par gavekort fra deg til jul og bursdag, har gjort sitt til at jeg føler meg litt kul og litt tøff som tørte å prøve den første gangen. Og nå er både du og din brors navn festet på armen min for evig og alltid

Jeg er ufattelig glad i deg, kjære Nico, og din omsorg for meg har rørt meg mange ganger. Du bruker ikke store ord, men det du ikke sier, tar du det igjen i handling♥

Gratulere så mye med 26 år, og Guds velsignelse med glede og fred over denne dagen og alle dager, vil jeg også gi deg♥

 

#pappa #mamma #sønn #familie #kjærlighet

Julefred og julefryd

Så er det denne tiden igjen. Midten av desember. Den tiden på året da det hyggelige blir enda hyggeligere. Det koselige blir enda koseligere. Gode venner blir enda godere. Nære familie bånd blir enda nærere. 

Men det triste blir tristere. Sorg blir sterkere. Det vanskelige blir vanskeligere. Savnet blir større. 

Uansett hva det er, blir det enten bedre eller værre i julen. 

Men sånn har det vel egentlig alltid vært, opp gjenom alle år til alle tider. Jeg tror bare man får sterkere påminnelser om det på grunn av alt hva det er av sosiale medier, reklame og magasiner, som ustanselig viser glade mennesker rundt et herlig matbord i et perfekt julepyntet hus. Familie, venner, barn, unge og eldre. Alltid glade. 

Men er det virkelig slik? Eller har man bare sånn innmari behov for å vise alle hvor glade vi er? 

Jeg elsker denne tiden på året. Jeg elsker å se på julefilmer på tv, hvor moralen er enkel: vær gode med hverandre og gode ting vil skje. Vær ærlig og ha gode motiver og det vil falle tilbake på deg selv. Jeg elsker å tenne lys og gjøre det lunt og hyggelig i hjemmet vårt. Jeg elsker å pakke inn gavene jeg skal gi til mine kjære. En pakke er ikke bare en pakke – innpakningen er halve gaven, pleier jeg å si.

Jeg eksker tradisjoner – som å bake lussekatter 13.des, pynte med både engler, julekrybbe og nisser. 

Jeg har mye glede i livet mitt, men jeg kan og kjenne på de følelsene som gjør meg tristere enn vanlig, og de følelsene som gjør meg gladere, fordi det er desember og jul. Sånn er livet, og livet er livet hele året. Det kan bare virke som livet er litt mer livet i desember – på godt og vondt. 

Julefreden er ikke noe man får på grunn av gode følelser. Heller ikke fordi huset er pyntet perfekt. Heller ikke på grunn av gode venner eller sterke familiebånd. Heller ikke på grunn av alle gaver. 

Så hvor finner vi den da, julefreden? Når det ikke er i omgivelsene, hvor er den da?

 

Du finner den i hjertet ditt. Som en gave. Den største gaven – fred i hjerte – uavhengig av alt..

#desember #jul #julefred #julepynt #relasjoner