Hva ser du?

Der andre ser en ung mann, ser jeg sønnen min

Der andre ser en sliten ung mann, ser jeg sønnen min

Der andre ser en som snakker høyt og irritert, ser jeg sønnen min

Der andre ser en som går rundt i gatene, ser jeg sønnen min

Der andre ser en man ikke kan stole på, ser jeg sønnen min

Der andre ser tillitsbrudd, ser jeg sønnen min

Der andre ser en som prøver, men ikke får det til, ser jeg sønnen min

Der andre ser en rusmisbruker, ser jeg sønnen min

En mor vil alltid se sitt barn for den han eller hun kunne vært

fordi en mor vet hva som ligger skjult av skatter og talenter i sitt barn

men hun er ikke blind

En mor vil alltid strekke seg langt

for barnet sitt

uansett alder

men hun er ikke naiv

En mor er den som håper mest

hun er den som blir mest glad for de små gode signalene,

som er mest realistisk

og  som blir mest skuffet

 En mor vil alltid håpe,

uavhengig av hva alle andre ser

En mor vil bli misforstått

fordi der en mor ser sin sønn

ser andre bare en rusavhengig..

 

 

 

Klumpen i magen

Så kom den igjen, da, denne klumpen i magen. Klumpen i magen som ikke lar meg sove mer enn tre fire timer, enda jeg hadde hatt mulighet til å sove mye lengre. Mye lengre, fordi jeg er på kosetur med mannen min i storbyen, suger inn stor-by-følelsen, har sitte på cafe og kikket på det pulserende livet, snakket om nåtiden og om drømmene for framtiden, blitt overrasket med gaver fra min kjære, shoppet litt og suget til seg alle inntrykkene der man går i den kalde vinterlufta.

Etter enda en kaffe med noe godt til, dro vi til hotellet for å strekke på bena, for så å pynte seg litt før turen igjen gikk ut til reservert bord på hyggelig restaurant. 

Gode og mette og fornøyde med dagen, skal det bli godt å sovne på hotellet med en bedre frokost dagen etterpå, før turen så går hjem igjen – fornøyd og glad – med livet og med hverandre. 

Så hva er det med denne klumpen da, som skulle legge en demper på dette koselige? Og hvorfor er det så vanskelig å ta kontroll over den? 

Det er ikke lett og ignorere telefonen fra en fortvilet sønn som gjør ting han ikke skal på grunn av rus. Det er ikke lett å ignorere de som ringer å spør meg – hans mamma – om hva jeg tenker om dette. Jeg har på mange måter lært meg å leve med dette uforutsigbare – for rusproblematikken er det. Og det er slitsom og måtte forklare seg, ja, nesten forsvare seg – fordi han har gjort noe han ikke skulle. Ord når ikke fram, ikke fordi jeg prøver å forsvare handlingen, men der andre ser en rusmisbruker – ser jeg min sønn. 

Og har du det ikke tett på livet selv, kan det vanskelig la seg forklare – både hvordan du tenker, men også hvordan du har taklet og fremdeles må takler situasjoner som oppstår. 

Jeg har funnet min vei, men det er allikevel alltid vondt når det uforutsigbare oppstår i det som allerede er uforutsigbart.

Litt tidlig å stå opp ennå, så jeg skal legge hode på puten igjen – og hvem vet, kanskje det blir en dupp?

 

Morgentur 05.55..

Jeg er en person som ikke “har ord i min makt” Kanskje de som kjenner meg ikke er enig, men det er slik jeg kjenner det. Jeg hater urett og urettferdighet, men jeg klarer ikke å stå opp for meg selv når jeg opplever det.

Og alle gjør vi nok det fra tid til annen.

Jeg er redd for å støte folk fra meg, bli oppfattet som lite forståelsesfull, sta, egen – og en som tar lett til tårene.

Jeg har skrevet det før, men jeg skriver det igjen: jeg har en sensitiv natur og kan derfor bli feil tolket, nettopp fordi man kan sette opp en “hard” fasade, men alt handler om å beskytte seg selv, fordi man ikke ønsker å bli såret og misforstått. I stede bærer man med seg tingene inn i natten, blir liggende og tenke, analysere og fundere – og det er jo naturligvis ikke noen god sovemedisin – tvert i mot.

Jeg liker å gå morgen turer før frokost, men i dag gikk jeg turen min 05.55 – litt tidligere enn vanlig 🙂 men det var ganske behagelig, pakket inn med skjerf, votter og lue og snøen som føyk rundt meg. For meg er det et forsøk på å gå av meg de situasjonene jeg føler blir mistolket – fordi jeg ikke klarer å si det som det er, i frykt for å støte og såre. 

Så hvem er det det går ut over? Svaret gir seg vel selv..man går ikke morgentur så tidlig, om det ikke er for å lufte bikkja før man skal på jobb, tenker jeg.

Men du – ha en super dag, og vet du, det er mye legedom i å skrive, og når man vet at andre kan kjenne seg igjen i det, så er det heller ikke så farlig i si det man føler – noen ganger.. ♥

Dette bilde er ikke fra i dag, men fra en av de andre tidlig morgenturene mine, hvor solen har stått opp og prøver å bryte gjenom skylaget med rim så vakkert på de nakne kvistene.