Et ønske om å få det til

Reisefeber på gang – tre dager igjen nå, så går turen til Kreta. Gleder meg sååå. Sammen med med min søster og våres menn skal vi ha en uke på denne øya som jeg har blitt så glad i. Koble helt av, nyte solen og varmen (forhåpentligvis) spise ute, sole seg og bare VÆRE. 

Hvert år sier vi at NESTE år må vi ha to uker. Er egentlig aldri klar til å dra hjem når uken er over – men det blir liksom aldri mer neste år allikevel. Jeg tror kunsten er, som sagt, å være i nuet og hele tiden være til stede. Tror faktisk jeg er litt god på det 🙂

Jeg er som regel ute i god tid med pakking, så det at jeg ikke helt er i gang enda, er litt etter skjema. Vet ikke hvorfor, men det har vel noe med at inni det hodet du ser på bilde, er det noen ganger tusen tanker. Jeg venter, blant annet, svar på to viktige mailer, og selv med purring, kommer det ingen. I mitt strukturerte og perfeksjonistiske hode har det da lett for å bli kaos 🙂 Det syntes heldigvis ikke på utsiden – tror jeg – og jobben min blir å roe helt ned. Akkurat nå får jeg ikke gjort noe med det!! 

 

Det var faktisk ikke vanskelig å komme med et ekte smil på denne selfien –  dagen var fin, andre ting enn mailer var unnagjort, det var sol og det var varmt – og bare tre dager til ferie –  jeg hadde all grunn til å smile, her jeg sitter i bilen å venter….

Men kontrastene er store fordi en annen jeg snakket med i dag, fortalte meg at hun syntes livet var tungt. Det er ikke en enkel tilbakemelding å gi til en som kjenner det slik – annet enn å være der og respektere vedkomnes følelser.

Kjærlighet er stemmen under alle stillheter

E.E. Cummings

 Våren og sommeren kan for mange på ulike måter være en tung tid. Som pårørende til en rusavhengig, husker jeg ofte sommeren som en vanskelig tid. Man ville så gjerne samle familien til hygge, kos og ferie. Men det var ofte ikke lett å få til. Som foreldre, og som mamma, slites man mellom ønske om at alle skal ha det bra, og det faktum at man ikke alltid får det til. 

Hold om og hold av hverandre ♥

 

 

 

 

 

 

Jeg var ikke på utkikk etter kjærlighet

 

Kjærlighetens veier er uransakelige, og med det mener jeg at den kan komme på de mest uventede måter. Selv var jeg ikke på utkikk etter kjærligheten. Jeg syntes alt som hadde med det å gjøre var oppskrytt.

Jeg giftet meg ganske ung, fikk to flotte sønner, og årene gikk. Det er en lang historie fra nygift som 19 åring, til skilsmisse som 45 åring. Mange år av et liv, faktisk, og det overrasker meg at noen kan uttale at skilsmisse er et enkelt valg.

Som jeg nevnte syntes jeg kjærlighet og forhold var oppskrytt. Det fins så mange som lever i forhold for å bevare fasaden – i hvertfall i det kristne miljøet jeg kommer i fra – og når noen bryter ut, blir man dessverre på en nesten umerkelig måte ikke en del av det lengre.

Så og si alt jeg hadde av “venner” var fra menigheter og kristne sosiale sammenhenger. I dag opplever jeg at enkelte ser bort når de ser meg. “Kan du ikke hilse først, da?” har noen spurt meg om når jeg har nevnt dette i fortrolighet. Jo, selvfølgelig kan jeg det – og vet du hva? Jeg gjør det, men ikke alltid. 

Jeg stod opp og tok ansvar for livet mitt, og det innebar en skilsmisse for to – hvor begge ønsket det samme. Jeg fikk meldinger som fortalte meg at dette var djevelens verk, som spurte om vi hadde oppsøkt terapi, som lurte på hvordan guttene (som var 21 og 19 år) tok det, de jeg trodde var venner, ble borte. Det var en tøff tid, men man blir kjent med seg selv på en ny måte, og man lærer seg hvem som er der og ikke. Man vet aldri hvor sterk man er, før man står oppi situasjoner som man ikke trodde man skulle oppleve. 

Så var det dette med ekte kjærlighet, da, som jeg begynte med. Fins den, og hva er det, i tilfelle? 

“Kjærligheten er kortvarig, men stadig tilbakevekkende”

? François de La Rouchefoucald (1613?1680)

Jeg tror ikke kjærligheten er en lang rett linje. Jeg tror at kjærligheten er som en rose med torner. Stilken er ikke helt rett og den har mange torner, men på toppen er den vakreste rose – der vi finner sammen i det som forener oss. Og det er kanskje hva kjærlighet er? 

“Kjærlighet er å være bundet til en åpen hånd”

 

Da jeg møtte kjæresten min, var vi fra to forskjellige planeter – eller som pluss og minus pol. Men du vet, pluss og minus tiltrekker hverandre, og ulikhetene utfylte hverandre ♥

Det å være glad i noen, eller elske noen, innebærer så mangt, og den menneskelige kjærligheten er dessverre ikke fullkommen. Den fullkomne kjærligheten finnes bare hos Gud, og siden vi ikke er guder, har kjærligheten sine brist og mangler. Den er så fullkommen som vi ønsker den skal være, og så langt vi makter.

I dag tenker jeg ikke lengre at kjærlighet og forhold oppskrytt – jeg har funnet det – men det gjør seg ikke selv. Det handler om valg, noen ganger vanskelige valg, andre ganger lette valg. 

Har du funnet kjærligheten? Kanskje den er nærmer enn du tror, eller kanskje du må være litt mer tålmodig. Men det viktigste, tenker jeg, er å ha kjærlighet til seg selv, for bare når man har det, har man kjærlighet til den andre – når den tid kommer ♥

Takk for at du stakk innom bloggen min og leste 

Ta egne valg

Jeg smilte ikke like fint som solen gjør da jeg oppdaget at passet hans hadde gått ut. Han lå å hvilte, stakkars, med etterdønninger av feber dagen før.

Når han stod opp spurte jeg han om det var lenge siden han hadde sjekket passet..? Han ble jo ganske fortvilet, mannen min, og kikket på meg med litt panikk i øynene…Heldigvis har vi noe som heter nødpass, så til mandag blir det ordnet OG ny time blir bestilt til nytt pass – når vi kommer hjem 🙂 Man skal da mer ut å reise 

 

Noen ganger må man bare ta et valg. Ikke det valget alle andre mener du må ta, eller som kanskje virker opplagt å ta, men det som er riktig for deg. Det er ikke alltid like lett å følge hjerte, og man skal faktisk være litt tøff for å stå opp for seg selv.

Det fins så mange velmenende råd, men hva sier hjerte? Kan man stole på det og har det alltid rett?

Jeg har selv fått råd som der og da høres riktige og fornuftige ut, men allikevel kan jeg kjenne den følelsen inni meg som sier meg noe annet. Da blir det opp til meg hvem jeg skal høre på. Jeg sier ikke at råd fra venner, familie og hvem det skulle være, er feil, men jeg mener at den jeg og du til syvende og sist skal høre på, er vår egen indre stemme. 

Og som mamma, kjæreste, “svigermor”, datter, søster, tante, kollega, venninne, kan det være fort å glemme seg selv. For hvor er jeg og hvilken rolle har jeg i mitt eget liv? Jeg elsker mine kjære, og jeg går nok fort inn å tar ansvar for at alle skal ha det bra. Kanskje man noen ganger kan løsne litt opp på alt ansvar man kjenner på – og som man faktisk ikke behøver – for så å heller kjenne litt mer på seg selv? For det er vel en kjent ting at ved å være opptatt av alt annet, så skyver man seg selv i bakerste rekke? Mange gjør også dette bevisst fordi de ikke vil kjenne på sine egne følelser og ansvaret man har for seg selv, sin helse og sitt velvære. Det høres nesten litt fromt ut at man ikke har tid til seg selv fordi man er opptatt av alle andre, men hva med når det blir stille rundt en og vår egen indre stemme begynner å si noe om at “nå er det deg det gjelder?”

Kjenne på sitt eget hjerte – hva er riktig for meg akkurat i den eller den situasjonen – skal jeg høre på dem som vil mitt beste (?) eller ligger svaret hos meg selv? Om man bare våger, så har man svaret…og noen ganger – heldigvis – er det samsvar mellom gode råd og hjerte!

Og viktigheten av å ta vare på hjerte står faktisk i Bibelen.

Bevar ditt hjerte fremfor alt det du bevarer

for LIVET går ut fra det 

 

 

 

 

 

Man elsker og mister

Stille og rolig denne 17.mai morgenen. Tåken henger over byen og det har inntil nå regnet, men det gjør ingen ting – jeg er ikke så avhengig av været lengre, selv om ingen ting slår 17.mai i strålende sol og blå himmel. Men du verden så heldige vi er som får feire vår nasjonal dag i fred uten frykt for ustabile statsledere som man ikke vet hva gjør i neste øyeblikk. Hva inneholder neste twittermelding, eller når kommer neste prøveoppskyting…??

Flagget er oppe på ballkongen. Jeg har forberedt en ekstra god frokost, og favoritt kaken er klar i kjøleskapet til senere. Men det er litt ekstra stille her hos oss nå.

 Det er ingen Targo lengre som logrer med halen og er overlykkelig over å se meg på morgenen. Ingen Targo som trenger sin morgen tur, det er tomt der mat skålen stod, og soveplassen med den blå store puten er også borte. Det er bare to dager siden, avgjørelsen var tung, men i samråd med vår gode veterinær ble beslutningen tatt.

 

Jeg vet han har det bra nå – det blir min trøst å tenke sånn – at han er helt ubesværet av det som var så vanskelig. Min trøst, for det er så ufattelig vondt å miste en så uforbeholden lojal venn, men noen ganger må de tyngste beslutninger tas, og igjen sitter man med minner. Og jeg sa til mannen min i går, her vi satt på kjøkkenet å så på et bilde av han, at snart kan vi se på bilde uten å gråte, men bare SMILE.

Å elske er også å risikere å miste. Det gjelder mennesker og dyr, men jeg vil allikevel ikke la være å elske, for kjærligheten gir livet mening, og sorgen er tung å bære, men sånn er livet. Man får, gir og mister♥

Og siden det er 17.mai passer det jo å avslutte med noe kong Harald har sagt: “Med alderen kommer visdommen. Noen ganger kommer bare alderen”

Når man møter liver med alle sine farger – glede, sorg, sol skyer, storm, stille, gi kjærlighet og få kjærlighet – ja, så lever man rett og slett ♥

Ha en fantastisk dag 🙂

 

 

Naturen venter

Etter noen heller tunge dager med sykdom og andre ting, går det ikke an å beskrive følelsen jeg kjente på da jeg var ute å jogget i dag. 

På stien med trær, hvitveis, syriner i knopper og andre vakre ting i grønt, på alle kanter, og solen som skinte gjenom alt, formelig fløy jeg bortover  stien der jeg hadde “Fly on the wings of love” i ørene, og jeg kjente det – hvordan kjærligheten løftet og bar meg og gav meg energien tilbake.

Kjærligheten til Han som er i naturen, kjærligheten til han som er mannen min, og som gir meg følelsen av at jeg kan klare alt.

 

 

Alt ble så sterkt for meg – du vet følelsen av at du vil hele verden skal vite om det – i håp om at det skal smitte over på andre..♥

 

 

På kalenderen her om dagen stod det så fint at “gi meg visdom så livet mitt ikke er i veien, men viser veien” Flott, sant? Jeg bladde ikke om kalenderen på flere dager, syntes det var så fint..og det er i hvertfall noe av mitt motto her i livet..

 

 

Her er vi – jeg og naturen…

Og du: god helg, fra meg, naturen er der og venter på ditt besøk 

 

 

Mangfoldet skal utfylle hverandre, ikke ekskludere hverandre

Går det an å gjøre det bedre enn så godt man kan? Og hvem kan dømme det man gjør når man gjør så godt man kan? Det er høye krav og forventninger i dagens samfunn. Vi skal alle prestere det vi kan ut fra ett topp nivå – uansett hva vi holder på med. Enten det er som hjemmearbeidene, som arbeidstaker på en arbeidsplass eller som leder. Og selvfølgelig skal man gjøre sitt beste, man skal gi og yte alt man kan. Men jeg mener allikevel det finnes nyanser – alt er ikke svart hvitt….

Vi skal alltid være så lykkelige, så vellykkende. Alltid må vi lykkes med det vi holder på med. Alt må alltid gjøres på den riktige måten og Gud forby at man kan feile. For feiler man har man mislyktes. 

Jeg syntes det er en altfor streng måte å være på både overfor seg selv og andre. Finnes det ikke rom for å se hverandre – med de feil og mangler man har? Går det ikke an å si “det der gjorde du feil, men prøv igjen, for jeg vet du er god på det”

Jeg forstår ikke hvorfor vi mange ganger er så raske til å dømme – uten å virkelig SE. 

Har vi rom for hverandre? Med de feil og mangler vi har? Mange av oss er sterkt engasjerte, andre er mer tilbaketrukne. Man kan allikevel ønske det samme, ha den samme gode hensikten.

Mangfoldet skal utfylle hverandre, ikke ekskludere hverandre

Jeg var i en samtale her om dagen, hvor det ble sagt at jeg virket så hard. Hadde man hatt mer rom og åpenhet for hverandre, ville det kommet fram at det er langt fra sannheten. Men jeg kan forstå at jeg ble oppfattet slik, for denne samtalen gjorde inntrykk på meg, og jeg måtte rett og slett gjemme det bak en fasade som da virket som hard. En sensitiv person, som meg selv, så alle blikk, la merke til holdninger, fakter, kropps språk, ja, til og med det som ikke ble sagt. Som sensitiv tar jeg inn alt, jeg vil gjøre alt riktig og jeg er min egen største kritiker. Og jeg trenger tid til å fordøye.

Sikker mange som kan kjenne seg igjen i det at fasaden blir misforstått. Og enda mer viktig er det at man kan gi hverandre tid og rom til å ta inn, fordøye det, for så å komme med konstruktive tilbakemeldinger. 

Ønsker alle lesere fantastiske mai dager med mye sol og varme. Her jeg bor hadde vi noen flotte dager med sol og varme. Så forsvant varmen, men heldigvis ikke solen 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen ser opp på bomber, andre ser opp på solen

Tenk å våkne til at musikk korpset gikk nesten rett utenfor sove roms vinduet mens sola prøvde og presse seg gjennom de mørke gardinene denne 1.mai. For et privilegium å være så heldig. Jeg tenker kontra alle dem som våkner til bombealarmer og må flykte ut av huset de bor i mens alarmen og flyene over dem strever med å overgå hverandre i støynivå, mens hus og bolig komplekser blir lagt i grus. Mennesker i fortvilelse, angst og redsel under samme sol og samme himmel som meg selv. Jeg nyter sola fra skyfri himmel, mens så mange andre ser opp på bombefly fra den samme himmelen med den samme sola, mens de prøver å redde seg selv.

Jeg kjente på en utrolig takknemlighet og ydmykhet denne morgenen da jeg stod opp og forberedte frokost på verandaen. Om man setter ting i perspektiv, er det som natt og dag.


 

Etter en lang frokost gikk turen langs bryggen. Så vakkert og stille. Vi kjøpte is og kaffe og fortsatte med å nyte solen denne deilige dagen. Selvfølgelig måtte jeg ta turen til plantasjen. Litt ble handlet inn, men man skal nok ikke la seg lure av solen og begynne å plante ut for tidlig, men noe måtte jeg bare ha med meg hjem. Tre nydelig planter ble satt ut i denne kurven og skal nok bli enda mer frodig og fin gjennom sommeren – jeg nyter 🙂

 

Jeg har lyst til å avslutte med denne kjærlighets erklæringen. Til min kjæreste, til sønnene mine, til dagen og til livet:

Det er så travelt for tiden

det er så mye som skal gjøres, og så liten tid

til å gjøre det.

Av og til slår det meg plutselig

at det er altfor lenge siden jeg fortalte deg at jeg er 

glad i deg.

Så, midt oppi alt

vil jeg bare fortelle deg

hvor lykkelig du har gjort meg.

Jeg trenger deg, og blir bare mer og mer

glad i deg

– Gregory Jhermitte –

 

#helse #vår #mamma #blogg