Er det bare sykdom som kan gi tid?

Hva gjør man med ting man ikke får gjort noe med? Og går det an å gjøre noe med det? Altså det man ikke får gjort noe med? Er det så enkelt som å bare la det være, la det ligge, ikke tenke på det?

Det dårligste rådet et sensitivt menneske kan få er nettopp det: bare la det være, la det ligge, ikke tenk på det. Er det noe som ikke går, så er det nettopp det. Hjernen jobber på høyspen for å finne en løsning på som det ikke er noe å få gjort noe med. Fornuften sier at man skal prøve å legge det bak – hva det nå enn måtte være – ikke tenke og gruble for mye, fordi det sliter en bare ut. 

 

Hjerte sier noe annet. Og det er ikke alltid hjerte og fornuften jobber på samme parti – sånn er det bare. Men vi er HELE mennesker, satt sammen av ånd sjel og kropp. Det er klart at man må spille på lag med seg selv – om jeg ikke kan ha meg selv med på laget, hvem kan jeg da ha med?

Jeg vet at det er mye man kan trene seg opp til. Akkurat som man trener fysisk, kan man trene psykisk. Egentlig skulle man  være like opptatt av å trene psykisk som fysisk. Mentale øvelser som skal hjelpe med å flytte fokus bort fra det som man ikke kan få gjort noe med, tror jeg er fullt mulig. Ikke på en-to-tre, men på sikt. Og som med fysisk trening, må man også med psykisk trening tenke langsiktig. Det er svært lite her i verden som er gjort i full fart.

For tiden er den samme – nå som før. Ikke hadde de mer tid før, og ikke har vi mindre tid nå. Og det er jo et tankekors, syntes jeg, at vi har så liten tid, og den vi kanskje har minst tid til, er oss selv. Ikke forat vi skal dyrke egoet vårt, men forat vi rett og slett MÅ ha med oss selv på laget – vårt eget lag. Både psyken og fysikken. 

Det er synd at det ofte er slik at det er når man først blir syk og ikke fungerer optimalt at man skal få tid til seg selv. Og da er det jo en tid man egentlig ikke ønsker, for ingen ønsker å bli satt på sidelinjen med sykdom.

Nei, spill på lag med deg selv, bruk tiden NÅ, og når man det gjør, har man masse å gi – til nære og kjære, og til og med får man også overskudd til et smil og nikk til en fremmed som går forbi♥ 

 

 

 

 

Legen slo beina under meg

Det er mange ting som inspirerer meg til å skrive blogg. Her om dagen, for eksempel, fikk jeg  inspirasjon etter et lege besøk. Et uvanlig lege besøk. Et lege besøk som slo beina under meg. 

Min lege har alltid vært svært forståelsesfull og imøtekommen og jeg har virkelig fått følelsen etter hvert besøk at hun er genuint opptatt av meg. Og selv om hun sikkert ikke har vært noe mer opptatt av meg enn alle de andre pasienten, har hun gitt meg den følelsen, og det har vært fint. Sånn burde alle pasienter kjenne det når de er hos legen. 

Det gikk ikke opp for meg med en gang, men jeg hørte hun sa det, og heldigvis hadde jeg av ulike grunner med meg min søster i går som støtte. Og hadde det ikke vært for henne hadde jeg vel ikke heller trodd at jeg hørte det hun sa.

Hva forventer man av legen sin, der man sitter og snakker om forskjellige ting som naturlig nok er helse relatert? Og hvorfor hadde jeg akkurat i går med meg min søster som moralsk støtte? Hadde jeg en fornemmelse av at jeg kom til å trenge det? Jeg har aldri kjent på det før.

Men hva var det hun sa som gjorde at jeg ble helt satt ut og ikke trodde mine egne ører?

Jeg har vært åpen på bloggen før om at jeg sliter med å sovne på kvelden – ikke et unikt problem – like fullt et problem. Og jeg vet at på grunn av min sensitivitet har jeg mye i hode når jeg skal prøve å sovne. Jeg vet at jeg ikke er alene om dette, derfor har jeg ikke noe problem med å være åpen om det.

“Ingen har dødd”, sa hun til meg på en kald og hard måte, da jeg ganske emosjonelt fortalte om min bekymring for min rusavhengige sønn. Jeg vet jeg ikke kan legge til eller trekke noe fra når det gjelder han. Jeg er der for han, men som mamma bærer jeg på en bekymring. Legen min vet om denne situasjonen og hva den til tider gjør med meg, og dette er blant annet noe av det jeg bærer med meg inn i natten. Og det var svaret hennes. Som da betyr at det er ingen grunn til at du ikke skal få sove? For ingen har dødd…?

Jeg ble på en måte målbundet – jeg hadde et par tre ting til jeg skulle snakke med henne om – andre ting – men etter den uttalelsen fikk jeg ikke fram stort mer – ant enn tårer, da, men det har jo en lege sett før, så ikke noe spesielt med mine….

Kall meg hva du vil…overfølsom, sensitiv, svak, nærtagende, leser for mye kropps språk og uttrykk, senser for mye mellom linjene..ja, jeg vet , det er en del av meg, men jeg er også sterk – ganske så sterk!! Om ikke hadde jeg ikke vært oppreist i dag etter mange tunge år ♥

Noen sier at man må være frisk for å være i kontakt med helsevesenet, er man ikke syk fra før, blir man det ihvertfall etter slike møter. 

Jeg tenker på alle andre som går til legen for å få hjelp, som er fortvilet, som søker til legen sin når livet er vanskelig på ulike måter. Jeg håper det ikke er for mange av leger der ute som min.

 

 – ta vare på deg selv, for bare du er du

 ta imot gode råd og veiledning,

men la det stemme med hjerte ditt –

 

 

Øyet for detaljer

Jeg er kjempeglad i interiør. Det er min store avkobling og glede.

Små forandringer kan utgjøre store forskjeller, er mottoet mitt hva interiør angår 🙂

Jeg bor ikke i en fansy, moderne leilighet, men et bygg med åtte leiligheter. Fra gammelt av var det nonner som holdt til her, så det er et fredfult bygg. I og med at vi leier, er det jo opp til huseier om han pusser opp eller ikke. Både kjøkken og bad trenger sårt en oppgradering, men det er begrenset hva man invisterer av egne midler når man leier.

Men mens jeg venter på at han kanskje gjør det, oppveier atmosfæren i leiligheten, beliggenheten med fin utsikt, nærhet til sentrum og naturen, for det. Kunsten er å se det vakre i det som kunne vært vært bedre. 

Hadde jeg kunne valgt fra øverste hylle, hadde allikevel både kjøkken og bad vært i en “slitt” stil, om du skjønner. Jeg elsker det gamle med sjel, og det bærer interiøret preg av.

 

Jeg er stor tilhenger av at små forandringer kan utgjøre store forskjeller. Man behøver ikke å koste på seg dyre innkjøp, når en liten detalj kan gi den forandringen man trenger. 

 

Inspirasjon til stilen er helt klart fra magasiner som Lev Landling (selv om jeg bor i byen) og Jeanne d` Arc Living, og på brukt butikker kan man finne de vakreste skatter ♥

 

Både kjæresten min og begge sønnene mine kjenner stilen min, så gavene fra dem til jul og bursdager slår aldri feil 

Det er deilig noen ganger å bare la alt alvor fare for en liten stund. Mine siste innlegg har vært preget av alvorlige temaer – temaer som opptar meg – og da er det fint å dele noe av det som er litt mere overflatisk – som dette 

 

Tabletter, bivirkninger og atter bivirkninger..!

Å sove godt om nettene er ikke lengre en selvfølge. Er det alderen, tro? Eller er det at ettersom tiden går får man litt mer å tenke på, ta stilling til, fundere over, beslutninger som skal tas, ting å forholde seg til..you name it!! Det kommer gjerne på nettene..!

Så da jeg spurte legen min om noe å sove på, fikk jeg det. Sover jeg som et barn nå? Nei, gjør nok ikke det. For det første må jeg jo planlegge når jeg skal legge meg. Ok, kanskje halv ellve en kveld, så da må jeg ta pillen ca en time før. På denne timen blir jeg trøttere og trøttere – naturlig nok – så om jeg holder ut denne timen, kommer jeg meg inn i sengen og sovner – om ikke på sekundet, så på minuttet. Så sover jeg en fire fem timer, før resten av natten består av en tilstand av å drømme de merkligste ting.

Så har jeg vært hos nevrolog fordi jeg har hatt mere hodepine enn vanlig de siste månedene, og siden jeg aldri hadde vært hos en slik og fått utredet hodepinene som jeg har hatt i veldig mange år, syntes både jeg og legen at det kunne være greit.

Jeg gikk fra nevrologen oppmuntret og glad, fordi min hodepine heldigvis ikke er noe annet enn migrene – som er ille nok. Så da var det bare å hent nye uprøvde migrene medisiner. Og et par dager etterpå fikk jeg bekreftet at disse funket bra, selv om hele meg hadde en “uggen” følelse i kroppen. Men man må jo regne fordelene og ulempene opp mot hverandre.

Så var det dette med bivirkninger, da, fordi jeg fortsatte min grubling på hvorfor jeg skulle ha så mye mer hodepine enn før. Jeg gikk virkelig i meg selv, for veldig ofte er det jo ting man selv kan gjøre noe med for å bedre situasjonene. 

Ok – mer hodepine enn vanlig vil si oftere inntak av migrenemedisiner. Dårlig nattesøvn MED sovetabletter – jeg begynte å bli frustrert over det her. Så jeg  tok fram vedlegget som lå i pakningen til sovetablettene og begynte å lese. 

Sovetablettene som legen anbefalte meg som det beste alternativet kan gi meg bivirkninger som depresjon, vektøkning, søvnighet (!) HODEPINE og UNORMALE DRØMMER. (Dette er bare noen av de vanlige og mindre vanlige bivirkningene) 

Så altså – mine sovetabletter er egentlig til en annen pasientgruppe, men siden en av bivirkningene er søvnighet, får jeg dem, som legens beste alternativ, selv om unormale drømmer holder meg våken halve natten, og en hyppigere hodepine som igjen gjør sitt til at jeg må ta oftere migrenemedisin, som igjen gjør meg “uggen” ( i mangel av et bedre ord) en god stund etter inntaket.

Dilemmaet er altså at jeg tar en tablett for å sovne – hvilket jeg gjør med den bivirkningen at jeg har unormale drømmer halve natten, som igjen gjør sitt til at jeg sletts ikke føler meg uthvilt og i form, og jeg får hyppigere hodepine som en følge av sovetabletten…ja ja, hva skal man si og konkludere med?

Kanskje at den perfekte pillen ikke finnes på noen som helst måte..? en ting er i hvertfall sikkert: jeg ønsker ikke å ta en pille som skal hjelpe mot en ting, men som gir mer av en annen ting, som igjen gjør at jeg må ta mer av noe annet for at det skal hjelpe mot det første…! Så det så!!