Feil yrke

Fortsatt god sommer til deg, kjære leser. Har du det bra der du er?

Jeg har hatt et fint og følelsesladet cafe-besøk med eldstemann i dag. Vi pratet om framtiden, utfordringer og ønsker.

Som lar bruker (legemiddelassistert rehabilitering) har han rett på kommunale helsetjenester, men etter et «raseri utbrudd» for en god stund tilbake i tid, som ikke var fysisk, ble han fratatt de tjenestene, og det ble journalnotert slik at alle som skulle til han, visste om dette.
Det var ikke den som gav helsetjenesten den dagen som var problemet, men vedkomne ble dråpen som fikk begeret til å flyte over. Du vet, den berømmelige uskyldige dråpen som får skylden for så mye.

Men det er noe med å se hele menneske når man jobber med mennesker, selv i et lar- team (legemiddel assistert behandling) og man må tåle at brukere kan ha en dårlig dag, eller har behov for å prate litt mer enn vanlig, og at din tilbakemelding i en samtale mens du overleverer «saften» (les metadon) kan utgjøre en forskjell til det gode eller provosere fram noe.

Når alt kommer til alt, er nok dette klientellet laveste på rangstigen – selv for dem som jobber med dem. Det tør jeg påstå, også etter at jeg har hørt andre pårørende som har overhørt hvordan arbeidere har snakket både nedlatende og provoserende til sønn/datter. De skal jo bare ha «saften» sin.

Skal du jobbe med mennesker, må du ha genuin interesse for mennesker. Du må være dedikert til jobben din og ønske om å utgjøre en forskjell bør være drivkraften din. Man bør vite hva man passer til. Mennesker er mennesker så lenge de lever, og så lenge de lever, evner de på ulike måter å si i fra når noe ikke er bra og man trenge litt ekstra hjelp. Noen sier det pent og forsiktig, noen er rett fram uten filter, noen snakker høyt, noen nesten ikke hørbart. Vi er så forskjellige, men alle har vi ulike behov – enten vi tilhører den ene eller den andre pasient eller bruker gruppen. Det burde ikke være noen rangstige i helsevesenet. Alle fortjener å bli hørt. Om du ikke hører det hjerte i menneske prøver å formidle, har du valgt feil yrke.

Og med det, dere, vil jeg ønske dere en fin kveld sånn litt over halvveis i juli

☀️💛☀️💛

En kjedelig overskrift: «Lørdagstanker», men les allikevel.. 📖👓😌

En utrolig vakker lørdag som har begynt å gå over i kveld. Så varmt så varmt da jeg skulle ut ærend i dag på sykkelen. Men sommer er sommer, så det er som det er. Allikevel vondt å høre på nyhetene om kloden vår som er for varm med en gjennomsnittstemperatur som har økt over tid jevnt og trutt.  Forstår vi alvoret, eller er det for mye å ta inn over seg i et nyhetsbilde som serverer den ene vonde, triste og vanskelige nyhetssaken etter den andre..? Forbrenning av olje og kull står for de største utslippene av CO2, som er hovedproblemet til at kloden sakte men sikkert blir varmere, men transport, industri og rydding av regnskogen spiller også en stor rolle for CO2 utslippene. Vi vet årsakene til problemene, allikevel klarer vi ikke å rette det opp. Det er vondt å tenke på! Den vakre kloden vår ødelagt av oss selv.

Her om dagen var det min tur til å være barista på «Røverkaffi», hvor jeg jobber som frivillig. Det er alltid gøy – både å lage de ulike kaffene, servere ferske kanelboller og møte mennesker med et smil.

Det er en skikkelig go’ følelse, det der, å gi et smil, og vet du, man får nesten alltid et smil tilbake. Jeg tror jeg har til gode og ikke få det!

Og veldig ofte fører en kaffi og smil med seg en god og hyggelig samtale – og om ikke har vi alltids været å snakke om. Hva skulle vi gjort uten det temaet?☺️ For vi trenger å snakke om lette ting og – og i motsetning til CO2 utslippene, er været noe vi virkelig ikke får gjort noe med🙉

Tenk å være så avslappet som Nøste. Ligge å sove i kjøkkenvinduet helt upåvirket av alle ting!

Noen ganger får jeg trang til å trekke meg helt tilbake. Tilbake fra hverdagslivet med alle sine dager av ulike slag. Ingen som kan nå meg, ingen nyheter som kan påvirke meg,  ingen som vet noe om meg, bare være i min egen boble hvor de aller nærmeste er. Litt som en bohem, være i en avslappende atmosfære fri for forventninger og stole fullstendig på meg selv. Men trekke seg tilbake og være utilgjengelig og upåvirkelig tror jeg man kan være uansett hvor man er. For det der ligger på det mentale plan!

Men da er det nok for i dag..go’ helg alle fine der ute og fortsatt god sommer☀️💛☀️💛