Trenger vi bloggere 50+?

Jeg gikk å tenkte på dette i dag da jeg gikk tur i nydelig sol. Trenger vi bloggere 50+?

Jeg blogger ikke hver dag og er dermed ikke ofte på “topp hundre listen” til bloggerene – men jeg vet at jeg har vært både høyt oppe på listen og ligget der flere dager etter hverandre med fler av innleggene mine. Og det er alltid morro når det har blitt lest og delt ekstra mye, men når det er sagt er det ikke et mål i seg selv å være på den listen hver dag. Jeg blogger fordi jeg liker å skrive og fordi jeg vil ta plass‼️Og når DET er sagt, så mener jeg bestemt at bloggeren 50+ er viktige.

Hvorfor?

I en kronikk for en stund siden skrev en svensk historiker, forfatter og journalist at hun ikke ville være med på tv lengre fordi hun ikke ville vise hvor gammel hun var blitt. Hun er på min alder, altså 50+. Personlig syntes jeg det var både sjokkerende og leit å høre, for hva slags forbilde er vi for kvinner og menn på 25+?

Trenger ikke akkurat denne gruppen positive forbilder som er trygge på seg selv, sitt ytre og indre?

Jeg skammer meg ikke over alderen min og jeg skammer meg ikke over at strekene i ansiktet er mer synlige og jeg skammer meg ikke over å si at jeg er tilfreds med utseende mitt, fordi det forteller så mye. Det har en historie.

Det forteller om erfaringer, sorger, byrder, tristhet, lite søvn, gråt, stress og fortvilse – MEN det forteller så mye mer. Det forteller at erfaringene i livet har gjort meg tryggere, sorgene og tårene har lært meg empati, byrdene har gjort meg sterkere, tristheten har lært meg å ta vare på gledene, stress og fortvilelse har jeg lært og takle fordi jeg vet livet går i faser og ikke er konstant og man (les:jeg) blir tryggere på seg selv fordi med alder følger erfaringer, man finner seg selv og man tør å være seg selv.

Jeg har lest og tilegnet meg mye kunnskap om min egen personlighet fordi jeg har vært usikker. Kunnskap gjør deg både trygg og sikker – og jeg ville ALDRI ønsket meg tilbake 20/25 år i tid.

Og jeg er stolt av meg selv som har klart å stå i stormene.

Jeg er stolt av at jeg er der jeg er i dag med et ytre som forteller at jeg har kommet til 50+.

Jeg skammer meg ikke en tøddel over det, og skulle ikke jeg og vi som er 50+ være tydelige forbilder for de unge å si at det gjør ingenting når linjene i ansiktet kommer, når smilerynkene er der og når “sinna streken” mellom øyenbrynene blir mer tydelig?

Det forteller om liv. 

Hvorfor skal man se ung ut hele livet? Og hva vil det si å være ung? Man kan se ung ut å føle seg “gammel” og man kan være “gammel” og kjenne seg ung – og DET er vel det viktigste når alt kommer til alt.

Det er bare ved å være stolt av seg selv at vi kan være forbilder for 25+. Ikke ved å gjemme oss bort og si at vi er blitt gamle. Det er jo faktisk en hån både mot oss selv, men også mot dem som er både tjue og tredve år eldre enn oss og som føler seg “unge”

Syntes det er så vakkert når lyset bryter gjennom sprekkene som trærne lager langs turstien.

Vi mennesker – og kanskje spesielt vi kvinner 50+ – skulle ikke være så redd for å la fasaden sprekke, for du vet; sprekker slipper inn lys. Og bare slik kan de unge se på oss å tenke at “så trygg som hun er på seg selv, slik vil jeg være når jeg blir eldre”

 

Herlig med solstrålene som trenger seg på, som kaster lys og lar deg og meg skinne for oss selv og for andre🧡 Ingenting er så fint som et vakkert indre – for det vil alltid syntes på oss på utsiden..❗️

 

Følg gjerne på  instagram

 

Sånn har jeg alltid vært

Etter en utfordrende uke for meg, er det så deilig å kjenne fredagsfreden senke seg.

Selv om det er ganske relativ – for hva er fredagsfred? Har folket i Ukraina fredagsfred i dag, tro? Tror ikke det.

Det er nok helt andre ting enn taco og gullrekka på tv som gjelder i kveld for det ukrainske folket.

Putin er grepet av stormannsgalskap og uansett hva andre verdensledere har prøvd med preventive samtaler, går han altså sin egen vei – uten omtanke for hverken folk eller land, lidelse og krigshandlinger.

Det skjærer meg faktisk inn i hjertet og man blir påminnet om å ta vare på hver dag for ingenting er en selvfølge, hverken freden vi har eller rikdommen. Jeg er glad forat jeg kan kjenne på disse følelsene og ikke bare ser min egen navle.

Jeg har kanskje vært litt naiv som har trodd at alt kan løses med kommunikasjon. Jeg har sett på nært hold hvor vanskelig det kan være – men jeg velger allikevel å ha tro på det. Og jeg tror at med ærlighet, respekt, ydmykhet og kjærlighet, kan det gode få gro.

Ute i solen i dag, kom jeg til å tenke på at deg jeg gikk siste året på barneskolen, skulle vi forberede et skuespill som vi skulle framføre for foreldre osv. Rollene skulle deles ut, men jeg ville ikke ha noen rolle – hverken stor eller liten. Jeg ville bare ikke. Læreren visste ikke helt hva han skulle gjøre med meg, for alle måtte på en eller annen måte være med. Da fant hun ut at jeg kunne være sufflør og der kom jeg til min rett, for hva gjør en sufflør? Jo, han sier sannheten – eller sagt på en annen måte: han hjelper skuespilleren der hun står fast. Og det måtte jeg flere ganger og jeg følte meg viktig, for uten meg kom de ikke videre når de stod fast med jernteppe.

Hva står igjen om man mister troen på at alt er mulig med kommunikasjon? Skuespill, late som, gå på kompromiss med seg selv? For meg er ikke det et alternativ, men så er det heller ikke feil å “dra inn årene” når kommunikasjon faktisk ikke fungerer – det er en ærlig sak det 🤎

Jeg ble så glad når jeg plutselig husket dette i dag. Det forklarte så mye. Kan man ikke late som, så kan man ikke det, og så viser det seg at sånn har jeg alltid vært, helt fra barndommen.

Og med det vil jeg bare takke forat du stakk innom bloggen min og leste og ønske deg en riktig god helg – vi som er så heldige å leve fritt og godt uten en krigstrussel hengende over oss🤎

 

Følg meg gjerne på instagram ➡️ Rommet Mitt  og på fb ➡️ Rommet Mitt

 

Uten tunge dager ingen glede over gode dager

Wow, for en tung dag.

Har du slike dager innimellom?
Det kom litt uforberedt på meg, dette at alt føltes tungt, for jeg har både gjenomført jobben og gått en tur i den nydelige sola som har vært i dag.
Men som det blant annet synges i en sang: »ikke alle dager er like…» Det er forøvrig en sang av åndelig karakter som jeg sang en del før sammen med min x i både kirker og bedehus.
Det er rart å tenke på hvordan livet er delt opp i faser og kapitler. En skilsmisse er som å avslutte siste kapittelet i en bok, for så å begynne på første kapittelet i en ny bok. En ny bok med et annet innhold. I ordets rette forstand❗️

Men uansett – sånn er livet. Ingen er unntatt fra å oppleve dager som veksler.

Uten tunge dager ingen glede over gode dager, for da vet man jo ikke hva gode dager er. 

Noe av det som er fint med tunge dager, er at det kan gi tid og rom for å reflektere. Oftes er det noe som har utløst det og det kan man nøste i når man gir seg selv lov til å være i nuet med det som er tungt. Det viktigste er å ikke forbli der.

Tunge dager kan til og med være sunt – forstå meg rett – fordi man kan justere opplevelser, oppfatninger og årsaker. Man kan rett og slett få satt det i det rett lys og få nytt syn på saker og ting. Derfor kan også tunge dager – i små doser – være sunne. Blir det for mange tunge dager, er det ikke bra for psyken og da må man ha hjelp til å finne årsaker for så å komme ut av det.

Jeg har hatt flere blogginnlegg av personlig karakter. Jeg er av den oppfatning at vi mennesker er ofte ganske like, og det jeg kan skrive om, kan en leser kjenne seg igjen i. Enten det er om det ene eller det andre.

Derfor er jeg ikke så redd for å være åpen, fordi vi ofte opplever det samme bare på ulike måter. Så når jeg  begynte dette innlegget med  “wow, for en tung dag” er jeg ganske sikker på at noen av dere som leser, kan si det samme😌

 

Og med det ønsker jeg deg en super go`ny dag når den kommer og takk for at du stakk innom bloggen i kveld – eller kanskje i løpet av morgen dagen –  og leser. Uten dere ingen blogg🤎

 

Du finner meg på ➡️  instagram

På fb ➡️ her og ➡️ her

 

 

Sosiale antenner og andre følelser

Da jeg kom hjem fra Oslo i går hadde jeg ikke kjøpt boken jeg hadde tenkt å kjøpe. Ikke fordi jeg ikke fant boken, men fordi akkurat DEN ikke var på mammut-salg. Det bogner over av flotte bøker i alle sjangere til svært reduserte priser når det er mammut salg, men ikke den, altså, så jeg bestilte den via biblioteket appen og henter den der i dag. Så enkelt og så greit.

Bibliotek er et fantastisk sted. Ikke bare får du lånt bøker, men man kan sitte ned og lese aviser og magsiner av alle slag osv. Det et rolig sted. Ingen høy musikk i bakgrunnen eller andre støyende lyder. Man kan liksom høre seg selv tenke, og det er og viktig❗️Men vi trenger begge deler, så Oslo-turen min i går (som du kan lese her) med kaffe og lunsj med ganske høy musikk og mange mennesker som pratet og koste seg, er også viktig. Jeg trenger begge deler, og det gjør vel de fleste av oss, tror jeg.

Jeg ser på meg selv som introvert, så derfor er ikke “ensomme” aktiviteter noe problem. Jeg regner meg ikke som sky person, men har oppmerksomheten rettet innover mot indre opplevelser og derfor er det å være introvert ganske nært forbundet med høysensitiv. Som sensitiv er man var for støy og “kaos”, bli lett overstimulert og tar i større grad innover seg egne og andres følelser. Jeg “leser” lett en stemning og for meg kan det bety at jeg kan kjenne meg utenfor i f.eks sosiale lag fordi man senser og føler stemninger og energier ganske lett.

Virker det forståelig? Kanskje du også kjenner igjen sider ved deg selv som du har sett på som et problem. Trodd at det er deg det er noe galt ved?

Inntil jeg begynte å søke i litteratur om temaene, forstod jeg sider ved meg selv som jeg ofte har følt har vært et problem – nettopp fordi man er så følsom og fått høre det som noe negativt. Jeg er så glad forat jeg har funnet ut av det❗️

Det er mange sider i naturen hos oss mennesker som kan være vanskelig å forstå – det viktigste er respekt og aksept.

Da ønsker jeg deg en super fin dag – det skal jeg ha 💟

********************************

Du finner meg også på fb ➡️  Rommet Mitt

Rommet Mitt-se det store I det lille

og på insta Rommet Mitt

 

 

Personlig, ærlig og nært – viktige faktorer

Søndagsmorgen❗️Ennå stille og rolig og selv om det ennå er tidlig har helgen allerede vært innholdsrik med femtiårs bursdag på lørdag til Lesesirkelen i dag, søndag. Vi er noen jenter (eller rettere sagt: damer) som har en Lesesirkel og vi møtes ca en gang i måneden. Da går praten både lett og kjapt om boken vi har lest, sammen med en kaffi og noe til – for DET må til.

Jeg må innrømme at boken vi har lest til i dag utviklet seg til å bli så spennende at jeg leste den ut i god tid før vi skulle møtes igjen og jeg må derfor friske den opp litt ved å bla kjapt igjennom den før de kommer i dag.

“Terapeuten” – månedens bok i lesesirkelen vår..

 

Husker du diy-prosjektet jeg skrev om i forrige innlegg? Vel, nå kan du gå inn på Rommet Mitt- se det store I det Lilleå ta en kikk☺️

Og om du ikke har lest det stykke hvor jeg skrev om bl.annet det, kan du gjøre det ved å trykke her

Siden jeg har fått ny giv til å fortsette med bloggen min, er det hyggelig å se tilbake på at jeg har hatt godt leste og delte innlegg. Men spesielt et av innleggene ble liggene på bloggernes topp hundre liste i flere dager. Selvfølgelig er det viktig at det man skriver blir lagt merke til og lest, om ikke er det ingen vits å skrive, men innerst inne vet jeg med meg selv at å være en del av den listen krever mye jobb, så det å finne seg selv der – og være der i flere dager etter hverandre, er en hyggelig bonus. Som jeg opplevde med stykke Sorg uten grav. Det er et personlig og nært innlegg om en tøff tematikk, derfor tror jeg det også traff så mange, fikk så mange delinger og lesere, og dermed ble liggende på topp- hundre listen i seks dager.

Som jeg sier: det er en bonus til en blogger som meg som “bare” liker å skrive.

Ellers har jeg planlagt noe for meg selv til uken, men det kan jeg jo fortelle om i nest innlegg, kanskje. Ønsker deg en super go`søndag der du er🌸

Følg meg gjerne på Rommet Mitt på instagram

 

Do it yourself..!

Når ettermiddagen og kvelden siger på, kjøkkenet er ryddig etter dagens matlaging og aktiviter, er det ganske deilig å strekke seg ut på sofaen. Og at dagene er lengre lyse, er fantstisk og at det attpåtil er fredag, ja, da gjør noe med meg, ihvertfall.

Etter mitt forrige blogginnlegg, som du kan lese her om du ikke har gjort det, er det ganske fint å bare skrive om noe “lett”. Vi trenger begge deler, for livet er fult opp av ting vi MÅ forholde oss til, ta stilling til og bestemme oss for.

Men å sitte ned med et prosjekt ved symaskinen, lage noe, lese et magasin eller bok, gå en tur med musikk i ørene og nyte en gryende vårsol, er heller ikke dumt og er helt nødvendig for at livet skal være i balanse.

Og foruten å lage knekkebrød, var et av prosjektene å ferdigstille et diy prosjekt i dag. Og vet du, det er faktisk ikke lenge siden jeg endelig forstod hva “diy” betydde..🤓Do it yourself‼️ Man lærer så lenge man lever, og det er jo fantastisk.

Så, altså, i dag har jeg gjort ferdig en bursdagsgave – altså et diy prosjekt. Men siden den som skal få gaven KANSKJE leser bloggen min i dag, kan jeg ikke legge ut noen bilder, MEN det skal jeg gjøre etterhvert og da kan du se dem i gruppen på fb ved å trykke her  Gruppen kan du også like og dele med dine venner – det er alltid morro når noen gjør det❗️Og det er morro og både dele til andre for å inspirere like mye som det er å bli inspirert selv 💟

Et annet lite prosjekt jeg hadde her om dagen, var at jeg skulle til byen med ett eneste formål: kjøpe strå til å ha i flasken som skal stå i gangen. Jeg er ganske målbevisst i mine handlinger, så det var det eneste jeg gjorde i byen og gikk hjem igjen. En så liten ting som hadde så mye å si for prikken over ièn i gangen.

Jeg er også ganske detaljorientert, men detaljene er jo dem som tilsammen utgjør helheten, derfor er de viktige.

Og vet du, det gjelder ikke bare i interiøret, men i flere sider av livet faktisk – men det får bli i et annet innlegg men å våge å ta tak i noe som kan virke som en detalj, kan ha større betydning enn man først trodde – det kan rett og slett være forløsende.

❤️💛💚🧡💙💜🖤🤍🤎

Følg meg gjerne på Instagram Rommet Mitt

på fb Rommet Mitt-om å se det store i det lille

og bloggen på fb Rommet Mitt

Håper å “se” deg..❗️

Betrakninger om…offerrollen

Etter en enkel, men veldig god middag, kjenner jeg hvordan kaffesuget siger på. Bare tanken på en kopp fyller meg med glede, men først hadde jeg lyst til å skrive litt. Både personlig erfart, men også på en måte som vi alle sikkert kan kjenne oss igjen i. Dette er ingen påberopt fasit om temaet, det er ingen terapeut eller psykolog som skriver, men egen erfaringer og opplevelser tror jeg ofte kan veie tyngre.

Jeg har selv fått stor og uvurderlig hjelp av terapi. Og det å være åpen mot sine aller nærmeste om hvorfor man gjør det, er til stor hjelp på veien videre.

Det er rart, det der, å si at man har gått eller går i terapi. Ingen har problemer med å si at “i dag skal jeg til legen” men å si at “i dag skal jeg i terapi” sitter lengre inne og er på en måte tabu. Det må vi slutte med‼️ Psykiske og fysiske plager henger tett sammen – det er det mange eksempler på. Ta for eksempel søvn problemer. Vi går til legen og ber om sovepiller, men søvn problemer er et symptom og ikke en sykdom. Så da blir det jo viktig å finne ut hva det er symptomer på og veldig ofte er det psykisk betinget❗️

Derfor vet jeg altså hva terapeutiske samtaler kan ha å si, men det krever at du selv ønsker progresjon og viljen til å jobbe deg gjennom og ut av det.

Så til noe av essensen i bloggen denne gangen. Har du noen gang følt deg sviktet eller dolket i ryggen? Eller har du opplevd tillitsbrudd?

Jeg tror de aller fleste kan svare ja på dette i ulike grader. Det være seg av partnere, kollegaer, familie, venner, osv

Og jo nærere relasjon har vært, jo vondere er det, tenker jeg.

Jeg er på ingen måte et offer og jeg syntes heller ikke synd på meg selv, men det tar tid å komme seg igjennom opplevelsene. Og det er jo helt opp til oss selv hva man vil gjøre, men det går ikke av seg selv. Det krever tid, selvinnsikt og viljestyrke til å komme seg videre. Det er både vondt og tøft og kjenne på følelser som stikker i hjertet. Og er du som meg – høysensitiv – vet du at det er ikke gjort i fullfart, det er ikke bare til å riste det av seg og si “jeg bryr meg ikke” eller at man ikke må ta det personlig.

Men i dag vet jeg at alt man møter som er tøft, gjør deg sterkere, mer nyansert og mange ting er ikke like viktige lengre. I mye større grad vet du hva du tåler og klarer, fordi du er sterker enn du trodde.

Det kom meg for øret  da jeg var i begynnelsen av tenårene at jeg var svak som et siv – og som de fleste vet, er ikke et siv særlig sterkt. Jeg levde med dette i bakhodet mitt langt opp i voksen alder, men i dag vet jeg at jeg er så mye mye sterkere. Ja, min styrke kan ikke en gang sammenlignes med et siv🌹

Til deg som måtte kjenne deg igjen i noe av dette, vil jeg bare si at det som er verd å kjempe for, må du kjempe for. Det som ikke er verd å bruker tid og krefter på, må du la ligge. Og om du, som meg, vet at det ikke er så enkelt, vil jeg bare oppmuntre deg til å søke hjelp – fordi det er også tegn på styrke at du søker hjelp‼️

Alt godt til deg, og husk at du er så mye mye mer enn det du kanskje føler akkurat nå. Ikke la noen få deg til å føle deg liten, mindre verdt, uviktig og ikke inkludert. En gang vil du se tilbake for så kjenne på hvor sterk du er blitt🤎

Alt man ikke knekkes av, blir man sterkere av..heldigvis💪🏼

Sånn er det for meg🤎

 

På fb finner du gruppen  Rommet Mitt – om å se det store i det lille om du har lyst til å se mer av det jeg deler utenom blogginnleggene📝

 

Alt er lett når livet er lett

Fins det noe herligere på denne tiden enn å merke at det blir lengre og lengre lyst på ettermiddagen? Det er godt for både sjel og kropp. Allerede nå merker jeg hvordan jeg har begynt å tenke på hvordan verandaen skal se ut denne våren og sommeren. Blomster jeg kjøpte i fjor som jeg ikke skal kjøpe i år og omvendt. Benken her og bordet der, melkespannet der og krukkene der..sånn kan jeg holde på og det er bare herlig😊🌸🍀

En søndag i måneden samler jeg familien min. Da har vi lunsj/middag, hygge og kos. I dag var denne søndagen og det er like koselig hver gang å stelle til med hyggelig bord dekking og tente lys.

Jeg er tilhenger av å ha noe fast, fordi ting har så lett for å skli ut. Selvom jeg treffer mine oftere en en gang i måneden, er det så fint å vite at den søndagen er fast‼️

Må bare nevne for den som er detalj orientert (som meg selv) at disse tallerknene ikke er optimale, og tanken min er å skaffe et middags-service som er helt nøytralt❗️

Familie er viktig – realsjoner er viktig. De man kan regne med når livet ikke alltid viser seg fra sin beste side, er de som er viktige. Og det er jo nettopp når livet også kommer med skyer og regn – billedlig talt – at man ser hvem som er der. Det er lett å være der for hverandre når livet ler, men det er ikke da man trenger hverandre mest. Det er når livet gråter.

Derfor er relasjoner viktige. Gode trygge realsjoner man kan regne med – uansett‼️

Om trygge realsjoner er familie eller venner er ikke hovedpoenget, men at det er trygt, godt og noe man kan regne med💟

Da vil jeg ønske deg en go`ny uke. Gjør noe godt for deg selv, vær oppmerksom på andre og husk at et smil og vennlig ord, kan gjøre underverker for dem du gir det til💝

 

Rommet Mitt-om å se det store i det lille på Facebook og Rommet mitt på instagram