Etter en enkel, men veldig god middag, kjenner jeg hvordan kaffesuget siger på. Bare tanken på en kopp fyller meg med glede, men først hadde jeg lyst til å skrive litt. Både personlig erfart, men også på en måte som vi alle sikkert kan kjenne oss igjen i. Dette er ingen påberopt fasit om temaet, det er ingen terapeut eller psykolog som skriver, men egen erfaringer og opplevelser tror jeg ofte kan veie tyngre.

Jeg har selv fått stor og uvurderlig hjelp av terapi. Og det å være åpen mot sine aller nærmeste om hvorfor man gjør det, er til stor hjelp på veien videre.

Det er rart, det der, å si at man har gått eller går i terapi. Ingen har problemer med å si at “i dag skal jeg til legen” men å si at “i dag skal jeg i terapi” sitter lengre inne og er på en måte tabu. Det må vi slutte med‼️ Psykiske og fysiske plager henger tett sammen – det er det mange eksempler på. Ta for eksempel søvn problemer. Vi går til legen og ber om sovepiller, men søvn problemer er et symptom og ikke en sykdom. Så da blir det jo viktig å finne ut hva det er symptomer på og veldig ofte er det psykisk betinget❗️

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Derfor vet jeg altså hva terapeutiske samtaler kan ha å si, men det krever at du selv ønsker progresjon og viljen til å jobbe deg gjennom og ut av det.

Så til noe av essensen i bloggen denne gangen. Har du noen gang følt deg sviktet eller dolket i ryggen? Eller har du opplevd tillitsbrudd?

Jeg tror de aller fleste kan svare ja på dette i ulike grader. Det være seg av partnere, kollegaer, familie, venner, osv

Og jo nærere relasjon har vært, jo vondere er det, tenker jeg.

Jeg er på ingen måte et offer og jeg syntes heller ikke synd på meg selv, men det tar tid å komme seg igjennom opplevelsene. Og det er jo helt opp til oss selv hva man vil gjøre, men det går ikke av seg selv. Det krever tid, selvinnsikt og viljestyrke til å komme seg videre. Det er både vondt og tøft og kjenne på følelser som stikker i hjertet. Og er du som meg – høysensitiv – vet du at det er ikke gjort i fullfart, det er ikke bare til å riste det av seg og si “jeg bryr meg ikke” eller at man ikke må ta det personlig.

Men i dag vet jeg at alt man møter som er tøft, gjør deg sterkere, mer nyansert og mange ting er ikke like viktige lengre. I mye større grad vet du hva du tåler og klarer, fordi du er sterker enn du trodde.

Det kom meg for øret  da jeg var i begynnelsen av tenårene at jeg var svak som et siv – og som de fleste vet, er ikke et siv særlig sterkt. Jeg levde med dette i bakhodet mitt langt opp i voksen alder, men i dag vet jeg at jeg er så mye mye sterkere. Ja, min styrke kan ikke en gang sammenlignes med et siv🌹

Til deg som måtte kjenne deg igjen i noe av dette, vil jeg bare si at det som er verd å kjempe for, må du kjempe for. Det som ikke er verd å bruker tid og krefter på, må du la ligge. Og om du, som meg, vet at det ikke er så enkelt, vil jeg bare oppmuntre deg til å søke hjelp – fordi det er også tegn på styrke at du søker hjelp‼️

Alt godt til deg, og husk at du er så mye mye mer enn det du kanskje føler akkurat nå. Ikke la noen få deg til å føle deg liten, mindre verdt, uviktig og ikke inkludert. En gang vil du se tilbake for så kjenne på hvor sterk du er blitt🤎

Alt man ikke knekkes av, blir man sterkere av..heldigvis💪🏼

Sånn er det for meg🤎

På fb finner du gruppen  Rommet Mitt – om å se det store i det lille om du har lyst til å se mer av det jeg deler utenom blogginnleggene📝