Da jeg åpnet meg litt

Om du tør å åpne deg litt, for man normalt noe igjen. Jeg sier normalt, fordi det er ikke alltid det er slik. Men jeg åpnet meg litt her om dagen og fortalte at jeg er egentlig ganske sliten og ikke visste om jeg orket å holde på lengre med en bestemt sak – som er hjertebarnet mitt. En sak jeg brenner for, men som man fort kan bli utbrent i.

Men problemet mitt er, eller var kanskje? – at siden det er hjertebarnet mitt, har det også vært vanskelig for meg å si noe om det. Som at jeg begynner å bli for sliten til denne oppgaven og at jeg ikke har klart å delegere ut fordi jeg har vært redd for at det ikke kom til å bli gjort som jeg ønsket og så for meg.  Noen som kjenner seg igjen, eller er jeg unik her? Jeg tror ikke det ♥ Jeg vil helst gjøre det på min måte, for da blir det som jeg har tenk og sett for meg. Og man skal ikke undervurdere en som har et hjertebarn, eller en visjon. Det er noe mer enn en “vanlig” jobb. Det er livet, det er det man brenner for – det er et hjertebarn.

Men da jeg åpnet meg, noe som ikke var planlagt, ble jeg nesten overrasket over hvor mye disse menneskene ønsket å være der for meg. Hvor mye hjertebarnet MITT betydde for DEM.

Tør vi strekke ut en hånd å si: jeg er sliten, i den tro at en hånd blir strukket tilbake? Noen ganger må man bare ta sjansen, og jeg hadde ikke planlagt det, men da jeg skjønte at jeg faktisk var på vei til å åpne meg litt, tok jeg sjansen, og hender ble rakt tilbake. Det er lov å si at jeg vet ikke om jeg klarer mer – for om du noen ganger i livet skal finne ut om noen er der for deg, er det når du er svak. Det er en sjanse å ta, men den kan være verdt det.

Full av nytt mot, ny inspirasjon og ny glede over hjertebarnet mitt, går veien videre – sammen med de utstrakte hendene.

Ingen relasjoner bygges med bare ord..!

Ord har makt, men ord uten handling er bare ord. Du har sikkert møtt en gammel kjenning, man utveksler noen ord og vedkomne avslutter med at “vi må ta en kaffe en dag” Et enkelt eksempel på ord uten handling. Eller man er i en sårbar situasjon, venner sier de ringer en dag for å gjøre en avtale om å ta en prat eller bare gjøre noe hyggelig sammen. Men den telefonen eller meldingen kommer aldri – ja, da er det bare ord uten handling. Jeg har selv kjent på hvor mye ord fra en venn kan bety, med når ordene ikke ble fulgt opp av handling, betyr hverken ordene eller vennen noe mer for meg til slutt.

Jeg er ikke i tvil om hva slags venne jeg ønsker å være

En venn som handler uten ord, er mye mer verd enn alle ordene som ikke følges av handling. Dette gjelder så mange situasjoner i livet, ikke bare i de eksemplene jeg kommer med her. Det er så ofte i livet at man sier ting uten at man handler på det. 

La ordene dine følges av handling. Om du ikke gjør det, er det bedre at du ikke sier noe

Gode relasjoner skapes av ord som følges av handling. Ingen relasjoner bygges bare med ord. Jeg skrev en del om ulike relasjoner i et innlegg som du kan lese ved å trykke her her .

Alle relasjonene man som ett enkelt menneske har – som i mitt tilfelle: mamma, partner, datter søster, svigerinne, tante, venninne, kollega – ja, man kan ramse opp ganske mye – og for ikke å forglemme den viktigste rollen og relasjonen: den du har til deg selv. Tenk på hvor mye man sier til seg selv om at “jeg skal begynne med” eller “det skal jeg slutte med” eller “det må jeg forandre på” eller “det skal jeg bli bedre på”, uten at det skjer. Så selv til seg selv sier man ord som ikke følges opp av handling. 

Min ungdoms tid var uten de store relasjoner hva venner angikk. Jeg var beskjeden og uten den store selvtilliten. Og jeg hadde ingen voldsom utagerende ungdoms tid – rettere sagt: jeg hadde ingen utagerende ungdoms tid. Og hva har det gjort med meg, spurte jeg om i samme innlegg som jeg refererte til lengre opp.

Jeg er helt sikker på at det har gjort meg til den jeg er i dag. Sensitiv og følsom for andres følelser og opplevelser – men med mye større selvtillit og ikke fult så beskjeden 🙂 Men derfor er jeg også følsom for de relasjonene jeg har. Det er så viktig for meg at livet mitt ikke skal være i veien, men vise veien til gode, varme relasjoner hvor man kjenner seg trygg. 

Så er det jo opp til hver enkelt av oss og være den vi ønsker å være i de ulike relasjonene vi har – og masse lykke til med det ♥ ♥

Så står helgen allerede for døren, og jeg spør meg selv om hvor tiden blir av. Men den er jo alltid der, så det er opp til oss og bruke den på de gode tingene for hverandre og oss selv ♥

Takk for at de stakk innom og leste – og god helg 🙂

#høst #mamma #vennskap #livet

Helt slått ut

Jeg hadde egentlig lyst til å ta opp igjen tråden fra mitt forrige innlegg, og om du ikke har lest det kan du gjøre det ved å trykke her.

Jeg skrev om ulike relasjoner, om hva som må til for at det skal fungere, og hvor lite det er som skal til før en relasjon kan bli ødelagt. Men akkurat dette innlegget handler om turen vi hadde til Bergen.

Vi lurte lenge på om vi skulle vi ta toget eller bilen, men vi landet på bil. Det var en fantastisk flott tur over Hardangervidda, selv om det var både skyer, regn, vind og gløtt av sol.

Jeg blir helt slått ut av slike flott natur. Jeg tar inntrykkene veldig innover meg og hadde det vært opp til meg, hadde vi stoppet bilen hver andre meter for å ta bilde, men da hadde jo turen blitt urimelig lang, og det var langt nok som det var med sine 64 mil!! Men med kaffi og sjokolade, overnatting OG pauser for å suge inn natur inntrykk, gikk turen som en lek. 

 

Vi hadde en overnatting,og det var så flott morgenen etter å se at skyene måtte vike på fjelltoppene fordi solen ville fram denne dagen. Og etter en deilig frokost på et nydelig gjestgivere, med dette skiltet utenfor…

…gikk vi en liten tur langs veien. Det var så utrolig fint, og jeg ble bare stående og beundre alt det vakre.

Sønnen min hadde bursdag denne dagen, og jeg laget en liten videosnutt med denne bakgrunnen og la ut på fb. Men du vet, man kan aldri få overført det man opplever der og da av lyder, inntrykk, sjarm og atmosfære – men kanskje littegrann ble overført allikevel ♥ Jeg stod å tenkte på at akkurat dette øyeblikket vil jeg oppleve en gang til med dem begge hos meg 🙂

 

Bergen og barndomsvenninnen min var målet, og gjensynsgleden var stor. Det er så herlig å ha noen som kjenner en laaangt tilbake. Venninnen min har klart å ta vare på brevene vi skrev til hverandre gjenom mange år. Før hun og hennes familie flyttet til Bergen, da vi enda bodde i samme by, skrev vi brev til hverandre, og det var rart å lese brev hun hadde fått av meg helt tilbake til 1977. Brevene fikk oss til å både le og gråte ♥ 

 Selv om det (naturlig nok) regnet, tok vi etterhvert vi på oss passelige klær og tok banen opp til Ulriken, og gikk ned. Jeg mener om meg selv at jeg er god til å holde meg i form, men resten av helgen var jeg så støl i leggene som jeg ikke kan huske å ha vært. Det var steinete og bratt å gå ned – men for en god følelse med både vind og regn som pisket i ansiktet 

Alle gode ting har en ende, og vi måtte selvsagt si hadet til hverandre når helgen nærmet seg slutten.

Kursen ble satt hjemover, men på en fjellstue stoppet vi og spiste. Et sjarmerende sted med god mat og vakker utsikt ut på viddene.

Minner og opplevelser lever man lenge på, og alle inntrykk og gode opplevelser gjemmer jeg i hjertet. Hele helgen med kjøre turene over Hardangervidda og hjem, var for meg full av gode øyeblikk, som jeg grep til fulle – og det er viktig for oss alle. Når du gjør noe som gjør deg godt, uansett hva det er for deg, så grip øyeblikket og gjem det i hjertet. På en dag som er tung, tar du øyeblikket fram, så vil du kjenne det samme inni deg som du kjente da øyeblikket var der ♥

Takk for at du stakk innom å leste og jeg ønsker deg en god uke fylt med det som gjør godt for hjertet 🙂

 

#reise #natur #mamma #bilder

Ingen utagerende ungdomstid – har det gjort noe med meg?

Hei og god ny uke. Jeg har tenkt litt i det siste på de mellom menneskelig relasjonene og på hvor små marginer det ofte er som gjør at en relasjon er god eller dårlig.

Hva slags mennesketype er du? Det finnes jo så mange og vi har lett for å sette hverandre i bås. Vi har den beskjedne, den utadvendt, den stille, den høylytte, den frimodige, tilbaketrukne, einstøingen, den folkeskye, den urbane, den som liker å være midt punktet eller den som helst ikke vil synes, den med god økonomi og den som ikke har det, gjenbruks typen og og den som ikke setter sin for i en bruktbutikk, den “snille og den “slemme”, den skole flinke og “urokråka”, perfeksjonisten, den som snakker uhøvlet og den som veier sine ord –  ja, slik kan man holde på å ramse opp i det uendelige. Men har vi rom for alle disse ulike personlighetene? Går det an å respekterer hverandre uten helt å forstå hverandre? 

For å ta utgangspunkt i meg selv, og noen av mine egne relasjoner…En av mine beste venninner bor ganske så landlig til. Jeg har alltid bodd i byen. Men vennskapet vårt strekker seg mange år tilbake, og selv om jeg er et by menneske, elsket jeg stundene vi hadde da ungene var små og vi var ute i skogen der de bodde, men vi møttes også på cafe i byen og kost oss. Hvorfor er dette vennskapet så sterkt? Jeg tror det handler om at vi har gitt hverandre rom til å være de vi er. 

I søskenflokken er jeg nummer to av tre. Min eldste søster var jo mine foreldres første barn og de skulle finne ut hvordan de skulle oppdra henne uten å ha gjort det før. Jeg kom 6 1/2 år etterpå. Det gikk såpass mange år fordi de mistet jente nummer to da hun var ca 2 år. Da jeg ble født har mamma fortalt hun var glad jeg var en jente. Fem år etterpå kom jente nummer fire. Med eldste mann måtte de “prøve og feile”, om du skjønner hva jeg mener, med meg hadde de en sorg i bagasjen sin, og da attpåklatten kom, var mine foreldre tolv år eldre enn da de fikk eldstemann, og mer avslappet i forhold til mange ting som har med dette emne å gjøre.

Jeg har en liten stilling, der jeg jobber, og en av de beste kollegaene jeg har, er den rake motsetning til meg. Hun gjør mye ut av seg og veldig til stede med hele seg. Jeg er en av dem som ikke gjør så mye ut av meg, som er litt beskjeden og som lytter mer enn jeg snakker. Hvorfor trives jeg så godt med denne kollegaen? Og hvorfor trives hun med meg? Jeg vet det handler om at vi begge gir hverandre rom for å være den vi er, samtidig som vi utfyller hverandre i jobben og gir hverandre ros.

Min ungdoms tid var ikke utagerende på noen som helst måte. Jeg har ikke en gang prøvd å røke, men i voksen alder møter jeg en som har en utagerende fortid med røking av både det ene og det andre. Hvordan kan to slike finne hverandre, være glad i hverandre og trives i sammen? Det handler om å gi hverandre rom til å være de vi er, og oppmuntring og respekt på veien videre sammen.

Tør vi å gi hverandre rom? Tør vi å gi hverandre den plassen vi trenger? Tar vi den samtalen som må til noen ganger for å oppklare en misforståelse, fordi jeg ikke forstod hvorfor du gjorde som du gjorde? Og motsatt? Uansett relasjon?

Personlighetene til oss alle er like forskjellige som natt og dag, som sol og regn, som søtt og salt, som sommer og vinter.

Sitte ved vannet å filosofere, gir ofte ro i sjel og sinn

Og hvem er jeg til å kritisere? Vi har våre sterke og svake sider, og før vi innser det, vil vi være ganske låst i måten vi ser på hverandre. Med selvinnsikt – altså evnen til å se inn i meg selv og hvordan jeg er i møte med andre – og toleranse, tror jeg man vil komme langt i alle relasjoner. Og legger man til åpenhet, ærlighet og respekt, tror jeg vi kan bygge mye godhet og kjærlighet ♥

Lykke til – og tusen takk for at du tok deg tid til å lese ♥

 

#livet #helse #familie

Det gikk litt fort på slutten..

Etter en regntung dag i går, var det deilig å våkne til solen i dag. Men dager med regn, er fine dager å få ferdig prosjekter på, som lappene og duken jeg skrev om for litt siden. Du kan lese det igjen ved å trykke her, om du vil. Jeg syntes den ble pen på kjøkken bordet, men den er jo så mye mer enn det, siden det er en historie bak den.

Litt vemodig er det jo å legge merke til at det er en del tidligere mørk på kveldene nå enn for bare kort tid siden. Men slik er det – høst avløser sommer – og selv om vi ennå kan oppleve mange fine dager med sol og varme går det den veien. Men jeg syntes høsten er utrolig vakker med sitt fargespill i naturen. Jeg ønsker den velkommen.

Godhet og omsorg. Det er det jeg har lyst til å vise de menneskene som er i mitt liv. Det er ikke alltid like lett for vi har jo alle en del roller i våre liv, og i mitt liv er rollene mine at jeg er mamma (selv om barna er voksne) jeg er datter, jeg er en sin kjæreste, jeg er søster, svigerinne, “svigermor”, tante, jeg er kollega, og i mitt tilfelle er jeg også leder for en selvhjelpsgruppe. Men først og fremst er jeg jo MEG, og den rollen er noen ganger den vanskeligste, fordi altfor ofte setter vi oss selv sist. 

 Det blir en del roller i ett liv, og jeg ønsker å være god i dem alle, men er det mulig? 

Etter en telefon samtale med min yngste sønn i dag, hadde jeg tenkt å legge til på slutten at “jeg er veldig glad i deg” Men det gikk litt fort der på slutten, så jeg rakk det ikke. “Jeg må bare få sagt det”, tenkte jeg. Men han er jo på jobb, og jeg ville jo ikke forstyrre unødvendig. Jeg skrev en melding og sa at “det er ikke en stor nyhet, men like fult viktig å formidle: jeg er VELDIG glad i deg” Det sa pling i telefonen min ganske kjapt: “Det vet jeg! Og vi er veldig glad i dere også” Selvfølgelig, som den følsomme personen jeg er, ble jeg blank i øynene.

Det er som regel lite som skal til for å vise godhet – for så å få godhet ♥ 

Men noen er også for stolte til å ta i mot godhet og omsorg, og da er det den som ønsker å gi, som sliter seg ut. Derfor er det viktig å ta til etterretning at ikke alle man har i livet ønsker det på samme måte. Stolthet og egenrådighet kan stå i veien for å ta i mot – og det syntes jeg er et tanke kors.

Men du – lykke til med å gi, og lykke til med å ta i mot. Det kan få de beste konsekvenser ♥ Takk for at du stakk innom å leste i dag..

 

 

 #mamma #håndarbeid #interiør #hverdag 

 

 

 

Om å dra til Ikea…

Jeg har litt lett for å bli rastløs på sommeren. Jeg er redd for at de fine og solrike dagene skal gå uten at jeg benytter meg av dem. Sånn sett er jeg mer glad i høsten, det er en litt roligere tid. Da er man ikke så opptatt av at man må benytte været, som jeg tenker, da..

Men uansett – kaffe og blader ble tatt med ut i hagen, og etter å ha slått av noen ord med naboen og den lille nuddelige hunden, sank jeg ned i stolen og bare nøt. Nøt solen som kom og gikk litt, nippet til kaffen og leste i både bladene mine og boken jeg holder på med. Jeg elsker slike stunder.

En slik stund var det IKKE på Ikea i går – rolig , altså. Men Ikea er Ikea, og jeg stor koser meg der og, mens mannen sitter med avisen og kaffe i kafeterian. Jeg klarer å koble ut alle menneskene, unge par med fulle handlevogner, småbarns foreldre med slitne unger og litt grinete foreldre, enslige og eldre. Og etter at jeg hadde kikket på halvparten, tok jeg heisen opp og fant mannen min i en overfylt cafeteria – litt skrekkslagen over alle menneskene, gjemt bak VG 🙂 (å si han var skrekkslagen var å overdrive, men litt beskrivende for situasjonen) 

Jeg gikk for å kjøpe litt mat til oss, og så jo at køen var “kilometer” lang, men skulle vi ha mat, var det bare til å stille seg opp. Og mat hører med når man er på Ikea. Så etter cirka en halv time var jeg tilbake med kaffi, drikke og smørbrød. Og jammen var det godt.

 

Før jeg skulle gå ned igjen, gikk jeg en runde i samme etasje som cafeen, mens mannen ble igjen og leste videre i avisen og fritt påfyll av den han måtte ønske – man har da ikke Ikea family kortet for ingen ting 🙂

Men jeg gikk meg i grunnen vill – ja, kanskje ikke i ordets rette forstand, da – men jeg fant liksom aldri heisen som skulle ta meg ned igjen, og ble gående der så lenge at jeg måtte ringe mannen min å bare si at jeg hadde gått meg vill og ikke hadde fått begynt på resten av runden i første etasje. Men problemet var ikke større enn at det bare var til å holde hodet kaldt, kikke nøye på “kartet” som hang på veggene med jevne mellomrom, og så fant jeg jammen med meg heisen 🙂

Vel nede, var det bare til å finne fram til der jeg avsluttet før jeg gikk opp i cafeen, og fortsette blant lamper, bilder, glass, kjøkken utstyr, servietter, lys, duftelys, sengetøy, stoff, dyner og puter, blomster, blomsterpotter osv osv. Morro er det, for det er ganske så billig!! Så foruten et skostativ…

 

..så var det mye lys som ble med hjem. Så høsten og mørket kan bare komme, for lysene er sikret, både med og uten duft 🙂 Men ennå er det heldigvis mange dager igjen med sol og varme, og dem skal nytes. God helg til deg ♥

 

#sommer #interiør #shopping 

 

Historien bak lappene

Egenpleie – er det så viktig da? Jaaa, det syntes jeg, derfor har jeg hatt en sånn dag i dag. Vel, ikke i hele dag,  bare 90 minutter. 90 minutter hos hudpleieren min. Ryggmasasje og dyprens med fokus på anti-age 🙂 Men først var det cafe besøk med eldste sønnen min i deilig sol og sommer temperatur.

Jeg grep dagen og de gode øyeblikkene 

Og full av energi og nyrenset hud kom jeg hjem og kikket over prosjektet mitt på sy-rommet. En salig blanding av lapper om hverandre..nesten vanskelig å se at det kan bli noe i det hele tatt.

Lange remser og stoff biter er klare til å bli sydd sammen og skal bli til en kjøkken duk. Men det er en historie med disse lappene.

Jeg fikk dem av venninnen min, sammen med noe annet, til bursdagen min som var i april. Vi har delt mange fine stunder, henne og jeg, og alltid snakket sant om livet. Været og vinden har liksom ikke vært våre samtale emner.

Bunken med lapper som jeg fikk, var alle symbol på alle slags dager. Lyse og mørke lapper om hverandre – der de lyse lappene symboliserer lette dager, der livet ler og smilet sitter løst. De mørke lappene symboliserer de mørke og tunge dagene, der hvor livet ikke var så lett og der det var tårene som kom og ikke smilet.

Når alle lappene er sydd sammen i skjønn forening og blir en kjøkken duk, kan man ta et skritt tilbake å se helheten. Det var ikke bare en haug med lapper som det ikke var noe mål og mening med. Akkurat som alle de ulike dagene. Som er selve LIVET.

Alle lappene til duken er med på å skape den, akkurat som de forskjellig dagene er med på å skape livet. 

Kanskje du ikke forstår meningen med det du står i akkurat nå, eller kanskje livet er ganske så godt nå – husk at alle dager er livet ditt – og til slutt er de alle med på å skape en helhet ♥ De ble LIVET ditt…

 

 #håndarbeid #livet