Hverdager er best, syntes jeg, men hva er egentlig en hverdag? Jeg tenker at det er de dagene uten de store opp og nedturene – hva nå det er igjen. Når alt kommer til alt er det vel opp til hver enkelt og vurdere hvilke dager som er best. Alle dagene er i hvertfall LIVET. Det er viktig å ikke glemme.

Dette lille vakre nøste kom til oss for en ukes tid siden, og skal hete nettopp det – Nøste. Det er noe beroligende med dyr, og de er så hengivne mot eierene sine. Jeg forstår meg ikke på mennesker som er slemme mot dyr. Det er et uttrykk som beskriver onde menneskelige handlinger slik: “de oppfører seg værre enn dyr” Men dyrene følger bare sine dyriske instinkter, mens vi mennesker, som har valget mellom det onde og gode, gjør det onde mot hverandre – og dyr – av egen vilje. Det er bare tragisk. Vi er i utgangspunktet skapt med vett og forstand til å gjøre det gode og riktige, men det er vel ingen som er værre enn oss mennesker til å misbruke det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så er det denne vakre tiden, da, som står for døren. Kjærligheten og lysets tid. Familiens tid. Tradisjonenes tid. Og jeg elsker den. Elsker og gjøre hjemmet vårt julepyntet, elsker tradisjonene, lage det samme som i fjor, tenne mange lys og bare nyte stille morgen stunder. 

Men det er også tiden da ensomhetsfølelsen er større enn noen sinne. Man blir minnet om hva man ikke har, savnet av de man har mistet er større enn før og det å kjenne seg alene kan lett bli erstattet av å være ensom. Det er forskjell på å være alene og det å være ensom – og akkurat den følelsen er sterk i en høytid som julen. Mange ser bare fram til at hverdagene skal begynne igjen.

Familie båndene er så sterke i julen, men det går an å løfte blikket litt for så å se en som trenger å bli sett, trenger å bli bedt, som trenger et felles skap i en stue med en familie ♥

Kjøpesenter og sentrum har vært julepyntet lenge, og jeg syntes det er koselig. Men for meg er det viktig å ikke bli påvirket av det stresset som det legges opp til. Jeg vil bevare roen og gleden, og jeg vil gjøre mine gjøremål i førjulstiden i mitt tempo. Da har jeg det best.

God desember til deg og kos deg. Er du alene? Gjør det hyggelig for deg selv, tenn lysene og ta godt vare på deg. Når alt kommer til alt så er du en meget viktig person i livet ditt ♥

Er det forskjell på sorg før og nå. Jeg tenker på det å sørge over å miste noen som betyr alt for deg for, ja, kanskje femti år siden, kontra i dag..?

En merkelig problem stilling, tenker du kanskje, men jeg har tenkt på det i det siste, for jeg har en søster som er eldre enn meg, og som jeg aldri møtte fordi hun døde da hun var to år, og jeg kom tre år etterpå.

Jeg tenker på hva hva min mor har fortalt meg om denne prosessen. Den lille aktive og friske jenta hennes ble syk. Og når en to åring ligger på sofaen og ikke orker å være i aktivitet, ja, da vet man at det er noe galt. Slik var det også for min mor. Hennes mann, min pappa, gikk på skole i Oslo, og det var LANGT  fra Mandal til Oslo for litt over femti år siden. Hun var alene med min eldste søster på fem år og sin syke datter på to. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På den tiden kom legen hjem på legebesøk, og han konkluderte med at mamma skulle passe på å få drikke i henne. Så gikk han. Men henes lille jente ville ikke ha drikke og ble mer og mer apatisk.

Legen ble tilkalt igjen, og denne gangen knipset han med fingrene foran ansiktet hennes for å se om det var noen reaksjon. Og det var det – så vidt.

Situasjonen hadde gått så altfor langt, og det var for sent. Da legen tok min mor og min søster med seg i bilen for å kjøre til sykehuset, døde hun i mammas armer. Og da de kom fram til sykehuset, leverte hun fra seg sin lille jente og fikk en pose tilbake med klærene hennes i – for så å bli kjørt hjem av legen som i ettertid har sagt at denne hendelsen har vært hans dårlige samvittighet i alle år. Og det med god grunn. Hun skulle blitt lagt inn lenge før han så vidt fikk kontakt med henne da han knipset med fingrene foran ansiktet hennes.

Hva har dette egentlig gjort med min mor i alle disse årene? Det var ikke snakk om oppfølging av krise team, og min far fikk beskjed av rektor om hva som hadde skjedd, og dro hjem.

Mamma er i dag åtti år, og jeg vet at jenta hennes nettopp hadde hatt bursdag. Femtifire år. 

Vi har egentlig aldri snakket så mye om dette, og for meg har hun alltid vært min ukjente søster, men som det er noen bilder av på veggen hjemme hos mamma. 

Min eldste søster husker henne. Hun husker mamma og pappa sin sorg, hun husker mormor som tok seg av henne fordi mamma ikke orket. Hva har det gjort med henne og huske dette?

Er det forskjell på sorg før og nå?

Nei, det er det ikke, men det er stor forskjell på hvordan man kan få hjelp til å takle noe som aldri blir borte.

Jeg vet at mine foreldre taklet dette på forskjellige måter. Pappa tok et dyp dykk i verdens relgioner, og skrev bok – til minne om hans lille datter, og mamma taklet det på sin måte. Min søster som var fem, måtte takle det på sin måte. på barns vis. Jeg vet at for mine foreldre og min søster er dette noe som har preget livet deres.

For meg er hun søsteren jeg aldri møtte, men som jeg vet nettopp hadde hatt bursdag. Ingen barn får livet forgjeves, men hun ble til en liten engel så altfor tidlig.

Det kom en jente til, fem år etter meg, og mamma og pappa vil alltid ha fire døtre.

Til minne om min ukjente søster Liz Ivy ♥

Det er lov, tenker jeg, å si at det har vært litt tøft i det siste. Jeg er ikke alene om det. Det vet jeg, og derfor er det helt greit å si det, fordi man er ikke spesiell av den grunn, og jeg er ikke så mye anerledes enn alle andre.  Det røyner på innimellom og gleden kan fort bli borte om man ikke passer på. 

Men her sitter jeg altså på kjøkkenet og venter på at en rundstykke deig skal heve ferdig, mens jeg blogger litt igjen.

Her om dagen ringte min eldste sønn og lurte på om vi skulle møtes til en kaffe. Som noen av dere vet fra før, og fordi noen av dere som følger bloggen min vet det, så er han rus avhengig – men verdens beste for meg ♥ Vi har så mange fine stunder sammen, til tross for at det har vært mange tøffe tak. Bare den som er i samme situasjon vet hva jeg snakker om. Mange vonde dager og vanskelige situasjoner ligger bak oss, og metadonen han går på, har – til tross for at det er altfor hardt for en ung kropp å fylle på med dette hver dag, år ut og år inn – gitt oss en roligere og mer stabil tilværelse. Jeg er ingen tilhenger av metadon. Jeg har lest om skadevirkningene, og det skjærer i hjertet når jeg vet hva det gjør med kroppen hans. Men jeg velger meg det som er godt, og det er altså dager uten de store opp og ned turene – for han og for oss som er hans nærmeste pårørende.

Vi var altså på cafe, han med sin nisse caffelatte, som den så treffende het for tiden vi går i møte, og jeg med min vanlige svarte. Vi snakket om jul, om julegaver og alt som hører til. Julen skal han feire hos meg og mannen min – sammen med hans bror, min yngste sønn ♥

Jeg er jo bare verdens heldigste mamma, for mens vi prater om løst og fast, ringte yngste mann og spurte om jeg skulle være hjemme denne kvelden. Han ville komme innom etter at han hadde kjørt samboeren et sted. 

Som seg hør og bør, laget jeg pizza og kvelden var perfekt med både alvor og humor ♥ 

Jeg er nok hønemor på min hals, men det har sine grunner. Vi har jo alle vår historie, og jeg har min. Men jeg er ikke en slitsom mamma, altså, bare så det er sagt 🙂

Alvorlig talt – vi snakker om to voksne gutter, eller rettere sagt: menn 

Gleden over det lille i den store sammenheng, å se det man ikke har tenkt på før, er utrolig spennende. Når livet stopper opp litt fordi man ikke ser klart, fordi det tårner seg opp, uforutsette ting kommer på å gjør det vanskelig, ja, da gjelder det å holde hodet kalt og hjerte varmt. Når fornuften og hjerte snakker sammen og spiller på lag, kommer ALLTID lyset tilbake til deg. 

Og trøste er å se med hjerte

 

16. november er det julegate åpning. For tidlig, spør du meg, men jeg forstår jo at handelstanden gleder seg, for vi er der jo med en gang, glade og handle villige.

Jeg elsker julen, men jeg har også kjent på presset om at alt skal være så perfekt og vellykket. I fjor stod jeg i en gavebutikk og kjempet med tårene, redd for at noen skulle se meg. Presset ble for stort.

Helst skal vi ha flott dør krans som vi selv har laget av materialer vi selv har vært ute å plukket i skogen, mens vi nyter boller og kakao rundt et bål. Vi skal støpe våre egne lys og hogge vårt eget juletre. Lager du dine egen pølser i skinn du har vært hos slakteren og kjøpt, er det jo fantastisk, og har du på toppen av det egg fra dine egne frittgående høner, ja, da kan jo ikke julebaksten bli bedre. Alt dette er vel og bra, men det blir ikke en bedre og mer vellykket jul fordi om du har klart alt dette – samtidig som hverdagene går med jobb, familie og vanlige gjøremål.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I år skal jeg ikke la meg påvirke og presse av reklamen som forteller meg hva jeg MÅ, BØR og SKAL gjøre i den såkalte jule stria. For hvem bestemmer om det skal være en stri? Det som skal være en høytid til minne om Han som ble født i en stall og som skal være en tid med lys og glede, er blitt gjort om til en stri – av hvem?

Vi snakker om julebrød, julepølse, juleskinke, julesylte, julepålegg, julebrus, juleost, julesennep, juleklær, julestrømper (helst hjemmelaget) fylt med julegodt, julekalendere, julelys, juleservietter, juleblomst, julekort, julemusikk, julegaver osv.
Hvem er det egentlig som legger opp til at det skal være en stri?
Handelstanden, reklame i aviser og magasiner, tv – jeg legger skylden på dem. De forteller MEG hva JEG må gjøre for å få en vellykket jul med mine kjære.
Men heldigvis, det er jo helt opp til MEG SELV. 

Da jeg stod i gavebutikken i fjor med tårer som presset på, kjente jeg bare at nok er nok. Jeg tok grep og gjorde slutt på forventningspresset. For det forventnings presset var kun til meg selv – og når man vet hvor det kommer fra, kan man gjøre noe med det.

Jeg har noen få faste jule tradisjoner. Og det holder for meg. Jeg gjør det på min måte uten egenprodusert pølse med skinn fra slakteren og uten egg fra egne frittgående høner. Julebaksten blir kjempegod uansett. Kanskje jeg kjøper en dørkrans på nille – eller kanskje jeg lager den selv.

Jule treet blir hentet fram fra kjelleren for fjerde året på rad, og når det er ferdig pyntet, er det så vakkert med  hjemmelaget juletre pynt og mange små lys. Huset lukter av jul, og når jeg kan nyte hver dag i desember med de jeg er glad i, ja, DA er det bare jul ♥

Jeg elsker julen, men ikke riktig ennå. Nå er det høst, og den må først nytes…

#jul #høst #hjemmelaget #forventningspress