29.11.2018

Hvor blir det av den tro? Eller er den litt oppskrytt? Må man egentlig ha åtte timer hver natt? Kanskje fire, fem er nok? 

Nok søvn, mener jeg. Det kan hende jeg er en av dem som allikevel får det jeg trenger ved å ikke sove mer. Det kan hende jeg får min skjønnhetssøvn sånn ca halvveis i disse timene, for er det ikke ca på midten av det antallet timer du sover, at man sover tyngst og best? 

Så altså sånn ca halvveis av de fire fem timene får jeg dekket både dyp, god søvn med god kvalitet, kroppen hviler og slapper godt av OG jeg får den berømmelige skjønnhetssøvnen. 

Da er det jo ikke noe problem å ikke sove noe mer.

Men problemet er vel bare at det ikke er så enkelt. Så altfor mange mennesker har søvnproblemer. De timene på natta som skal gjøre at man henter seg inn etter dagens gjøremål, blir ofte forstyrret av tankekjør, bekymringer og grublinger over store og små ting. 

Men er det slik at dette er et litt større kvinnefenomen enn det er for menn? Fordi i skrivende stund, ligger min kjære med rolig pust etterfulgt av et lite snork. Og denne natten er ikke noe unntak. Noen ganger skulle jeg ønske at han også ikke fikk sove sammen med meg – av helt egoistiske grunner. Og siden det nettopp er det, altså egoistisk, ønsker jeg selvsagt ikke det allikevel. Jeg unner han og sove. Ja, jeg unner faktisk slle å sove om natten. For det er det man skal. Sove. Slappe av. Hvile.

Om fem timer kommer rørleggeren  for å installere ny dusj hos oss. Det gleder jeg meg til. Og det vil si at om ikke altfor lenge ringer klokka. Men hei, hvem trenger vel åtte timers søvn? 

Ha en strålende ny god dag når du våkner. Om det er klokka som vekker deg, eller om du ikke blir vekket, fordi du er våken 🙂

 

 

 

 

Midt i oppbrudd

Onsdag og midten av uken. Støl i kroppen, litt ustelte negler, ikke trent som vanlig, ukoselig leilighet, kasser overalt, ingen bilder på veggene og midt i oppbrudd. 

Akkurat nå har noe en ende, og noe skal begynne. En avslutning og en begynnelse.

Livet er ganske spennende, og består av faser, eller kapitler. Jeg er veldig glad i å lese, og mens jeg leser kan jeg både le og gråte, jeg kan kjenne på spenning og lettelse, sorg og glede. Og når boken er ferdig reflekterer jeg over slutten som kan være både overraskende, trist og glad. De beste avslutninger kan være når det kommer et element i historien jeg ikke så komme, men som gjorde historien i boken komplett. 

 Og så, om litt, er jeg klar til å begynne på en ny bok.

At jeg, sammen med kjæresten min, skulle flytte igjen, så jeg ikke komme for noen få år siden, men da muligheten for å eie igjen, kom etter noen år på leiemarkede, grep vi muligheten.

Så derfor er jeg støl i kroppen, derfor er neglene mine ustelte, derfor får jeg ikke trent som vanlig og derfor er det ikke så hjemmekoselig her som det pleier å være og derfor er vi midt i et oppbrudd. 

Og med fantastiske venner som hjelper med maling og nytt gulv, er vi helt i rute til lørdag. Da sier vi “hadet” til leiligheten som har vært hjemmet vårt i mange år, og fyller et nytt sted med glede og varme, nye minner og nye kapitler. 

Om ikke lenge er ikke kroppen fult så støl, neglene skal få litt oppmerksomhet igjen, treningen kommer på banen igjen og vårt nye sted blir hjemmekoselig og varmt og skal fylles med både glede, fred og harmoni. 

Og siden desember er rett rund hjørnet, kommer vårt nye hjem til å fylles med lys, go` lukter og julens gleder ganske så fort. Vakreste tiden på året ♥

Ingen av oss vet hva dagene kommer til å inneholde av både sorg og glede, men jeg holder fast med de gode øyeblikkene, og du vet, for hvert skritt du tar, er du ett skritt nærmer det du måtte ha av drømmer..

Og når julen er over, venter vi på en stor glede: jeg skal bli farmor, og kjærseten min skal bli miffa, i februar til verdens beste lille skatt ♥

 

#desember #onsdag

 

Forebygging og symptomer

Hei, og god søndag alle sammen – hvem du enn er – kanskje en som aldri har lest bloggen min før, eller en av dere trofaste lesere ♥

I mitt forrige innlegg skrev jeg om at du kan vinne et deilig gavekort, og det kan du lese om her og fortsatt være med i trekningen på. Mange har vært innom bloggen min, og jeg har fått presentere den for mange nye lesere og det er kjempehyggelig.

Livet, med sitt mangfold av gleder, sorger, tårer, latter, sykdom, utfordringer av ulike slag, brudd, kjærlighet, legedom, sterke erfaringer som endrer livet, familieforøkelse (jaaa, jeg skal bli farmor snart ♥♥) relasjoner, selvrespekt og god energi, er noe av det som opptar meg – pluss min tro på Gud, og som har et åpent tilbud om nåde og kjærlighet til den som vil gjennom sin sønn Jesus, er det som gir bloggen min innhold. Jeg er opptatt av de nære ting, for det er også livet. 

Og jeg har tenkt på at mange av de tingene vi opplever i livet som problematisk og vanskelig, ofte ikke er selve problemet, men et symptom. Et symptom på at noe må repareres før det går galt. 

Som når du kjenner en smerte i brystet som stråler ut i venstre arm, og er et klart symptom på hjerteinfarkt. Om man ikke ringer 113 med en gang, kan det være livstruende og ende med død. Symptomet ble ikke tatt på alvor, og endte katastrofalt.

Hvor raske er vi ikke til å google symptomer vi kjenner på, svimmelhet, angst, kvalme, tretthet, for å finne ut av hva det kan være, for så å bestille time hos legen..?

Like opptatt som vi er av fysisk helse, skulle vi vært opptatt av psykisk helse, fordi mange vanskelige situasjoner kunne vært forebygget ved at symptomene hadde blitt tatt på alvor. Psykisk helse påvirkes av så mye, og er så mye. At en person kan høre stemmer som ingen andre hører, vil være et symptom på dårlig psykisk helse.

Men psykisk helse handler også om at relasjoner blir ødelagt, vennskap tar slutt, konflikter oppstår, parfohold ryker og mange mellommennesklige konflikter oppstår. Men i forkant av dette, er det symptomer.  

Som den berømmelige dråpen som fikk bøtta til å renne over. Det var faktisk ikke dråpen sin skyld, men fordi bøtta allerede var full, var det dråpen som gjorde at der rant over. I lang tid var bøtta, som kan lignes med livet vårt, blitt fullere og fullere av det som har vært tungt, vanskelig, problematisk, og det var mange symptomer på noe var galt, men det var det lille problemet som fikk skylden. Dråpen som ikke var problemet, fikk hele skylden.

Forebygging handler egentlig om at det som skjedde, ikke hadde trengt å skje, og ved å ta symptomene på alvor, kunne man hindret at det som var i ferd med å skje, ikke hadde skjedd.

Som kaptein i en båt som overser sjøkartet med alle sine skjær, og satser på at det skal gå bra. Det går ikke av seg selv, og det går ihvertfall ikke ved å overse. 

Jeg tenker at ved å ta signaler, som symptomer er, på alvor, kan både den fysiske og psykiske helsen ha gode forutsetninger. 

 

 

#helse #sunnhet #tro #livsstil