Siste dag i året og det fortjener et blogg innlegg. At det er en drøy uke siden jeg skrev mitt siste innlegg – på lille julaften – er helt utrolig. Tiden går så fort..

Jeg har et ambivalent forhold til nyttårsaften. Jeg har hatt en glad fasade utad, men det er ikke alltid slik jeg har følt meg inni hjerte.

Nyttårsaften er liksom den store vennekvelden. Og har man ikke blitt bedt bort, eller vært i en venne gjeng som har denne kvelden på rundgang – år etter år – ja, så har man vært litt utenfor. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har kjent på det fordi min tidligere mann og jeg har flyttet veldig mye, og ble aldri en del av en slik gjeng fordi vennskap aldri fikk fått tid til å slå røtter og fordi man flyttet videre. Nyttårsaften har aldri vært den store dagen for meg, med glede, fest og forventninger.

Men jeg elsker desember, julaften og romjulen. Det er tiden for meg til ettertanke, fylle huset med jul og varme, si et ekstra “god jul”, og være med de man elsker ♥

Livet har lært meg at ingen ting er en selvfølge. Derfor er jeg å utrolig glad for dem og det jeg har ♥

Og ekte venner er for meg en bonus. Det tar tid å finne dem og det krever at røttene får gro. De er ikke mange, og antallet er ikke viktig, men en av disse skal vi til i kveld.

Men jeg har alltid forventninger til et nytt år. Jeg gleder meg til å ta fatt på hverdagen, og gjøre det jeg er glad i. Fortsette med å nyte øyeblikk av glede og ta vare på dagen med det den inneholder.

Alle gode ønsker til deg – og med kattungen vår på fanget, kaffe i koppen og tent lys, vil jeg ønske deg godt nytt år. 

♥

Takk for visdom, Gud, til å åpne opp for noe som er større enn meg selv,

og til å gripe muligheten

så lenge det er muligheter

♥

…er det bare en fysisk reise fra a til å, eller kan det også være en reise i deg selv? En indre reise for å komme hjem – til deg selv? 

Det er kanskje den viktigste reisen, når alt kommer til alt. Men hva innebærer en slik reise? En reise med bil, tog, buss, fly, ja, uansett hvordan du fysisk reiser, er mye enklere enn den mentale reisen. Det er jobb og det tar tid. 

Jeg har tatt den reisen, men er ennå på vei – i meg selv. Og kanskje er det slik at man egentlig ikke kommer helt fram, men at det viktigste er at man er bevisst på hva man reiser mot. Og bare det å vite hva målet med den indre reisen er, gjør den viktig og meningsfylt, og er en tilfredsstillelse i seg selv. Bevisstheten – ikke hverken tenke eller gjøre ting uten at man er seg bevisst. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg må fortsatt jobbe med min sensitive natur. Eller må jeg det? Er det bare negativt å være litt mer følsom enn “vanlig”? Nei, jeg tror ikke det, men det kan være slitsomt. Slitsomt fordi det er meg selv som bærer på det jeg senser, føler. Føler på det som ikke kan forklares, men som like fult er der – som noe udefinert. 

Jeg har en mann – som også er min beste venn. Vi møttes i voksen alder. Og det var først når vi begynte å snakke om disse fascinerende tingene ved den menneskelige naturen, at jeg satte ord på mine egne indre tanker og følelser. Den indre reisen begynte og det var godt å begynne å forstå seg selv. Kanskje du syntes det høres rart ut, eller kanskje ikke, men jeg tror det er bra for alle å sette ord på hvorfor man tenker, føler og er som man er. 

Vi er alle frukt av noe. Av en oppvekst, det som er arvet både genetisk og sosialt, og hva man har fått med seg av verdier i livet. Og midt oppi det er man et unikt menneske som skal finne seg selv og å finne ut hvem man er. Og ikke alt er like lett og forstå ved seg selv. Hvorfor er noen så veldig sensitive og hvorfor kan andre bare blåse i det som du syntes er vanskelig og håndtere? Hvorfor har noen større ambisjoner i livet enn andre? Hvorfor havner noen på livet skygge side mens andre ikke gjør det? Hvorfor er noen uten familie, mens andre har fult opp?

Vi er så sammensatt – og reisen i oss selv er den viktigste. Tørre og føle, tørre å si, tørre å kjenne på og tørre å kjenne på at ikke alle forstår akkurat at du er som du er med dine følelser. 

Reisen hjem til meg selv.. den fortsetter, men jeg er langt på vei..langt på vei..Og som barnet i krybben i Betlehem – selve symbolet på kjærlighet – som sa da han ble voksen – at vi skulle elske vår neste som oss selv – så må vi nettopp det. Elske oss selv ved å ta reisen innover til vi når hjertet vårt. Og når vi gjør det, kan vi elske vår neste, med de svakhetene og styrkene vi selv har og som min neste har.

Ønsker deg en god reise i en god jul og videre inn i ett velsignet nytt år ♥♥

I dag har jeg lyst til å si tre ganger tre hurra for min yngste sønn som fyller 25 – hurra, hurra, hurra, hurra, hurra, hurra, hurra, hurra, hurra!!!

Og jeg spør meg selv om hvor tiden blir av.

En uke før termin, meldte du din ankomst, og det passet jo bra sånn midt oppi julen. Hos gode venner leverte vi storebror på to år midt på natten, og kjørte til sykehuset. Ca kl o7.00 ble du født – en kilo tyngre enn storebror, og fem cm lengre – ikke helt villig til å komme ut, og da kreftene mine ebbet ut la en av  hjelpepleierene tyngden sin oppå magen min og ba meg presse på, og da kom de siste kreftene jeg trengte, og du kom og skrek av fulle lungers kraft.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg husker at jeg elsket din bror så høyt og kunne ikke helt forstå hvordan jeg skulle ha like mye kjærlighet til to. Men med deg i armene var ikke det et problem lengre, for heldigvis deler man ikke på den kjærligheten man allerede har gitt til et barn – man får en nye porsjon, dobbelt opp, 100% ny kjærlighet♥ Dere var begge mine to mirakler, og visste jeg ikke skulle ha flere barn. Jeg var født med hofteleddsdysplasi, og jeg husker da jeg var tolv år, og var hos legen for kontroll etter at den ene hoften min var operert. Legen snakket ikke til meg, men til min mor, om hvordan operasjonen og alt hadde gått, og jeg husker han sa at hun bør ikke få mer enn to barn. Så da du lå i armene mine, visste jeg det – jeg hadde fått mine to mirakler.

Siden hofteleddsdysplasi kan være arvelig, ble både du og din bror sjekket ekstra for dette på sykehuset, før vi skulle hjem. Du var litt i grå sonen, og de ville være på den sikre siden, så du måtte de tre første månedene ha en ganske stor og bred pute mellom bena som ble festet både rundt magen og stropper over skuldrene for å holde den på plass. 

Tiden går så fort, tenker jeg, her jeg sitter og mimrer. 

En god og real gutt. God i fotball med venstrefoten, godt likt, pliktoppfyllende, lekser ble gjort, prøver bestått. Lett motorsykkel i oppkjørselen etterhvert før lappen på bil ble bestått. Og med transport og logistikk på vidergående, ble det blant flere, sertifikat på “stor” bil. Med fast jobb og laaange vakter, mye kjøring med lasting og lossing, er du en fantastisk ansatt. 

Du er en fantastisk lillebror mot storebror som har hatt sine utfordringer med rus. Du har tatt avstand til rusen, men ikke til han. Blod er tykkere enn vann, og når han har opplevd å bli utsatt for vold i eget miljø, har hjertet ditt vist meg at det har gått inn på deg.

Du har vært fantastisk mot meg, og når det har vært som tøffest med disse utfordringene, har du sett meg og sagt at “jeg har noe overtid jeg må ta ut i fri. Skal vi ta en tur?” Vi har vært Kreta, Mallorca, Gdansk, Krakow, Praha, London ol.

Du er en mann uten store ord – men det du ikke sier, tar du igjen i handling. Og det er en av mange grunner for at jeg er så utrolig glad i deg. Men mest av alt fordi DU er DU. Kunnskap, visdom og forstand om livet – og i livet – er tre viktige prinsipper jeg vet du har i deg. Ta vare på dem og la dem være med på å forme deg, for da er du rustet til å møte alle slags dager ♥ 

I dag er du samboer med din Christine, og dere er et vakkert par som kler hverandre 

Takk for deg, takk for hjertet ditt og alt godt til deg, kjære Nicolai. 

Klem fra mamma…

Denne sangen gikk jeg å tenkte på i dag..du kjenner den nok igjen, denne nydelige sangen av Bjørn Eidsvåg..

Eg ser at du e trøtt
Men eg kan ikkje gå
Alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
Men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
Livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
I døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg

Jeg gikk tur i øsende regnvær og vind, og julelysene var tent overalt – i vinduer, på gjerder, langs tak, på hekker, på trær, på stolper, på flaggstenger – ja, på det som tenkes kan. Og det er jo så fint, og gjør det så vakkert alle steder. Og uansett, i denne måneden hvor vi tenner mer lys både ute og inne enn ellers i året, så vil alltid lyset være sterkere enn mørke.

Sånn som jeg håper at mitt eget hjertelys vil være sterkere enn det som kan være tungt og vanskelig for noen en dag ♥