Så går den mot slutten, denne dagen som jeg skrev om i mitt forrige innlegg. “Verdens overdosedag”

Det kan du lese her ➡️ Rus – en del av livet

Jeg var der på torget i strålende, vakkert vær, men kjente allikevel på blanede følelser.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er så fint alt sammen. Alle aktørene som sier de står sammen for å gi det beste tilbudet til både den rusavhengige og dets pårørende og også etterlatt etter dem som vi mistet i overdose.

Det er flott å bo i en kommune som har så mange tilbud innen denne tematikken – og allikevel måtte jeg gå videre uten å overvære hele markeringen.

Det gjør for vondt for det handler ikke om alle tilbudene og alle aktørene som står sammen – det handler om den enkelte rusavhengige som må VILLE.

Den rusavhengige må VILLE ta i mot den hånden som blir strekt ut for å hjelpe på veien videre. Og i bunn og grunn er ikke den værste jobben å bli rusfri, men å holde seg rusfri. Og for å klare det – foruten viljen til å være det – er det så mye som må på plass.

Ettervern – det viktigste for en rusavhengig som er blitt rusfri. Det er her den store jobben er for alle aktørene. Døgnet har 24 timer. 24 timer som skal fylles med noe nytt, som ikke skal ruses bort og helst ikke tilbringes med gamle rusvenner. Men når rusvenner er det eneste du har av venner, hvordan skal det da gå?

Hver dag blir for mange en kamp for å holde seg rusfri, hver dag hver dag blir en kamp for å prøve å leve opp til det som forventes med det å være rusfri, for samfunnet har forventninger og er det plass til dem som har ruset seg i mange år og som skal prøve å finne sin plass i det “vanlige” livet hvor alt handler om å prestere, yte, leve opp til,  hvor det er lite plass til individet som trenger noe ekstra fordi bagasjen fra gammelt livet er tung å bære. Er det plass?

Og finnes alle ressursene som trengs i møte med EN rusavhengig som skal begynne på den lange veien mot å leve et rusfritt liv?

❤️‍🩹💕❤️‍🩹

Takk til dere som gjør en innsats, som ikke gir opp, som har hjertet med i arbeidet dere gjør og som vet at “ingen er bare det du ser”

En veldig kjedelig måte å begynne et nytt blogg innlegg på er akkurat det jeg nå skriver, men det må allikevel sies: fredag igjen. Ukene flyr, føles det som. Og ikke bare det, men det er siste fredag i august. Sånn, da var det sagt☺️

I en sang, som var Nederlands bidrag i Grand Prix for noen år siden, synges det noe sånn som dette, fritt oversatt:

“jeg skal ingen steder, men jeg går fort, jeg burde finne meg et sted å hvile. Kan du hjelpe meg?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det ser ut som jeg går uten mål og mening. Jeg leter etter noen svar, en vei, kan du hjelpe?

Du må ta det roligere, vennen, ta det roligere, for du kan ikke fortsette slik”

Jeg tror at det kan være slik for noen og enhver: vi går så fort, men helt uten mål og mening – helt til du tør å spørre om hjelp og noen svarer “bare ta det litt roligere så skal du se at du finner din vei og din måte å håndtere tingene i livet på”.

Selv har jeg bedt om hjelp og i prosessen skjer det mye. Man ser ting på nye måter som igjen gjør sitt til at man håndterer ting på en ny måte. Og det er så fint når noen sier: “ta det roligere, ikke stress, det vil ordne seg”

Det nærmer seg siste dagen i august og den markeres som “Verdens Overdosedag” Det er en dag jeg har et forhold til. Ikke fordi jeg har mistet noen i overdose, men det har vært nær ved. Som mor har jeg levd med dette tett på livet i mange år.

I den siste tiden har jeg prøvd og distansere meg fra det. Jeg vet det høres rart ut, men jeg orket ikke lengre å forholde meg til rus, LAR, politiske uttalelser om temaet, høre om andre pårørende, jeg ble uvel når jeg hørte om andre mødre som var ute og lette etter “barnet” sitt og jeg tenkte: “du aner ikke hva du har i vente og hva som er i ferd med å skje”. Jeg orket ikke lengre å tro, håpe, ønske..jeg ville bare være mor..inntil jeg så et bilde som lå på fb fra Blåkors hvor det stod:

Og det gikk opp for meg at jeg kan ikke distansere meg fra denne problematikken. Den er en del av livet mitt, jeg lever med den og jeg blir i høyeste grad berørt om det skulle skje. Vi har snakket om det, han vet jeg tenker på det i perioder, det er en reell del av livet.

Men man behøver ikke bare være mor for å bli berørt om det skulle skje en overdose. Bare tenk på det et lite øyeblikk..Kan overdose påvirke deg..?

31.august vil jeg igjen tenke på de som har gått bort og de pårørende som har mistet det kjæreste de har – og de som av et oppriktig hjerte fortsatt kjemper kampen mot narkotika❤️‍🩹

RommetMitt på instagram og Rommet Mitt Elise Linnea på fb

Nydelige august er godt i gang og vi merker alle endringene – enten det er den litt skarpere luften på morgenen, mørke som kommer tidligere og gjør dagene “kortere”, eller rett og slett det at hverdagen er tilbake etter en deilig sommer. August bringer bud om så mye. Alt det grønne i naturen er i forandring og omskapes snart til et fargespill av rødt, gult og oransje, før den igjen går i dvale mens nytt liv skapes og gir oss vårens gleder.

Høsten er fantastisk på så mange måter🍂🍂

Mentalt er august også en fin måte til å gjøre endringer hos seg selv. Ta nye beslutninger, bestemme seg for noe, starte opp med noe, gjøre endringer. Det være seg både psykisk og fysisk.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har hatt en god pause fra bloggingen og vært lite aktiv på fb i sommer. Ikke fordi det har vært sommer, men fordi tiden var inne for å tenke nytt og anderledes. Endringer i eget tankemønster! Og når man våger å virkelig lytte til hode og hjerte, åpnes det opp for nye perspektiver – ja, rett og slett se ting på nye måter.

Sommeren kan ofte være tid for refleksjoner fordi man rett og slett har mere tid til det og august kan være en fin tid å sette det ut i livet🧡

Alt godt til deg denne dagen i august🍂🧡🍂

Du finner meg også på instagram: RommetMitt 🌾