En veldig kjedelig måte å begynne et nytt blogg innlegg på er akkurat det jeg nå skriver, men det må allikevel sies: fredag igjen. Ukene flyr, føles det som. Og ikke bare det, men det er siste fredag i august. Sånn, da var det sagt☺️
I en sang, som var Nederlands bidrag i Grand Prix for noen år siden, synges det noe sånn som dette, fritt oversatt:
“jeg skal ingen steder, men jeg går fort, jeg burde finne meg et sted å hvile. Kan du hjelpe meg?
Det ser ut som jeg går uten mål og mening. Jeg leter etter noen svar, en vei, kan du hjelpe?
Du må ta det roligere, vennen, ta det roligere, for du kan ikke fortsette slik”
Jeg tror at det kan være slik for noen og enhver: vi går så fort, men helt uten mål og mening – helt til du tør å spørre om hjelp og noen svarer “bare ta det litt roligere så skal du se at du finner din vei og din måte å håndtere tingene i livet på”.
Selv har jeg bedt om hjelp og i prosessen skjer det mye. Man ser ting på nye måter som igjen gjør sitt til at man håndterer ting på en ny måte. Og det er så fint når noen sier: “ta det roligere, ikke stress, det vil ordne seg”
Det nærmer seg siste dagen i august og den markeres som “Verdens Overdosedag” Det er en dag jeg har et forhold til. Ikke fordi jeg har mistet noen i overdose, men det har vært nær ved. Som mor har jeg levd med dette tett på livet i mange år.
I den siste tiden har jeg prøvd og distansere meg fra det. Jeg vet det høres rart ut, men jeg orket ikke lengre å forholde meg til rus, LAR, politiske uttalelser om temaet, høre om andre pårørende, jeg ble uvel når jeg hørte om andre mødre som var ute og lette etter “barnet” sitt og jeg tenkte: “du aner ikke hva du har i vente og hva som er i ferd med å skje”. Jeg orket ikke lengre å tro, håpe, ønske..jeg ville bare være mor..inntil jeg så et bilde som lå på fb fra Blåkors hvor det stod:
Og det gikk opp for meg at jeg kan ikke distansere meg fra denne problematikken. Den er en del av livet mitt, jeg lever med den og jeg blir i høyeste grad berørt om det skulle skje. Vi har snakket om det, han vet jeg tenker på det i perioder, det er en reell del av livet.
Men man behøver ikke bare være mor for å bli berørt om det skulle skje en overdose. Bare tenk på det et lite øyeblikk..Kan overdose påvirke deg..?
31.august vil jeg igjen tenke på de som har gått bort og de pårørende som har mistet det kjæreste de har – og de som av et oppriktig hjerte fortsatt kjemper kampen mot narkotika❤️🩹
RommetMitt på instagram og Rommet Mitt Elise Linnea på fb