En fin start på uken med helt blikkstille vann på rundturen min i dag.

En av disse nydelige dagene i september.

Jeg blir ofte inspirert av å lese andres blogger. Litt naturlig, egentlig, siden jeg selv blogger, men
jeg har kjent på litt skrive-tørke den siste tiden, og har savnet at fingrene flyter lett over tastaturet. Jeg tok en kikk på noen blogger og kjente at jeg ble jeg inspirert. Og nettopp det er jo noe av det fine – at man kan få, og gi, hverandre inspirasjon

Gleder meg også til å lage noe jeg aldri har laget før.
Jeg har vært med venninne i dag og plukket epler, og sammen skal vi lage eplechutney.

Noe hun er rågo’ på og noe jeg ikke har laget før.

Alltid gøy med nye ting, og vi har nok alle noe vi kan dele med hverandre og lære av hverandre.
Jeg kan noe du ikke kan, og du kan noe jeg ikke kan. Det er jo det som gjør et vennskap og en relasjon interessant og spennende.

For tiden leser jeg en fengende og fin roman. Jeg nærmer meg slutten.

Den handler om Julie som vender tilbake til Paris tretti år etter at drømmen hun hadde som ung ble knust. Såret som oppsto  ble aldri legt, det fikk bare et plaster.
Man tenker kanskje at etter så mange år, kan det vel ikke være så farlig. Men vet du, ubehandlede sår trenger behandling.
Jeg snakker ikke om fysiske sår – de er lettere å behandle – men jeg snakker psykiske sår.
Tretti år har gått for Julie i romanen, og det er først når hun møter vedkomne igjen og forteller hva han egentlig gjorde mot henne, at sårene kan begynne å lege seg. Vi kan legge lokk på følelser og opplevelser, men kroppen husker alltid.
Derfor er de psykiske sårene de værste, og NEI, det har ALDRI gått for lang tid. Det er ALLTID tid for legedom. Husk det, kjære leser!

Og med det vil jeg ønske deg en fin, ny og inspirerende uke

Og et lite psst fra meg; du finner meg også på http://Instagram.com/rommetmitt

Allerede godt over en uke siden mitt siste blogg innlegg. Hm..tiden går fort, men går den fortere nå enn før..? Neida, den gjør jo ikke det. Det har alltid vært 24 timer i døgnet og 60 minutter i en time, men vi sier det ofte; hvor blir tiden av..?

I skrivende stund er det skikkelig overskyet og regn ute og det baller på seg med fler og fler tente lys inne. Det er alltid like koselig, syntes jeg, det der med å tenne lys. Det hører bare så høsten til og det blir så ekstra lunt og hyggelig inne.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Her ser du vårt «nye» skap, som langt i fra er nytt, men nytt i vår stue. Har lenge ønsket meg et framskap, så da dette dukket opp seks mil fra der vi bor på finn, var det bare å høre med yngstemann om han hadde tid etter jobb en dag, leie en henger å dra. Alltid gøy med fornyelse – om det er brukt eller nytt, spør du meg

Var også så heldig å få noen gamle skatter av min mor. Nytestamentet etter morfars konfirmasjon i 1921, brodert Jesus-bilde etter mormor og en håndskrevet sangbok etter farfar. Ekstra varm om hjertet blir jeg, fordi jeg husker dem godt alle tre.

Vi mennesker er jo så forskjellige. Det er vi nok skjønt enige om og skal være glade for, fordi det er jo da vi kan utfylle hverandre. At du er bedre på noe enn meg, betyr ikke at du er en bedre person. At du har kunnskap om noe som jeg ikke vet så mye om, betyr ikke at du er en klokere person enn meg. Det betyr bare at vi kan utfylle hverandre, og det er først når vi slutter å sammenligne oss med hverandre, at personligheten vår kan få komme fram

Og med det, vil jeg ønske deg en riktig god ny uke, denne andre i september