En fin start på uken med helt blikkstille vann på rundturen min i dag.

En av disse nydelige dagene i september.

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

🧡

Jeg blir ofte inspirert av å lese andres blogger. Litt naturlig, egentlig, siden jeg selv blogger, men
jeg har kjent på litt skrive-tørke den siste tiden, og har savnet at fingrene flyter lett over tastaturet. Jeg tok en kikk på noen blogger og kjente at jeg ble jeg inspirert. Og nettopp det er jo noe av det fine – at man kan få, og gi, hverandre inspirasjon

Gleder meg også til å lage noe jeg aldri har laget før.
Jeg har vært med venninne i dag og plukket epler, og sammen skal vi lage eplechutney.

Noe hun er rågo’ på og noe jeg ikke har laget før.

Alltid gøy med nye ting, og vi har nok alle noe vi kan dele med hverandre og lære av hverandre.
Jeg kan noe du ikke kan, og du kan noe jeg ikke kan. Det er jo det som gjør et vennskap og en relasjon interessant og spennende.

For tiden leser jeg en fengende og fin roman. Jeg nærmer meg slutten.

Den handler om Julie som vender tilbake til Paris tretti år etter at drømmen hun hadde som ung ble knust. Såret som oppsto  ble aldri legt, det fikk bare et plaster.
Man tenker kanskje at etter så mange år, kan det vel ikke være så farlig. Men vet du, ubehandlede sår trenger behandling.
Jeg snakker ikke om fysiske sår – de er lettere å behandle – men jeg snakker psykiske sår.
Tretti år har gått for Julie i romanen, og det er først når hun møter vedkomne igjen og forteller hva han egentlig gjorde mot henne, at sårene kan begynne å lege seg. Vi kan legge lokk på følelser og opplevelser, men kroppen husker alltid.
Derfor er de psykiske sårene de værste, og NEI, det har ALDRI gått for lang tid. Det er ALLTID tid for legedom. Husk det, kjære leser!

Og med det vil jeg ønske deg en fin, ny og inspirerende uke🧡🍁🧡

Og et lite psst fra meg; du finner meg også på http://Instagram.com/rommetmitt