Forandring

Hei og god desemberkveld 🌟🌟Ja, vi skriver desember og vi er på den mørkeste tiden; mørkt når vi står opp og mørkt når arbeidsdagen er over.

Selv var jeg oppe i otta i dag, 05.05, for å være nøyaktig. Men for en stemning det ble på kjøkkenet med stjerne og adventslys i vinduet og tente lys på bordet..

Og du vet, det skal kun en liten flamme av lys til for å lyse opp et mørkt rom..lyset er alltid sterkest. Når man overfører det til livet, så er det lite som skal til for å gjøre andre gla`.. et smil, et vennlig ord, en hjelpende hånd, og om man forstørrer bilde enda mer, så er det Jesus som er verdens lys.
Han, som det ca 700 år før han kom som menneske, ble profetert om av profeten Jesaja:

«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skuldre. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste»

Han ønsker å være dette for hver enkelt og han ønsker å bringe lys inn i en verden som kaver i krig og elendighet, hvor et menneskeliv ikke er verdt noe, som rammes av naturkatastrofer og sult, og verdens herskere kjemper om å være først og størst mens de skuler på hverandre..Midt i mørke, tilbyr himmelens og jordens skaper, Jesus, Guds sønn, fred og lys til hvert enkelt menneske. En gave som overgår alt det som kan kjøpes for penger!

 

Neste år, som ikke er langt unna, har jeg hatt bloggen min i ti år 📝👏🏼 Det er jeg både stolt av og fornøyd med. Jeg har på en måte kommet til veis ende med å skrive og uttrykke meg via bloggen min.
Mye endret seg da jeg mistet eldstemann i fjor. Brått ble en stor del av meg forandret. Jeg er ikke den samme som før. Ting som var viktige, er ikke det lengre, jeg vet i større grad hva som betyr noe og hva som er viktig, hva som er verdt å bruke krefter på og hva jeg ikke behøver å bruke energi på.

Men jeg kommer nok alltid til å ha lyst til og skrive, men på en litt annen måte, derfor kan du følge meg videre på fb ved å trykke her

Her tenker jeg å legge ut korte innlegg med tanker jeg gjør meg om mangt og meget om stort og smått, viktige og mindre viktige ting ☺️ Så håper å «se» deg der..🌟

 

Så da gjenstår det bare for meg og ønske alle en riktig god og velsignet jul og godt nytt år når det kommer.

 

 

Mer lys i heimen

Heisann og god kveld..Mitt forrige innlegg kalte jeg «Lys i vinduet» og dagens kaller jeg «Mer lys i heimen».. rett og slett fordi jeg syntes det passer godt.

Jeg går nemlig her og finner fram noen lyslenker som sprer lys her og der, og stjerna i vinduet er hengt opp. Det blir så lunt, varmt og veldig stemningsfullt.

 

På kjøkkenbordet står denne vasen med et lys i. Det er ofte lite som skal til for å skape det lunt og fint…

Jeg er godt i gang med å pynte til jul – i hode..I hode har jeg mange ideer om mange ting, og tanker om hvor jeg skal sette hva når jeg etter hvert henter fram litt og litt. Er tilhenger av å ikke ta fram alt på en gang. Desember og jul kan bli veldig lang med all pynt på en gang, og det er kanskje også grunnen til at man rydder vekk alt på en gang..noe jeg gjør rett over nyttår.

Det er viktig å følge hjerte sitt når man skal pynte. Jeg blir ofte inspirert av magasiner og insta-kontoer, men det viktigste er å være tro mot seg selv og sin stil.

Og det kan være en liten kunst i seg selv med så mye innspill fra reklamer, medier og «kjøp to, få tre», eller «50% på hele kjøpet ved to eller flere varer» – derfor er jeg bevisst ikke så mye pålogga denne siste tiden på året – noe som kan være bra på mer enn en måte.

Så da får du bare ha en fin førjulstid, når den enn måtte begynne for deg🤗

Du kan følge gruppa mi på fb, om du vil, ved å trykke ➡️Gammelt, slitt og noe nytt

Lys i vinduet

Hei og god onsdag.

Hvordan er det med deg? Er du i full gang, eller tar du det med ro?

Jeg tenker selvfølgelig på jul. Butikkene har jo vært klare for flere uker siden, men så handler jo det om profitt – og blandingen av oransje Halloween og rød jul på en gang, skjærer seg i mine øyne🫣

 

I dag fikk jeg hengt opp norgesglasset med lys i kjøkkenvinduet. Syntes det gjorde seg, jeg♻️💚

Jeg gleder meg til å «sette i gang» med julegardiner på kjøkkenet og litt annen pynt ellers i heimen, men; for meg er det ennå litt for tidlig.

Allikevel – det jeg syntes er hyggelig i denne måneden, er å kikke i magasinene mine som jeg har spart på i en del år – ta fram jule nummerne og bli inspirert. Og det blir jeg🤗Og for meg er det en bra ting. Det er ingen selvfølge med tanke på at det er andre julen etter at jeg mistet min kjære sønn.
Julen uten han er noe som er kommet for å bli, og viktigheten av nære og kjære har blitt enda viktigere.

Inspirasjon er ingen selvfølge. Energien er ikke alltid på topp. Men det tror jeg de fleste av oss kan kjenne på fra tid til annen.

 

Håper du har gode novemberdager, og gjør mer av det som gjør deg glad☺️
Til vi ses neste gang; god kveld til deg!

 

Ett år siden

Om noen dager er det ett år siden jeg stod ved kisten din. Mine første ord i minnetalen var:»Kjære, kjæreste Christian min..»
Det samme sier jeg i dag💙

At det har gått ett år siden presten fortalte meg at du var funnet død, er helt ubegripelig. For meg kunne det vært i går.


Tid. Hva er det, egentlig? Kommer den eller går den?

Det eneste jeg vet, er at Gud, himmelens og jordens skaper, er herre over tiden, og at den er i hans hender.

Har sorgen bleknet, kommet mer på avstand? Nei, skatten min, det har den ikke❤️‍🩹

Her i tiden vil jeg alltid mangle en sønn, og leve med den sorgen..men tiden er i Guds hender, og du er der❤️

Salme 139, 16 i Bibelen sier: «Dine øyne så meg da jeg var et foster..» Også deg, min elskede skatt Christian 🩵💙

 

 

Terapeutisk syssel

For meg er oktober og november ekstra spesielle i år.

Mange av dere lesere, kjente og ukjente, vet at det nærmer seg ett år for min sønn`s bortgang.
Det går ikke upåaktet bort, og jeg jeg kjenner det i kroppen.
Jeg gikk en tur tidligere i dag i nydelig terreng ved vannet. Det blåste, men det føltes bare godt. Jeg så på alt det fine som var vissent nå, men vet jo at det er ikke dødt, for det kommer igjen til våren. Naturens gang i naturen.
Jeg så klynger med sjøre strå. Noen stod ennå oppreist, noen var bøyd, men ikke knekt..

..og et tre som nekter å knekke, og holder «hode» over vannet..

 

Litt sånn føler jeg meg selv for tiden. Nedbøyd, men ikke knekt.
For meg er det en trøst å vite at når jeg ikke ser hele «bilde», så ser Gud det.

Her om dagen kjøpte jeg favoritt magasinet mitt. Det hører med en gang i måneden, og det er alltid forslag og ideer til  diy-prosjekter. Må ærlig innrømme at jeg sjeldent gjør noe av det selv, men i dag fikk jeg lyst. Jeg hadde alt jeg trengte, og med bare stillhet rundt meg, ble det nesten litt terapeutisk å holde på med dette.

Kanskje det som inspirerte meg mest, var de tomme te-lysene. De har man alltids noen av. Noteark, hyssing og stjerneanis hadde jeg også.

 

En fin liten ting å henge på som tilbehør når du pakker inn en gave, eller bare til henge på en kvist..

 

Og som seg hør og bør på denne tiden; disse er jo fine..⬇️

 

Ønsker deg en fin dag og kanskje litt inspirasjons-lyst…✂️🕯️🧶

Årets siste

Heldigvis finnes det lette saker å skrive om og, for uansett hvordan det er med deg og meg, er det alltid noe å glede seg over.

Etter gudstjenesten i menigheten i dag, dro vi til favoritt stedet for å ta årets siste softis. Her er det veldig viktig å presisere at man skal ha liten softis når man bestiller, for makan til liten softis har jeg ikke sett – å rikelig med ønsket strøssel. Den er større enn de største som fins andre steder – og det er ikke å overdrive en gang.
Skulle selvfølgelig hatt et bilde her, men det glemte jeg..var med andre ord bare opptatt av isen med sine deilige karamellkuler som strøssel.

Så gikk turen videre til en søndagsåpent lokalt blomsterutsalg som til alt hell hadde 30% på alt av inne potter og inne planter.


Jeg, faktisk mest mannen min, har etterlyst en større plante her hjemme. Det har i grunnen vært veldig koselig at det er han som har snakket om det, så yucca palme og potte ble med hjem. Jeg må innrømme at jeg har fler kunstige (som ser veldig ekte ut, vel og merke) planter her hjemme enn ekte, men de jeg har ser ut til å trives, i hvert fall. Så hell og lykke til yucca palmen for at den skal trives og bidra til en et godt inneklima. For det er jo det fine med grønne planter at de er med på rense luften og øke luftfuktigheten og produsere oksygen🪴🪴

Elllers er det jo søndag i dag, og på gudstjenesten ble det snakket om at det kan være tøffere nå for tiden å stå for kristne verdier og å løfte opp Jesu navn som et svar på menneskers søken etter en større mening med livet. Det finnes et svar; tro på Jesus, Guds sønn.

Så fortsatt fin dag til deg der du er🧡

Tiden tar ikke hensyn

Høsten er vakker der den har kommet med litt skarpere luft, men med nydelig sol. Jeg har noen dager nå tatt med meg kaffi og lesestoff og satt meg ut – det gjør godt i kropp og sjel.

Akkurat denne tiden, disse dagene, er spesielle for meg. Om kort tid er det ett år siden jeg mistet eldste sønnen min. Jeg tenker tilbake; hva gjorde jeg i fjor for ett år siden..?
Jeg har vanskelig for å fatte at både høst, vinter, vår og sommer har gått, og at det nå er høst igjen.. Jeg forstår at folk kan tenke; er det alt ett år siden? men vet du, for meg er det som om møte med presten var i går, og hun forteller meg at han er funnet død.

 

 

Allikevel går tiden ubønnhørlig videre. Den tar ikke hensyn til noe.
Tiden – dette underlige ordet, som ingen kan stoppe, ikke sette på pause og heller ikke få igjen. Den bare går – eller kommer, som noen sier.
Å være i tiden akkurat nå, gjør noe med meg, psykisk og fysisk, og har gjort at jeg har trukket meg litt tilbake fra hverdagen, om jeg kan formulere det slik.
Jeg kan ikke skru tiden tilbake og i morgen vet jeg ikke noe om, men akkurat nå er jeg her med tanker og minner mens jeg bare er og prøver å gjøre det som gir energi.

«Om jeg må si: Min fot vakler, så holder din miskunnhet meg oppe, Herre»

(Salme 94 i Bibelen)

 

Ha gode høstdager der du er med klem fra meg🧡

 

Veien til fred.

Hei og god torsdag. Håper du har hatt en bra dag.
I dag var jeg i en sammenheng hvor det var en del eldre mennesker. De fortalte om minner de hadde fra 2.verdenskrig. De var jo selv barn, men minnene satt dypt.
Jeg reflekterte spesielt over takknemligheten de hadde over små ting som vi i dag tar som den største selvfølge.

Den ene damen fortalte om sin mor som under krigen hadde fått tak i to dresser. Alle sømmer ble sprettet opp, og delene ble lagt fint utover, strøket og satt sammen igjen til to små matros kjoler. En til henne og hennes søster.
Hva kan man gi til noen i dag som ikke allerede har alt?
Det ble et tankekors for meg, der jeg er så heldig å få bo i et av verdens rikeste land.
Må vi aldri glemme freden som kom den gangen i 1945. Snart er hele den siste generasjonen som opplevde krigen og freden, borte. Snart er det ingen igjen av dem som kan fortelle hvordan det faktisk var.

At verden igjen er på randen av krigstilstander er bare et trist faktum. Angst, redsel, frykt og uro er det som mange i dag kjenner på.

Men vet du hva? Jeg har en god nyhet til deg. Det fins en som kan bytte ut din frykt for framtiden med fred.
Angst, redsel, frykt og uro kan byttes ut med den freden som bare Gud gjennom Jesus kan gi.
Kanskje du har hørt det før, eller kanskje det er første gangen du hører det, men  Jesus er veien, sannheten og livet.

Så enkelt og så fint. Han er din vei til fred i urolige tider….masse lykke til og alt godt til deg🧡🍂🧡

Jeg og pride

Den siste tiden har jeg skrevet litt oftere enn vanlig, til meg å være.
Synd er komplisert. Godhet enkelt.⬅️ kan du lese her, om du ikke har gjort det. Og i går var Verdens overdose dag, og det kan du lese her ➡️ Slutt og begynnelse

Det finnes så mange merkedager i løpet av et år. Ikke ante jeg det var så mange. Alt fra vaffeldagen og popcorndagen til poesidagen og internasjonal dag for lykke. De viktigste dagene er allikevel bl.annet verdensdag for å forebygge drukning og verdensdag for å forebygge selvmord – og som jeg skrev om; verdens overdose dag. Spekteret er stort og bredt!

Jeg har ikke før skrevet noe spesielt om pride. Det har ikke hatt noe med meg å gjøre, for å si det sånn – helt til nå.
Første uken i september, er det markering av pride på alle grunnskolene her jeg bor. At jeg ikke forstår all denne markeringen, får så være, men når barn som ikke har mistet melketennene ennå skal lære om seksualitet, kropp og  grensesetting, OG reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn og psykisk helse, ja, da må jeg bare skrive litt.

Det kan være lett å bli engasjert når man sitter sammen å prater om aktuelle ting i samfunnet vårt og det er viktig å være litt samfunnsengasjert, så akkurat dette hadde jeg lyst til å skrive ned litt tanker om.

Fordi det gjelder mitt barnebarn. 

Men et barn har ikke forutsetning i det hele tatt til å ha en mening om dette.

Hvorfor anbefaler Utdanningsdirektoratet skolene og lærerene dette?

Er det for å forhindre utvikling av psykiske problemer? Eller kan det skaper psykiske problemer?

Jeg tror det kan skaper mer problemer enn det forebygger.

Jeg ønsker alle de modige lærere som sier i mot, lykke til. Det kreves mot.
Og jeg ønsker alle de tøffe foreldrene som ikke bare godtar det som er i en læreplan, men følger med og står opp for barnet sitt og stiller spørsmål.

Om mitt barnebarn spør en dag, eller sine foreldre, om han kan få en kjole, så er det ikke nødvendig å begynn et foredrag om at det er helt greit at du vil gå med kjole, vi kan kjøpe mange kjoler, for kanskje du egentlig føler deg som en jente…?

Barn går gjennom faser, mange faser. Det viktigste i et barns liv er trygge, klare, kloke og kjærlighetsfulle foreldre og – i mitt tilfelle – besteforeldre, som kan lose barnet gjennom en jungel av distraksjoner og påvirkninger fra reklame, barnehage og skole.

Foreldre er barnets største forbilde, og deres største oppgave er å veilede barnet trygt gjennom livet, til det klarer å stå på egne ben, trygg på hvem han eller hun er. Barnet er skapt helt perfekt  i Guds bilde, det må det ikke formidles noen tvil om til barnet. Vi er alle skapt perfekte.
Ingen er født ved en tilfeldighet i et tilfeldig kjønn.

Gud skapte alt så rent og vakkert en gang i tiden, til vårt beste.

 

Så, det var altså mine tanker første mandag i september. Det vil med andre ord si at vi sier takk for denne gang til sommeren og ønsker høsten velkommen🧡🤎

Slutt og begynnelse

Straks banker høsten på døra og selv om dagen i dag har vært som en fin sommerdag, er det allikevel høsten som ligger foran oss.

Men, søndag 31. august er verdens overdose dag. En dag å minnes dem som kjempet og tapte kampen mot rus – inkludert min egen kjære sønn.
Kanskje ikke så mange som er oppmerksomme på akkurat denne dagen, men meg har den fulgt i mange år.

Ekstra spesiell er den i år, fordi han var en av dem som tapte. Ikke pga en overdose, men i en ulykke i ruset tilstand.

Kampen mot narkotika er en evig kamp her på jord. Rus har vært fra tidenes morgen. For noen en flukt fra hverdagen, et lite friminutt fra hverdagens kav og mas, for andre spennende inntil man er så avhengig at det å slutte blir en livskamp, for noen en flukt fra en trøblete barndom og fortid.

Hvorfor noen – i disse politiske dager mot valget – vil legalisere, er meg helt uforståelig. Hvorfor legalisere, når det er så vanskelige å komme seg ut av misbruket? Jeg tror rett og slett de ikke vet hva de snakker om!
Det heter så fint at i stede for straff, skal de få hjelp til å slutte, men vet ikke disse «forstårsegpåere» av politikere at den rusavhengige selv må ville ha hjelp?
Og enn så rart det kan høres ut, er det ikke alltid en rusavhengig vil ha hjelp når vi mener det er nødvendig. Men NÅR vedkomne ønsker hjelp, er det viktig å ha et godt utbygd apparat med et langt behandlingsforløp og et godt utbygd ettervern. Ettervernet er nesten viktigere enn selve behandlingen!

Mine tanker går fortsatt til dem som kjemper kampen – og til minne om mine egen kjære sønn💙🩵💙🩵