Rommet Mitt Voksen skriveglad dame om gleden ved å se det store i det lille. At små endringer kan gi store forandringer. Jeg skriver om å være pårørende til rusavhengig, interesse for interiør, verdi og glede ved vennskap, om respekt og raushet🧡

Det klør det klør, tiddelibom, det er det det gjør…osv🎶🎹

Og heldigvis er det i fingrene det klør og ikke noe annet sted🖐️

I dag kommer det et «lettere» innlegg fra bloggen min, etter et alvorstungt sist.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Du kan lese det  her➡️ Dypdykk Men jeg skriver jo om både alvor, glede og det som er midt i mellom, så derfor er innleggene mine vekslende – sånn som livet selv.

April er på mang måter «min» måned. Kanskje man får et litt spesielt forhold til den måneden man har bursdag i (så fikk jeg sagt det☺️) men det er jo den ultimate vårmåneden, er det ikke?

I de to pottene til høyre er det stauder som har kommet igjen hvert år siden de ble satt ned for ca fire år siden. Den til venstre har en staude som har kommet to ganger tidligere, og en jeg satte i fjor. Spent på dem begge🤞

Vissent og stusselig hver vår, men

hvert år har de begge kommet med nye knopper, og jeg er like glad hver gang.
Vi har en stor og god vestvendt terrasse, men jeg kan savne en liten hageflekk innimellom. «Drømmeplassen» min henger ennå litt i meg etter så mange år. Du kan lese om hvorfor jeg ikke er der lengre her ,om du har lyst.

I enden på verandaen står hage»stæsjet» samlet gjennom vinteren, men altså, tilbake til min kløe i fingrene..Jeg kom over en instagramkonto har om dagen. Moseplassen. Du har kanskje sett den, og min tanke var at sånn veranda vil jeg ha. En skikkelig oase, var det, med blomster, busker og trær i store og små potter.

Og det beste er at man trenger ikke kjøpe dyre potter  for å lykkes, så i går dro vi og kjøpte en 90 liters murerbalje (det er størrelsen som anbefales for å lykkes med større busker og trær) og jeg fikk med meg litt kapp, som skal stå under baljen etter at jeg har laget hull i den. Drenering er viktig.

Jeg har ikke helt bestemt meg for hva som skal oppi her, men sol, vindforhold og herding er viktige ting å tenke på når man skal velge vekst.

Når høsten kommer, skal jeg sette ned løk som forhåpentligvis vil trives og vise seg på våren🌱

Gleder meg skikkelig til å komme i gang, og med enda større kunnskap, har jeg har et mål om at verandaen skal bli en skikkelig oase. Ikke på en-to-tre, men med tålmodighet og kunnskap og kaffi☀️☀️

Lykke til med dine prosjekter – store og små🙋🏼‍♀️

I dag er det et litt lengre blogg innlegg, som jeg håper du allikevel vil lese, men først: 2. påskedag, og man kan vel da si «vel overstått påske»🐣💛

Dagen har begynt med nydelig sol, og jeg tok en morgen tur og fortsatte med dagens første kaffikoppen utenfor blokka vår. Helt nydelig☀️

Foruten påskens budskap, som jeg skrev litt om i mitt forrige innlegg, er også påsken tid for tanker og refleksjoner.
Jeg begynte å bla litt i mitt eget blogg arkiv, for etter åtte år med blogg, kan det være interessant med et dykk, og jeg stoppet med et innlegg.
Det var et av mine første svært ærlige og personlige innlegg, og jeg husker det gav mange klikk å lå lenge på blogg.no sin liste. Ikke at det var viktig, men det gav en pekepinn om at det traff mange, og at lesere setter pris på det ekte.

Jeg har lyst til å gjengi litt av det, og håper du fortsetter å lese📖

Jeg hadde på den tiden lest litt av andres blogger som ofte handlet om hvor strevsom småbarns tiden kan være, og jeg fortsetter innlegget mitt med at, ja, det kan den virkelig være.

Nattevåk, gråting, mating, mangel på søvn osv.

Og når jeg nå ser tilbake og sammenligner den tiden, med tiden da alt begynte å bli vanskelig og usikkert og jeg ikke helt visste hva det var “ungen” min gjorde da han gikk ut for å treffe venner, eller om han i det hele tatt gikk til skolen etter at jeg hadde fått opp en utrolig trøtt 13/14 åring. Eller da jeg hver dag siste del av ungdomsskolen ringte dit får å få vite om han hadde vært der i det hele tatt.

Da venner ble byttet ut, eller da jeg hentet han i arresten etter å ha vært savnet i tre døgn og jeg tenkte med meg selv, da jeg så han høy på pepper, at nå tar jeg noen skritt inn i en ukjent verden som kommer til å være en stor del av livet mitt i mange år – ja, da var kanskje ikke små barns tiden så ille allikevel.

Men jeg vet at alt er relativt og ikke alt kan sammenlignes. Man kan faktisk ikke ALLTID tenke at mine problemer er jo ingenting sammenlignet med dem eller de, og så skal det være en trøst – det fungerer ikke sånn.

Hva når det mamma sier ikke er så viktig lengre, når han begynte å ta valg og gjør ting som var helt fremmed og ukjent for deg, kontra disse små vakre, uskyldige barna, hvor det er dine ord, som gjelder?
Ja, jeg vet de har sterke viljer, MEN det er mamma/pappa som bestemmer. Det var vi som bestemt når de skulle legge seg, det var vi som bestemte innetider.
Jeg la fram rent tøy som ble tatt på, jeg hadde kontroll over tv, jeg kunne bestemme at nå er det tid for å klippe håret, når vi skulle spise middag, at de skulle være med hit eller dit, ja, man kan jo til og med lede dem inn i de aktivitetene vi ønsker – sport, musikk, dans osv.

Hva skjer når det ikke går lengre? Når endringene er så alvorlige og man blir stående maktesløs å se på? Hvilken betydning har ordene dine når det kjæreste du har begynner med det værste en mamma kan tenke seg?

Har man da fått de barna man fortjener, har man feilet som mor, har jeg ikke gjort en god jobb som mamma, er det MIN skyld at det har blitt sånn?
Dette er spørsmål jeg som mamma har stilt meg selv mange ganger.
Og selv om søsken vokser opp under samme forhold, med samme foreldre, samme regler, samme kjærlighet, så er de ulike.
Hvordan kan livet til to bli så helt forskjellig?

Noen ganger – ennå –  blir jeg liggende å analysere alle årene. Går tilbake, alvorlige episoder kommer for meg, som da jeg hentet han etter overdose, eller jeg stod ved sykehus sengen og legen sa til han om skadene at «du har jo blitt utsatt for tortur» DET skjærer i et mamma hjerte. Alt du vil er å legge beskyttende armer rundt han å si: «det går bra», for så og forstå at det er ikke opp til meg.

Men jeg tenker også på den andre som har fått meg til å le i de mørkeste stunder, som har spurt om vi ikke skal gjøre noe koselig sammen, som for en liten stund har tatt bort tankene mine fra det håpløse..

Har jeg mislyktes som mamma?

Nei, vet du, jeg velger å tror at jeg ikke har det ♥

Har livet gjort noe med meg gjennom alle disse årene?

Helt klart, man er ikke “svart/hvit” lengre, man ser at livet er ganske nyansert, man blir ydmyk og er ikke så hard mot andre. Jeg har blitt sterkere på en trygg måte.

Og jeg er ikke redd lengre for at fasaden skal sprekke, for sprekker slippe inn lys ♥

Det var utdraget av blogginnlegget jeg skrev 23/5-16 klokken 03.27 på morgenen.
Det begynner å bli noen år siden og tiden har gått. Ting er ikke som man skulle ønsket seg, men ennå er han det kjæreste jeg har. Min kjærlighet blir aldri borte💙

Wow, er det bare meg som syntes ukene går fort? Tror ikke det, nei!

Neste helg er palmehelgen – innledning til påskefeiringen.
Så velkommen til påsken og velkommen til livet.
For det er det den handler om💛Livet. Livet som vant over døden. Hele guds skaperverk handler om livet. Naturen som våkner igjen etter vinterdvalen, lyset som overtar og gjør dagene lengre lyse og nettene mindre mørke.

Du vet, i et mørkt rom, er det nok med et liten tent fyrstikk for å lyse det opp. Det forteller om kraften i lyset. Og at Jesus seiret over døden, viser kraften i livet💪

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Påsken kan for mange være en lang og stille høytid – og det ER en lang og stille høytid. Jeg tenker det kan være viktig å planlegge, slik at man også har noe å se fram til. Planlegge et besøk, ha et besøk, lage en hyggelig påskefrokost og be noe til seg, gå turer, og er vi så heldige at det er opphold og sol, er det hyggelig (jeg syntes ihvertfall det) og klargjøre verandaen for sesongen. Kjøpe stemorsblomster og påskeliljer og sette fram i krukker og kar.
Bare ved å skrive om det, kjenner jeg på både glede og energi. Håper det smitter deg☺️

Ofte er vi altfor opptatt av det vi ikke har og ikke får til. Det gjør noe med psyken og stadig minne seg selv på akkurat det. Men snu på det. Se hva du har, hvem du er og hva du får til. DET gjør også noe med psyken. Man kan trykke seg selv ned, men man kan faktisk løfte seg selv opp bare ved å si det rette til seg selv. Fornuft og følelser spiller ikke alltid på samme lag, men begynn å fortell deg selv at du både er fantastisk, hva du får til og hva du har, så vil følelsene dine smått om senn følge etter💛 Det handler ikke nødvendigvis om de store tingen, men de små hverdagslige. Som at det er like viktig å gå den korte turen som den lange, den korte treningsøkten er like viktig som den lange, som at du er like god om ikke forme er på topp alle dager, som at du er god nok fordi du er den du er med alle dine egenskaper. Jeg har erfaring med det. Det er ikke en kvikk-fiks, men etterhvert følger følelsene din etter fornuften, og til slutt spiller de på lag💪🙏🏽

Husk at bare du er du og bare du kan gjøre det du må gjøre for deg, fordi du vet sannheten om deg. Hva andre tror de vet og ser, er ikke viktig💛💛

Og med det, vil jeg ønske deg en strålende, fin helg der du er!

Følg meg gjerne på Instagram

Endelig – farvel vinter og velkommen vår. Tre deilige måneder skal vi ha sammen før sommeren banker på døra.

Mars – det er nesten som et magisk ord. Ja, jeg vet alt det der med at det ennå er vinterlig, men etter kalenderen er dette den første av tre deilige vårmåneder. Naturen våkner opp fra vinterdvalen og hele livet for både mennesker og dyr blomstrer opp, dagene fortsetter med å bli lengre og lengre lysere og ikke minst varmere. Så godt for kropp og sjel.
På kjøkkenbordet står det friske blomster og tent lys. Et lite pek med sitt gule om at påsken er neste høytid.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Påsken, med sitt budskap om liv og fred. For du vet, så skakkjørt som verden er nå, skal det noe til at verdens herskere med all sin gode vilje klarer å skape fred og rettferdighet. Men budskapet vi skal minnes i påskehøytiden, handler om nettopp det, liv, fred og kjærlighet fra Jesus, Guds sønn.
Jeg tror dessverre ikke vi vil klare å rette opp feilene vi har gjort med jorda og skaperverket. Altfor mange lider under regimer som aldri blir annerledes, altfor mange sulter, mens andre har for mye mat, altfor mange er fattige og har ikke til mat på bordet mens de rike begynner å planlegge at man skal kunne dra på ferie til en annen planet (var det planeten mars de snakket om i nyhetene her om dagen?) altfor mange er undertrykte, jorda lider under miljøkatastrofer..sorry meg, men jeg tror ikke det er mulig å rette opp alt dette.

Våren bærer bud om nytt liv. Slik kan den også gi nytt liv i hjertene våres.
💛
Med helgen får jeg alltid lyst til å bake ett eller annet og tidligere i uken laget jeg salt karamell som skal være i helgens kake.

Jeg har alltid hatt en formening om at det er vanskelig å lage salt karamell, men jammenmei ble det vellykket. Og med den på glasset..

..tenker jeg den skal smake godt i sjokoladekaken. Det skal sies at jeg i grunnen har hatt litt lite selvtillit på kakebakefronten opp igjennom, så en vellykket salt karamell, gir et aldri så lite boost💪Har laget mye kaker, men alltid safet litt, gått for det trygge – og det er ikke bare negativ å holde seg til det man vet man kan, men skikkelig gøy når noe nytt blir vellykket. Så lykke til med dine gjøremål i helgen og riktig god helg – denne første i mars🌸

Med pusen liggende ved bena mine i sofaen, fikk jeg lyst til å skrive litt om vennskap, men først litt generelle refleksjoner om at gårsdagen var av det grå slaget med snø og sludd. Det hører lissom med å si litt om det evige været☺️

I vår lengsel etter våren, er det ikke mye som minner om den, men så er det også for tidlig å forvente den. Ennå kan det komme snø og kuldegrader, men det jeg legger mest merk til er at det er lengre og lengre lyst. Jeg la spesielt merke til det her om dagen at klokka fem var det ennå helt lyst – og DET er en aldri så liten vårfølelse i seg selv – enten det regner eller snør eller gradestokken viser blå grader.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er så givende med nye bekjentskaper for det er ikke alltid de vennene man hadde som barn, følger oss gjennom hele livet.
Jeg er så heldig å ha mye kontakt med en venninne fra barndommen. Vi begynte sammen i 1.klasse, og selv om vi ikke gikk alle årene på samme skole i samme by, er det allikevel noe spesielt med et slikt vennskap. Man har en historie sammen som bare vi kjenner til.

Men av ulike årsaker kan relasjoner ta slutt.  Man kommer til veiskiller i livet som gjør at man mister kontakten. Forskjellene og ulikhetene blir for store og man kommer til at det er mer som skiller enn det som forener.
Jeg har opplevd det, og mest sannsynlig har også du det. Det behøver ikke være noen dramatikk i det, men det er bare sånn som skjer fordi man utvikler seg i forskjellige retninger i livet.
Men det er helt spesielt å oppleve at nye, varme og gode vennskap kan oppstå også i voksen alder.
Man tenker kanskje at det er vanskeligere å oppleve fordi man ikke har noe historie bak som binder i sammen. Men med åpne sinn, omtanke og lyst til å bli kjent, kan det lille underet, som vennskap er, spire og gro. Om felles historie ikke er der, kan man begynne på en felles framtidshistorie.

Venner er viktig. De er som blomster i en hage, og en hage må stelles og vannes. Det vet alle som har en hage og interesse for planter og vekster. Den må ha lys og gode vekstforhold, men den må også beskyttes mot ugress og andre vekster som kan kvele det man allerede har der. Det trengs tålmodighet for å få hagen som man ønsker å ha den og ofte blir den til ettersom man ser hva som trives der og ikke.
Ett nytt bekjentskap er som å så et nytt frø i en potte med god jord, som blir plassert på en solrik plass og vannet når den trenger det. Den vakreste blomst vil komme til syne etterhvert. Sånn er det med nye vennskap, tenker jeg.
Det er som et lite under å oppleve det.

Kanskje ekstra spesielt i voksen alder💝 (hva voksen alder er for deg, må du nesten definere selv☺️)

Så lykke til med nye bekjent og vennskaper. De fins der du kanskje minst venter det..litt sånn var det for meg!

Her er ihvertfall et bilde som minner om hva som venter oss. Våren på sitt beste, spør du meg, og du vet, etter kalenderen er mars, når den kommer, den første av tre  vårmåneder!

Ønsker deg en fantastisk fin uke der du er🙋🏼‍♀️

En ny merkedag i dag. Noen er mer viktige enn andre, men veldig mange dager er verd å markere.

Folk som begynner å bli litt voksne – hvilken alder det er ved, må nesten hver enkelt kjenne på – sier ofte at bursdager ikke er noe å feire. Man blir lissom bare eldre og eldre, men da spør jeg: hva er alternativet til å ikke ha bursdag? Svaret er jo enkelt. Da lever man ikke lengre.

Selv bruker jeg bursdagene som en anledning til å komme sammen med mine, samle dem jeg er glad i OG feire at man er så heldig å få bli ett år eldre💝

Er ikke alder bare ett tall, da, når alt kommer til alt?
Jeg har sett gamle mennesker føler seg unge, og jeg har sett unge mennesker føler seg gamle. Det sitter i hode, det der.

Jeg pratet med en her om dagen. Vedkomne var ca tredve år og jeg kommenterte en tatovering hun hadde. Jeg har sans for pene tattoer, og har et par selv, men i denne samtalen gav jeg utrykk for at jeg begynte å bli for gammel til å tilføre noe nytt. Reaksjonene var ganske tydelig fra tredveåringen; det fantes ikke noe som het «for gammel»

Livet er en gave. En gave fra Gud som har skapt oss. Han vil vi skal glede oss over livet der vi er, med de evner og talenter vi har, og det å få feire bursdager, er en stor gave i seg selv.Vi lever!

Så i dag er en stor merkedag. Hele fem år har barnebarnet mitt blitt – og DET er verd å feire🥳🙏🏽

Min egen femårsdag kan jeg faktisk erindre. Jeg hadde papirkrone på hode og alle vennene mine hadde ulike papirhatter. Jeg satt på enden av langbordet der vi bodde den gangen – og det er i grunnen det jeg husker.

Noe annet jeg husker godt fra min oppvekst, som var av det mer alvorlige slaget, kan du lese om her ⬇️ https://rommetmitteliselinnea.blogg.no/1464942071_03062016.html

Så kom igjen, kjære leser, bruk hver merkedag til å feire. Feire livet, feire alder og feire dagen. Det fins alltid noe å glede seg over som er verd å feire.

God snart-helg til deg og vær velsignet der du er🌸☺️

Etter at jeg begynte å jobbe i gjenbruksbutikk, har bare skattene kommet i fanget på meg – de har ropt på meg:»ta meg med hjem»☺️

En boks her og en krukke der, et speil her og et gammelt service der..skikkelig morro, altså. Når interessen er som den er, er jo en gjenbruksbutikk et eldorado å arbeide i. Interessen for gjenbruk har bare økt, og når jeg ser hvor mye fint vi får inn av klær – både dyre og billige merker – er det for dumt å gå ut og kjøpe nytt. Det er nå min mening, da. Heldigvis er jeg ikke alene om å mene det med så mye fokus på gjenbruk som det har blitt i vårt overflodssamfunn.

Den gamle syltepressa har lenge stått i kjelleren, men etter et tips i et magasin, tok jeg den opp og hang den opp ned. Skikkelig fornøyd😊 Gamle ting blir brukt på en annen måte enn sin opprinnelige hensikt.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Å se ting i et nytt perspektiv er en fin ting. I livet generelt kan man låse seg og vanskelig se de ulike situasjonene i andre perspektiver. Men det er mulig å håndtere en fastlåst situasjon ved å se den fra et annet perspektiv. Og det igjen kan innebære svar og løsninger man ikke kunne se for seg. De brillene man har på, må noen ganger byttes ut fordi synet endrer seg. Man tar en ny synstest og får oppjustert brillene. På nytt ser man alt klart, og mest sannsynlig klarere.
Sånn er det også med nytt perspektiv. Det fastlåste løser seg fordi man ser det på en annen måte🔐🔓

📸☺️

Du vet de dagene hvor du har lyst til å skriv, men hvor det liksom ikke faller på plass, du sletter det du har skrevet, for så å begynne igjen?
Nei, det forstår du ikke?
He he, skjønner det, da, man må jo ha den skrivelysten i seg for å kjenne på det⌨️👩‍💻

For meg er det viktig å ha noe å formidle.
Jeg har hatt bloggen min siden 2016 og har vært åpen og ærlig om mange ting – og det tenker jeg er en av forutsetningene.

I en periode holdt jeg foredraget «En mors kamp mot virkeligheten» i ulike sammenhenger. Det var til hjelp for mange, men også meg selv. Hjelp til selvhjelp, kan man si.
Pårørendegruppen jeg om mannen min hadde, for pårørende til rusavhengige, var også til hjelp for dem som kom, men også meg selv.

Noe av det viktigste jeg fikk formidlet i livssituasjoner som krever så altfor mye og som kan sluke deg hel – om du tillater det – er å ta på sin egen oksygen maske først, før du hjelper sidemannen. Billedlige talt!

Om du holder på å bli kvelt, bokstavlig talt, av en virkelighet du aldri hadde trodd du kom til å møte, har du ingen styrke til å hjelpe den som trenger det. Du må først hjelpe deg selv, slik at du får kunnskap og krefter til å håndtere situasjonene. 
Når du står i unormale livssituasjoner, for de kan komme i ulike varianter, må du få litt hjelp til å håndtere dem.
Da er det viktig å ha et felleskap som vet hva det dreier seg om. Som våger å sette de riktige ordene på situasjonen.

Jeg husker da «barnet» mitt var ca midt i tenårene, vågde en fagperson å si rett

ut: »han er rusavhengig» Jeg så mange, kanskje alle tegnene, på det samme, men å innrømme det, er noe annet. Men fra da kunne jeg håndtere det på en litt annen måte, fordi jeg hadde erkjent realiteten. Og fra da begynte også min kamp mot virkeligheten, men med en kunnskap som jeg fikk dele gjennom foredraget og pårørendegruppen.
Altfor mange sliter i vanskelige situasjoner alene. Vi trenger alle noen når livet er så tøft ar du ikke vet hvordan du skal håndterer det
🧡

Ha en nydelig dag, der du er, ta vare på deg. Og kanskje du har både hørt og lest i Bibelen at det står: «Du skal elske din neste som deg selv» Ergo; du MÅ elske deg selv for å kunne elske din neste – ingen egoisme i egenomsorg, altså 💙

Gradene ute holder seg ennå lave og gir et fantastisk vinterlandskap.
Stemningen er nesten magisk, syntes jeg, og gir en helt egen ro🤍💙

Har du også registrert at det er litt lengre lyst på ettermiddagen?

Jeg og barnebarnet mitt kledde oss godt for å gå en tur ut, da han var hos oss her om dagen. Jeg har lært han å kalle skogen for Skogens ro. Så han spurte meg rett og slett om vi skulle gå til Skogens ro❄️🤍❄️

Som sagt, så gjort. Disse små herlige øyeblikkene av lykke. Jeg er så glad for at jeg vet at også de er selve livet.

I en svært vanskelig epoke i livet, kom jeg på strofen «alle disse dagene som kom og gikk; ikke visste jeg at det var selve livet». Det gikk opp for meg at uansett hvordan det er, så er dette selve livet. Dager  av alle slag og i ulike farger.
Noen dager kan være viktigere å gjemme i hjerte – som å besøke Skogens ro med barnebarnet og se etter ekorn, rådyr og å følge spor🤍

Noe annet jeg tar vare på er interessen for interiøret. Jeg har så lenge jeg kan huske vært interiørinteressert. Jeg kan rusle rundt hjemme, fra gangen til stuen og vider til kjøkkenet og tenke ut andre måter å sette sammen tingene på, eller lurer på om man skal ha den elle den fargen på veggen, eller bytte til grønne eller blå gardiner. Det er ganske trivielle hverdagsligheter, mens all info om verden og nøden er der ute.
En kommentar under dette bilde, som jeg la ut på http://Instagram.com/rommetmitt 

hvor jeg skrev noen tanker rundt det, skrev « godt vi har interiør interessen»

Og jammen er det sant. Det kan være så stort eller lite det vil, men å ha en interesse, hvor du kan flykte litt fra det store verdens bilde, uten å bli blind eller helt avstumpet fra virkeligheten, er både en nødvendighet og glede.

Så videre inn i det nye året vil jeg fortsatt være opptatt av detaljene, mens jeg tar vare på de gode øyeblikkene, OG forholder meg og håndtere de vanskelige.

Alt godt til deg på vei mot en ny helg❄️🌟🤍❄️🌟🤍

Plutselig kom den. Ikke julestemningen, den har jeg hatt lenge, men skrivelysten.

Lysten til å formidle noe.

Snøen har lavet ned i hele dag, faktisk, og julestemningen blir liksom komplett både inne og ute.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Så er det allerede bare få dager igjen til julaften. Desember har gått fort, syntes jeg, med fokus på lave skuldre og høy kose faktor. Med både Lucia feiring i barnehagen med barnebarnet og juleavslutning i andre sammenhenger, har det vært deilig å kjenne på nettopp det at skuldrene har vært lave og kose faktoren har vært høy.
Men det er en kjensgjerning at det som er hyggelig blir forsterket i jula, og det som er litt vanskelig og trist, blir også forsterket i jula – også for meg. Det er en følsom tid, men jeg tror det allikevel er viktig å tillate seg å kjenne på hele følelsesregisteret.

Gavene er ferdig pakket og klare til å bli gitt bort. Det er en store glede å gi bort og jeg elsker å pakke inn å gjøre innpakning vakker og spesiell – innpakningen er, om ikke halve gaven, så en stor del av den🎁💝

Jeg er oppvokst med julebudskapet. Jeg kan historien om at Jesus  ble født i Betlehem. Mitt største ønske denne julen er at budskapet om fred og kjærlighet som var det Jesus kom for å gi, skal være den største gaven du kan ta i mot. Og du vet, om alle tok den i mot, og med det mener jeg ALLE, så hadde det vært fred på jord og ingen krig, død og lidelse. Høres det naivt ut? Ja, kanskje, men det er allikevel derfor Han ble født og gav oss den største gaven av alle. Men som med alle andre gaver, må man faktisk ta i mot og si «takk»💝

I mitt forrige innlegg Walk a mile in my shoe  jeg ønsket jeg alle en riktig god adventstid. Med dette innlegget vil jeg ønske dere alle riktig godt nytt år🥳🎆🎇

Du finner meg også på Insta📷📸