Rommet Mitt Skriveglad dame om gleden ved å se det store i det lille, at små endringer kan gi store forandringer. Jeg skriver om sorgen over å miste et voksent barn, min kristne tro, interessen for «shabby-chic» på min måte, om raushet og respekt💚

Hei, kjære leser.. I dag skriver vi 23. juni og i min almanakk står det st.hans.

I skrivende stund sitter jeg på verandaen med kaffe og frokost i øs pøs regn vær.

Tenker du når du våkner på morgenen og det regner at i dag er stygt vær, eller i dag er det pent vær fordi solen skinner? Eller tenker du når du våkner og ser solen at i dag er det sol, eller at i dag regner det?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det gjør noe med humøret å ikke definerer det som stygt eller fint, men at sol er sol og regn er regn..tenker jeg, da…Og tenk om det var en skogbrann i nærheten og dette regnet kom – ja, da hadde både brannfolk og andre folk prist seg lykkelige over hjelpen fra himmelen.

Som sagt, jeg sitter ute på verandaen, riktig nok med en tykk jakke og pledd over bena, med kaffe og frokost. Og selvfølgelig er det tak over verandaen. Jeg hadde ikke sitte ute i regntøy, altså..Det er ikke ute for en hver pris..

Dagene gjennom den fine, lyse årstiden går. De velfylte krukkene med blomster og stauder på verandaen vår, som jeg liker å kalle hagen min, er så fine og frodige. Ekstra morro er det når staudene kommer igjen år etter år.

På gravplassen til min elskede sønn, har jeg også plantet sommerblomster. Vi var der, hans bror og jeg, og gravde plass til en plantekasse, som er beregnet til å ha foran gravstøtter. Jeg syntes det er litt vanskelig å bruke ordet «fint» om det som har med disse tingene å gjøre, men det er det det ble; fint.
Jeg har møtt andre når jeg er ved graven. Noen sitter bare stille foran den kjæres støtte, andre i åpenlys gråt. Det er sårt og vondt. En dag gikk jeg forsiktig bort til en som gråt åpenlyst, etter at jeg kjente meg ferdig der jeg satt på huk ved graven. Jeg strøk vedkomne på armen, sa ikke noe, men ett takk kom fram, og sammen kunne vi dele sorgen over våre kjære som så altfor tidlig hadde gått bort.

Visste du at nestekjærlighet er et av budene i Bibelen? «Du skal elske din neste som deg selv», er et av budene Jesus selv gav oss.
Men hvem er vår neste? Alle er vår neste, fordi når alt kommer til alt, er ingen bedre enn andre. Vi er alle mennesker under samme himmel med både regn og sol💛

Til vi høres igjen; riktig  god st.hans og fortsatt god sommer☀️🌧️

Og du: følg meg gjerne på fb gruppen Gammelt, slitt og noe nytt og på insta med samme navn; Gammelt, slitt og noe nytt

Deilig duft av smuldrepai med jordbær og blåbær fylte hjemmet vårt mens jeg satte meg ned for å skriver litt.
Det er en stund sidene sist – i påsken – og kanskje det kommer av at da jeg mistet eldste sønnen min sist oktober, ble jeg på sett og vis ferdig med bloggen min..at den døde litt med han..

Selvom flere av mine blogginnlegg har handlet om det å være mamma til en med rusproblematikk, har bloggen min også handlet om andre ting, som gleden ved interiør, om fravær av sympati og empati, men viktigheten av å gi det, jeg har skrevet om selvrespekt, egenverdi, om å være uten energi, relasjoner, min tro på Gud som har skapt himmel og jord, gleden ved å bli farmor –  og jeg har skrevet om å miste min eldste sønn.

Foredraget jeg har holdt i ulike sammenhenger; «En morskap mot virkeligheten» er over – eller er den det? Når døden ble en del av den virkeligheten, kunne vel ikke virkeligheten bli mer virkelig..!
Nå handler «min kamp mot virkeligheten» om å forsone seg med den.
Og foredraget har på ingen måte mistet sin verdi, det ble bare lagt til en ny virkelighet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da vil jeg bare ønske deg en go’ ny uke, og Nøste, som katten vår heter, får være med å understreke litt hvordan livet er akkurat nå.. du får tolke bilde selv..😌

Og du, ta gjerne en titt på Elise`interiørdetaljer på fb, og om du blir med å følger, blir jeg ekstra gla’ ☺️

I dag har jeg lyst til å gi deg noen gode nyheter. Det er ikke akkurat for mye av dem for tiden, eller?

Men kan det bli en god påske?

Det er ca et halvt år siden jeg mistet sønnen min, så dette er første påsken uten han. Du vet, alle disse høytiden og merkedagene man skal igjennom for første gang uten at en av de kjæreste jeg har, ikke er her lengre💙

Jeg har hatt min første bursdag uten han, barnebarnet mitt har hatt sin første bursdag uten onkelen sin, broren uten storebroren sin..første gang uten.
Det er dager man bare må igjennom, for de dagene kommer uansett, enten jeg vil eller ikke. Noen ganger ganger kommer gråten brått og uventet, men smilet kan også komme brått og uventet. Han ligger hele tiden i underbevisstheten min.

Så blir det en god påske for meg, da?

Jeg kjenner sorgen og savnet, men jeg kan også glede meg over livet og de små tingene, og han er alltid en del av oss når vi er sammen..

Så var det de gode nyhetene jeg hadde til deg, da..💛

Påsken jeg den viktigste høytiden vi har. Da minnes vi Jesu død og oppstandelse. Det er ikke kyllinger, harer, egg, ski og hytta som er påsken, nei, det er noe langt større. Og jeg er glad for at jeg i disse urolige tider –  med statsledere som tror de er gud, som skaper frykt, angst og uro over hele verden –  får tror på påskens budskap og har en trygg forankring i det. Alle mennesker (tror jeg) søker noe som er større enn seg selv, fordi materielle goder gir ikke den tryggheten man trenger. Det er bare en som kan gi det et trygt fundament, og det er Han som påsken handler om, han som overvant døden, han som er livet; Jesus, Guds sønn.

Du vet; det som skiller alle religioner fra å tro på den levende Gud, er hva menneske skal gjøre for å tekkes den, men innfor Gud, handler det ikke om hva vi skal gjøre for å tilfredsstille Han, men hva Han har gjort for oss – og det Han ønsker fra oss, er hjertet vårt, at du i hjertet tror på Han som er himmelens og jordens skaper💚 Så enkelt? Ja, så enkelt.

Og med de gode nyhetene vil jeg ønske deg en god påske, med et nytt perspektiv på livet som er bygd på et trygt fundament.
💛🐣💛🐣

Så har vi allerede lagt bak oss tre bursdagsfeiringer – mann, mor og barnebarn. Nestemann ut; meg selv🤭så sånn er det!

Våren er her og det var så deilig å kjenne at solen faktisk varmet da jeg satt ute med kaffekoppen.
En høst og vinter er tilbakelagt og våren er kommet – men uten han.
Han som jeg mistet for fem måneder siden.

Allikevel kommer våren med nytt liv. Livets syklus – men uten han.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg kan velge å være med på dette naturens under som skjer hvert år, eller jeg kan velge det bort. Det skjer allikevel. Jeg vil være med.

Han hadde villet det – Christian min hadde villet at jeg skulle tatt for meg av naturens under, plantet blomster og kost meg med kaffen i sola 💛💚

Så derfor møter jeg ny uke og nye muligheter med tanker og lyst til nye prosjekter.
Et av dem er å sette verandaen i stand. Er det så stort prosjekt, tenker du kanskje?

Ja, verandamøbler er ikke bare verandamøbler, blomsterkrukker er ikke bare blomsterkrukker – det er detaljene som er viktige. Hvordan alt skal stå i forhold til hverandre, og hvor, og alt det gøye dillet – for det er gøy og det skal nytes lenge – hele vår og sommersesongen og litt av høsten med🌿🌿🌿

Håper du kjenner at det klør i den kreative delen av deg, og husk de andre fordelene du har ved å være ute i lyset og solen; påfyll av både serotonin og dopamin, som er viktige for blant annet humør og lykke følelse 🧠💪☀️

Alt godt til deg denne uken…!

Hei, kjære leser..da var det noen uker siden sist. Fint å sette seg ned å skrive litt igjen..og fint at du leser.

Våren er her.
Er den? sier du kanskje. Ja, den er det. Når mars kommer, er det tre deilige måneder med vår, før tre deilige måneder med sommer. Og uansett om det er kaldt, om det snør eller regner; for meg er mars vår.

Etter en deilig gåtur på formiddagen, satt jeg meg ned med fb. Jeg har startet en gruppe som jeg kaller Elise`s interiørdetaljer og det er gøy å se på respons og at fler blir med.

Jeg har alltid likt dette med hjem og interiør, og i tiden etter at jeg mistet min kjære eldste sønn, var det viktig å ikke glemme hva som gir meg litt glede. Så derfor ble det altså en gruppe på fb, hvor jeg deler litt av min lidenskap som også handler om å se det store i det lille.

Og det kan være så mye; som f.eks at krokusen begynner å titte opp i krukkene på verandaen, at solen står høyere og høyere på himmelen, at den nye sofaen vår fra Hjellegjerde var på halv pris i en gjenbruksbutikk (!) og passet perfekt hjemme..ja, det er små hverdags gleder for meg.
Det store i det lille.

Barnebarnet mitt og jeg var på graven i går. Vi skulle sette inn nye batterier i lyslenken som er der. Han gjorde en hoppe manøver, og jeg sa at om onkel Christian hadde sett det, hadde han sagt at du var kjempeflink til å hoppe. Ja, men han ser meg, svarte han..Og så fikk vi en liten prat om at vi savnet han så mye, begge to. Det er så herlig å ha disse ukompliserte samtalene med han.

Ja ja, kjære leser..håper du får en fin helg, og kanskje det er mye som tilsier at du ikke gjør det. Men husk å vær tilstede i livet ditt, kjenn på gode følelser, men ikke fortreng de vonde og vanskelige. Tenn et lys for deg selv når du setter deg ned med en kaffi, og husk at bare du er du med de gaver og talenter du har fått av Han som vet hvordan du er skapt, fordi Han er skaperen💙

Og selvfølgelig; velkommen til å bli med i

Elise`s interiørdetaljer🙋🏼‍♀️

En liten hilsen sånn på tampen av helgen..som også er morsdag.
Jeg har pleid å få to hilsninger på denne dagen, men i år har det vært en – og sånn kommer det til å være resten av mitt liv💚

En varm og fin melding fra yngstemann som har dratt på jobb i dag, gjør alltid godt i hjerte – uansett – og eldstemann, vel, alle hans varme ord, omtanke og gode meldinger er gjemt i hjerte💚

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Egentlig hadde jeg ikke kjempemye i tankene i dag når jeg satte meg ned med bloggen, men summen av smådeler gjorde sitt til at jeg hadde lyst til å titte innom å dele litt fra «interiør-detalj-hjerte» mitt..

En liten detalj fra stuebordet med to lys som holdes sammen av et blondeverk, er noe som passer hvor som helst, syntes jeg. Det kan gjøres feminint eller litt grovt, og til hvilken anledning eller høytid du vil. Røde lys til jul, gule til påske, oransje til høsten osv. Det er også en hyggelig vertinne eller venninne gave å ha med seg🤍

Her om dagen fant jeg denne stoff biten til en tjuekroning – minnet meg om påske og våren med sine friske fine farger. Jeg måtte selvfølgelig legge den på spisebordet og teste den..☺️

Trollhassel blir jeg aldri lei, uansett årstid. De er så fine med sine kronglete grener – litt som livet selv, eller..? Her står de i gangen på en gammel krakk..🩶

Ofte bytter jeg på å ha ting stående framme. Du vet, de blir litt som nye når du henter dem fram igjen etter en tid. Som den gamle skrivemaskinen. Jeg skulle ned i boden å sjekke noe her om dagen, da jeg fikk øye på den. Denne hadde stått der nede en stund, og ble nesten som «ny»igjen da jeg plasserte den her🩶

På kjøkken hyllene blir det også litt forandringer innimellom – noen krus  ble flyttet ut fra skapet og satt fram her – legger du merke til den gamle kaffi posen bak den lille muggen? Den fikk jeg en gang av eldste sønnen min, som skjønte at mamma`n hans likte gamle saker og ting❤️❤️

Som dere skjønner, er det ikke brukt penger på forandringer her, bare flyttet litt rundt på ting, og det er noe av mitt motto; små endringer kan gi store forandringer.

Alt godt til deg når vi går inn i en ny uke🤍

I dag er jeg innom bloggen min for å ønske deg en fin kveld og en god ny dag når den kommer.

En dag er på hell, og personlig har jeg hatt en super fin dag på jobb med gode kollegaer.

Til deg som kanskje leser i bloggen min for første gang, vil jeg bare kort fortelle deg at jeg mistet min eldste sønn i oktober i fjor. Han ble bare 34 år.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Savnet er stort, ubeskrivelig. Han var så omsorgsfull og vi delte bl.annet mye humor. Men det har ikke vært mye humor siden jeg mistet han, men her om kvelden skjedde det noe, og det var det jeg hadde lyst til å dele med dere som leser i kveld.

Vi hadde veldig lik humor, og ofte tullet vi på en slags vestlands dialekt og dro strikken langt med en tullete dialog. Det skal sies at jeg har sørlandsdialekt og han østfoldsdialekt med et lite snev av sørlandsk. Vi lo godt av oss selv og det vi snakket om.
Her om dagen var det noe i et program på tv som vi hadde tullet mye med, om han hadde vært her. Mannen min minnet meg på det, og jeg så på bildet av han og lo godt, og gjentok det jeg nettopp hadde hørt som minnet meg om oss. Det var som han lo med meg, og jeg gav han en 👍🏼.

Sorg går i mange faser, og jeg tror at en sorgprosess ikke bare består utelukkende av det triste, men at man kan minnes med å le. Minnes det fine, det gode, det humørfylte.
Høres det rart ut?

Jeg byttet profilbilde på fb her om dagen. Tok et med han og meg. Han er en del av meg, vil alltid være det, og jeg vil minnes han, huske han gjennom tårer og smil – alltid ❤️

Det er mange ting som er mye viktigere enn det jeg skriver om i dag, men bagateller er jo også med på lage en helhet. Er du ikke enig?

Så i dag er blogginnlegget av det lette slaget..et sånn som handler om ganske små bagateller i den store sammenheng.

Jeg tenker om meg selv at jeg er ganske god til å finne glede i små ting, ja, at det er min styrke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og hadde jeg ikke kunnet det, kunne tilværelsen vært ganske så overveldende med sin sorg og sitt savn.

Så da jeg i dag fikk lyst til å ta fram symaskinen, bestemte jeg meg for å gjøre nettopp det🪡🧵

Stoffrester ble funnet fram, og blonder dradd fram fra skuffen. Mye av blondene er gjenbruk, og her hjemme blir også blonder i et norgesglass brukt som vakre detaljer på den gamle symaskinen i stuen, eller på kommoden eller hvor det måtte være.

Men altså; jeg hadde en hvit stoff rest som jeg hadde gitt et slitt utseende ved å la den ligge i litt utvannet tevann. Da fikk den akkurat den «looken» som passer til «hvitt og slitt»🤍🩶

En utrolig og enkel måte å få en «ny» duk på, og ser du godt etter ser du litt av det slitte som jeg nevnte, selv om det ikke kommer så godt fram på bilde..

Og ikke nok med det.. når jeg først var i gang, fant jeg også fram stoffrester jeg hadde liggende etter at jeg sydde kjøkkengardiner tidligere.. grønnrutete stoff, som fikk en blonderemse midt på og i hver ende🧵🪡✂️

Ikke så verst, og jeg er ganske fornøyd med meg selv i dag💪🩶🤍

Hele følelsesregisteret har jeg med meg hver dag i dagene som kommer og i dagene som går, og når skrittene kjens tunge som bly og det føles som om alle krefter har forlatt kroppen, hva gjør man da..?

Jo, jeg sier «ett skritt om gangen, Elise, du klarer det..»

Så foruten at jeg kanskje har inspirert deg litt til å gjøre noe positivt ut av en bagatell, er det min hilsen til deg med dette blogginnlegget; et skritt til, du klarer det 💚

God ny uke der du er..

Den største kunsten er å bare være.

Å bare være. Ikke tenke på alt vi må, burde, skulle, kanskje…

DET er den største kunsten – for meg i hvert fall. Kanskje for deg og?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En ny dag i en ny uke, og for meg har det vært en dag jeg skulle ønsket jeg hadde sluppet.
Det handler ikke om været, som har gått fra kaldt til mildt. Fra stille til vind, fra vakker vintersol til en tung grå himmel.

En tung grå himmel i hjertet har det vært siden oktober. Det er gleder også, heldigvis, og de er viktige. Men det har ikke vært glede i hjertet når jeg har tenkt på denne dagen. Tvert i mot.

I dag skulle vi velge ut gravsten til min kjære skatt og sønn. Det måtte gjøres. Og når det først måtte gjøres, ønsker man å velge det som er vakkert, fint og verdig.
Rammene rundt en så tung dag, gjør begravelsesbyrået så fin som mulig.
Stenen er valgt ut, skrifttype og ornament er bestemt.

Det er «godt» å ha det gjort, men så veldig vondt.

Mange turer til kirkegården har det blitt. Noen ganger i regn, noen ganger i snø og noen ganger i sol.

Sånn veksler livet mellom det trygge og det utrygge.
Det gode og det vonde.
Det forutsigbare og det uforutsigbare.
Mellom tårer og latter.

Og midt i alt fins Guds nåde og kjærlighet som et tilbud til oss i alle livets fasetter, som det evige og trygge –  og Guds nåde og kjærlighet er som solen; du kan ikke hindre den i å skinne, men du kan søke skygge for å komme unna den, om du vil.

Ønsker deg en fin uke der du er.. klem fra meg💙

Det tikker og går mot et nytt år.
Jeg har har nok skrevet det før, men nyttårsaften har aldri vært min greie. Det bunner i flere ting, og jeg er garantert ikke den eneste som har det sånn.

Når det er sagt, så fikk vi en hyggelig invitasjon i år, og kanskje nettopp i år var det viktig å være med dem som vet hva denne høsten har gitt av sorg og savn.

Jeg skrev på fb her en dag at «dagene er som en egen symfoni, hvor følelsene utgjør de høyeste og dypeste tonene» Sånn er det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har fått mange hilsninger med omtanke og omsorg, og en sa at hun ikke vet hvordan jeg har det, for hun har ikke opplevd å miste et barn, men hun følte med meg og ba for meg.

Empati, omsorg og medfølelse er viktige og grunnleggende egenskaper å ha med seg i livet. Man vet aldri når man får bruk for dem, men at man gjør det i løpet av et liv, er helt sikkert. Ordene hennes, viste empati, medfølelse og omsorg.
Jeg har også opplevd det motsatte, nemlig fravær.
For et fattig liv det må være å ikke eie det. Og hva når dagen kommer og man selv trenger det, men ikke har vist, eller gitt det til noen som hadde trengt det? Er det da en selvfølge at man får det?
«Rik er den som kan gi bort til den som ikke gav» Jeg håper jeg er blant dem.

Så, med disse refleksjonene, og ordene fra Bibelen:

«Frykt ikke, å se deg ikke engstelig omkring, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg..»

vil jeg ønske deg alt godt innenfor et nytt år ❤️