Rommet Mitt Skriveglad dame om gleden ved å se det store i det lille, at små endringer kan gi store forandringer. Jeg skriver om sorgen over å miste et voksent barn, min kristne tro, interessen for «shabby-chic» på min måte, om raushet og respekt💚

Så har vi allerede lagt bak oss tre bursdagsfeiringer – mann, mor og barnebarn. Nestemann ut; meg selv🤭så sånn er det!

Våren er her og det var så deilig å kjenne at solen faktisk varmet da jeg satt ute med kaffekoppen.
En høst og vinter er tilbakelagt og våren er kommet – men uten han.
Han som jeg mistet for fem måneder siden.

Allikevel kommer våren med nytt liv. Livets syklus – men uten han.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg kan velge å være med på dette naturens under som skjer hvert år, eller jeg kan velge det bort. Det skjer allikevel. Jeg vil være med.

Han hadde villet det – Christian min hadde villet at jeg skulle tatt for meg av naturens under, plantet blomster og kost meg med kaffen i sola 💛💚

Så derfor møter jeg ny uke og nye muligheter med tanker og lyst til nye prosjekter.
Et av dem er å sette verandaen i stand. Er det så stort prosjekt, tenker du kanskje?

Ja, verandamøbler er ikke bare verandamøbler, blomsterkrukker er ikke bare blomsterkrukker – det er detaljene som er viktige. Hvordan alt skal stå i forhold til hverandre, og hvor, og alt det gøye dillet – for det er gøy og det skal nytes lenge – hele vår og sommersesongen og litt av høsten med🌿🌿🌿

Håper du kjenner at det klør i den kreative delen av deg, og husk de andre fordelene du har ved å være ute i lyset og solen; påfyll av både serotonin og dopamin, som er viktige for blant annet humør og lykke følelse 🧠💪☀️

Alt godt til deg denne uken…!

Hei, kjære leser..da var det noen uker siden sist. Fint å sette seg ned å skrive litt igjen..og fint at du leser.

Våren er her.
Er den? sier du kanskje. Ja, den er det. Når mars kommer, er det tre deilige måneder med vår, før tre deilige måneder med sommer. Og uansett om det er kaldt, om det snør eller regner; for meg er mars vår.

Etter en deilig gåtur på formiddagen, satt jeg meg ned med fb. Jeg har startet en gruppe som jeg kaller Elise`s interiørdetaljer og det er gøy å se på respons og at fler blir med.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg har alltid likt dette med hjem og interiør, og i tiden etter at jeg mistet min kjære eldste sønn, var det viktig å ikke glemme hva som gir meg litt glede. Så derfor ble det altså en gruppe på fb, hvor jeg deler litt av min lidenskap som også handler om å se det store i det lille.

Og det kan være så mye; som f.eks at krokusen begynner å titte opp i krukkene på verandaen, at solen står høyere og høyere på himmelen, at den nye sofaen vår fra Hjellegjerde var på halv pris i en gjenbruksbutikk (!) og passet perfekt hjemme..ja, det er små hverdags gleder for meg.
Det store i det lille.

Barnebarnet mitt og jeg var på graven i går. Vi skulle sette inn nye batterier i lyslenken som er der. Han gjorde en hoppe manøver, og jeg sa at om onkel Christian hadde sett det, hadde han sagt at du var kjempeflink til å hoppe. Ja, men han ser meg, svarte han..Og så fikk vi en liten prat om at vi savnet han så mye, begge to. Det er så herlig å ha disse ukompliserte samtalene med han.

Ja ja, kjære leser..håper du får en fin helg, og kanskje det er mye som tilsier at du ikke gjør det. Men husk å vær tilstede i livet ditt, kjenn på gode følelser, men ikke fortreng de vonde og vanskelige. Tenn et lys for deg selv når du setter deg ned med en kaffi, og husk at bare du er du med de gaver og talenter du har fått av Han som vet hvordan du er skapt, fordi Han er skaperen💙

Og selvfølgelig; velkommen til å bli med i

Elise`s interiørdetaljer🙋🏼‍♀️

En liten hilsen sånn på tampen av helgen..som også er morsdag.
Jeg har pleid å få to hilsninger på denne dagen, men i år har det vært en – og sånn kommer det til å være resten av mitt liv💚

En varm og fin melding fra yngstemann som har dratt på jobb i dag, gjør alltid godt i hjerte – uansett – og eldstemann, vel, alle hans varme ord, omtanke og gode meldinger er gjemt i hjerte💚

Egentlig hadde jeg ikke kjempemye i tankene i dag når jeg satte meg ned med bloggen, men summen av smådeler gjorde sitt til at jeg hadde lyst til å titte innom å dele litt fra «interiør-detalj-hjerte» mitt..

En liten detalj fra stuebordet med to lys som holdes sammen av et blondeverk, er noe som passer hvor som helst, syntes jeg. Det kan gjøres feminint eller litt grovt, og til hvilken anledning eller høytid du vil. Røde lys til jul, gule til påske, oransje til høsten osv. Det er også en hyggelig vertinne eller venninne gave å ha med seg🤍

Her om dagen fant jeg denne stoff biten til en tjuekroning – minnet meg om påske og våren med sine friske fine farger. Jeg måtte selvfølgelig legge den på spisebordet og teste den..☺️

Trollhassel blir jeg aldri lei, uansett årstid. De er så fine med sine kronglete grener – litt som livet selv, eller..? Her står de i gangen på en gammel krakk..🩶

Ofte bytter jeg på å ha ting stående framme. Du vet, de blir litt som nye når du henter dem fram igjen etter en tid. Som den gamle skrivemaskinen. Jeg skulle ned i boden å sjekke noe her om dagen, da jeg fikk øye på den. Denne hadde stått der nede en stund, og ble nesten som «ny»igjen da jeg plasserte den her🩶

På kjøkken hyllene blir det også litt forandringer innimellom – noen krus  ble flyttet ut fra skapet og satt fram her – legger du merke til den gamle kaffi posen bak den lille muggen? Den fikk jeg en gang av eldste sønnen min, som skjønte at mamma`n hans likte gamle saker og ting❤️❤️

Som dere skjønner, er det ikke brukt penger på forandringer her, bare flyttet litt rundt på ting, og det er noe av mitt motto; små endringer kan gi store forandringer.

Alt godt til deg når vi går inn i en ny uke🤍

I dag er jeg innom bloggen min for å ønske deg en fin kveld og en god ny dag når den kommer.

En dag er på hell, og personlig har jeg hatt en super fin dag på jobb med gode kollegaer.

Til deg som kanskje leser i bloggen min for første gang, vil jeg bare kort fortelle deg at jeg mistet min eldste sønn i oktober i fjor. Han ble bare 34 år.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Savnet er stort, ubeskrivelig. Han var så omsorgsfull og vi delte bl.annet mye humor. Men det har ikke vært mye humor siden jeg mistet han, men her om kvelden skjedde det noe, og det var det jeg hadde lyst til å dele med dere som leser i kveld.

Vi hadde veldig lik humor, og ofte tullet vi på en slags vestlands dialekt og dro strikken langt med en tullete dialog. Det skal sies at jeg har sørlandsdialekt og han østfoldsdialekt med et lite snev av sørlandsk. Vi lo godt av oss selv og det vi snakket om.
Her om dagen var det noe i et program på tv som vi hadde tullet mye med, om han hadde vært her. Mannen min minnet meg på det, og jeg så på bildet av han og lo godt, og gjentok det jeg nettopp hadde hørt som minnet meg om oss. Det var som han lo med meg, og jeg gav han en 👍🏼.

Sorg går i mange faser, og jeg tror at en sorgprosess ikke bare består utelukkende av det triste, men at man kan minnes med å le. Minnes det fine, det gode, det humørfylte.
Høres det rart ut?

Jeg byttet profilbilde på fb her om dagen. Tok et med han og meg. Han er en del av meg, vil alltid være det, og jeg vil minnes han, huske han gjennom tårer og smil – alltid ❤️

Det er mange ting som er mye viktigere enn det jeg skriver om i dag, men bagateller er jo også med på lage en helhet. Er du ikke enig?

Så i dag er blogginnlegget av det lette slaget..et sånn som handler om ganske små bagateller i den store sammenheng.

Jeg tenker om meg selv at jeg er ganske god til å finne glede i små ting, ja, at det er min styrke.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Og hadde jeg ikke kunnet det, kunne tilværelsen vært ganske så overveldende med sin sorg og sitt savn.

Så da jeg i dag fikk lyst til å ta fram symaskinen, bestemte jeg meg for å gjøre nettopp det🪡🧵

Stoffrester ble funnet fram, og blonder dradd fram fra skuffen. Mye av blondene er gjenbruk, og her hjemme blir også blonder i et norgesglass brukt som vakre detaljer på den gamle symaskinen i stuen, eller på kommoden eller hvor det måtte være.

Men altså; jeg hadde en hvit stoff rest som jeg hadde gitt et slitt utseende ved å la den ligge i litt utvannet tevann. Da fikk den akkurat den «looken» som passer til «hvitt og slitt»🤍🩶

En utrolig og enkel måte å få en «ny» duk på, og ser du godt etter ser du litt av det slitte som jeg nevnte, selv om det ikke kommer så godt fram på bilde..

Og ikke nok med det.. når jeg først var i gang, fant jeg også fram stoffrester jeg hadde liggende etter at jeg sydde kjøkkengardiner tidligere.. grønnrutete stoff, som fikk en blonderemse midt på og i hver ende🧵🪡✂️

Ikke så verst, og jeg er ganske fornøyd med meg selv i dag💪🩶🤍

Hele følelsesregisteret har jeg med meg hver dag i dagene som kommer og i dagene som går, og når skrittene kjens tunge som bly og det føles som om alle krefter har forlatt kroppen, hva gjør man da..?

Jo, jeg sier «ett skritt om gangen, Elise, du klarer det..»

Så foruten at jeg kanskje har inspirert deg litt til å gjøre noe positivt ut av en bagatell, er det min hilsen til deg med dette blogginnlegget; et skritt til, du klarer det 💚

God ny uke der du er..

Den største kunsten er å bare være.

Å bare være. Ikke tenke på alt vi må, burde, skulle, kanskje…

DET er den største kunsten – for meg i hvert fall. Kanskje for deg og?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

En ny dag i en ny uke, og for meg har det vært en dag jeg skulle ønsket jeg hadde sluppet.
Det handler ikke om været, som har gått fra kaldt til mildt. Fra stille til vind, fra vakker vintersol til en tung grå himmel.

En tung grå himmel i hjertet har det vært siden oktober. Det er gleder også, heldigvis, og de er viktige. Men det har ikke vært glede i hjertet når jeg har tenkt på denne dagen. Tvert i mot.

I dag skulle vi velge ut gravsten til min kjære skatt og sønn. Det måtte gjøres. Og når det først måtte gjøres, ønsker man å velge det som er vakkert, fint og verdig.
Rammene rundt en så tung dag, gjør begravelsesbyrået så fin som mulig.
Stenen er valgt ut, skrifttype og ornament er bestemt.

Det er «godt» å ha det gjort, men så veldig vondt.

Mange turer til kirkegården har det blitt. Noen ganger i regn, noen ganger i snø og noen ganger i sol.

Sånn veksler livet mellom det trygge og det utrygge.
Det gode og det vonde.
Det forutsigbare og det uforutsigbare.
Mellom tårer og latter.

Og midt i alt fins Guds nåde og kjærlighet som et tilbud til oss i alle livets fasetter, som det evige og trygge –  og Guds nåde og kjærlighet er som solen; du kan ikke hindre den i å skinne, men du kan søke skygge for å komme unna den, om du vil.

Ønsker deg en fin uke der du er.. klem fra meg💙

Det tikker og går mot et nytt år.
Jeg har har nok skrevet det før, men nyttårsaften har aldri vært min greie. Det bunner i flere ting, og jeg er garantert ikke den eneste som har det sånn.

Når det er sagt, så fikk vi en hyggelig invitasjon i år, og kanskje nettopp i år var det viktig å være med dem som vet hva denne høsten har gitt av sorg og savn.

Jeg skrev på fb her en dag at «dagene er som en egen symfoni, hvor følelsene utgjør de høyeste og dypeste tonene» Sånn er det.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg har fått mange hilsninger med omtanke og omsorg, og en sa at hun ikke vet hvordan jeg har det, for hun har ikke opplevd å miste et barn, men hun følte med meg og ba for meg.

Empati, omsorg og medfølelse er viktige og grunnleggende egenskaper å ha med seg i livet. Man vet aldri når man får bruk for dem, men at man gjør det i løpet av et liv, er helt sikkert. Ordene hennes, viste empati, medfølelse og omsorg.
Jeg har også opplevd det motsatte, nemlig fravær.
For et fattig liv det må være å ikke eie det. Og hva når dagen kommer og man selv trenger det, men ikke har vist, eller gitt det til noen som hadde trengt det? Er det da en selvfølge at man får det?
«Rik er den som kan gi bort til den som ikke gav» Jeg håper jeg er blant dem.

Så, med disse refleksjonene, og ordene fra Bibelen:

«Frykt ikke, å se deg ikke engstelig omkring, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg..»

vil jeg ønske deg alt godt innenfor et nytt år ❤️

Hei kjære leser❤️

Som mange av dere vet, mistet jeg sønnen min brått og uventet. En sorg så stor og trist. Livet er for alltid forandret, fordi jeg aldri kommer til å se han igjen her, få en telefon eller en melding – som han alltid avsluttet med «jeg er veldig glad i deg, mamma»

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Han var rusavhengig og jeg har tenkt i mange år at den dagen kunne komme, men en annen ting er å forholde seg til den når den kom. Den rammet som et hardt slag i magen.

De to blogginnleggene jeg har skrevet siden jeg mistet han, kan du lese  her og her.  Jeg har valgt å være åpen, og reaksjoner, hjerter og varme ord, har vært overveldende.

Så fikk jeg lyst til å gjøre noe.

Desember er jo en måned hvor det er mye fokus på kos, glede, hygge, familie samhold, varme, lys, omtanke, godhet osv. og har på mange måter blitt måneden vi gjerne vil gjøre noe for andre.

Kanskje jeg i år ikke hadde hatt overskudd, ork eller til og med giddet, å tenke så mye i andre baner enn min egen sorg – men vet du; da jeg begynte å dele tankene mine med mannen min og yngstesønnen, ble jeg heiet frem. Ikke vanskelig å sette i gang da.

Og her er tankene: «Varmestua» i byen jeg bor i, var også et sted min kjære sønn brukte i perioder – og om du vil vite mer (det håper jeg) kan du klikke på linken her å lese mer om spleisen til «Varmestua» Spleisen er over halvveis mot målet, og det er så fint å se at givergleden.

Så vær med du også, og du; del gjerne linken i dine sosiale plattformer. Jo fler som får vite, jo fler kan gi og høyere kan beløpet bli.

Tusen takk, på forhånd – og om dette er mitt siste blogginnlegg før jul, ja, da må du ha en riktig god jul og et velsignet godt nytt år❤️

Spleis til Varmestua

Ganske tidlig, hvert år i almanakken min, lager jeg en liste over hvem jeg skal kjøpe julegaver til.

Denne listen har jeg også i år. Da jeg tok en titt på den her om dagen, kunne jeg krysse av for noen av navnene.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ved hans navn, hadde jeg satt et ♥️

Livet går videre uten han – hardt og brutalt.

Kontrastene blir store når yngstemann og barnebarnet kommer innom og vi snakker om onkel Christian. Barnebarnet på fem snakker helt naturlig om han, og om jeg ikke har rukket å tenne lyset jeg har ved bilde, henter han lighteren og tenner det.

Barn og sorg er noe annet enn voksne og sorg. Når de blir inkludert, er sorg for barn på en måte en naturlig del av livet, men for oss voksne er det som om livet stopper opp – bare at det ikke gjør det.

Som for eksempel julegavelisten min.
Den blir ikke borte, selvom han er borte.

I dag har vi tent to lys.
To lys for kjærlighet og tro. Og på slutten av verset; «tenn lys for dem som gråter og for dem som trøster dem»

De som trøster når sorgen rammer, er dem du har. Jeg finner stor trøst i min tro på Jesus, men jeg hadde vært fattig uten de som trøster her på jord.
Det står faktisk i bibelen om å gråte med de som sørger og å le med de som er glade. Fint, ikke sant?
Det handler om å være der for hverandre når livet ler og når det gråter. Det kan være ekstra viktig å ta med seg nå i adventstiden.

Alt godt til deg, kjære leser, denne dagen og alle dager❤️🌟❤️

Jeg har lurt på om jeg noen gang vil få lyst til å skrive igjen, eller om jeg noen gang kommer til å gjøre disse vanlige tingen; gjøre rent, bake, smile, le.. pynte til jul? En ting vet jeg ihverfall; gråten og savnet vil alltid ligge rett under overflaten min..

Å miste den eldste sønnen min var som et slag i magen. I mange år har jeg visst at den dagen kan komme. Nå var den her.

Jeg var på jernbanestasjonen. Skulle ta toget til Oslo, delta på et seminar. Telefonen ringte, nummeret var ukjent for meg, men siden jeg hadde noen minutter igjen før toget gikk, tok jeg den, og med litt avmålt stemme sa jeg hallo.

En behagelig stemme spurte om det var meg, Elise, og jeg sa ja. Hun sa hun sto utenfor hjemme hos meg, men du er ikke hjemme? Hun presenterte seg og sa at hun var prest, og ville prate med meg og ikke på telefonen. Jeg spurte om det gjaldt Christian. Svaret var kort; ja. Men hun ville møte meg og lurte på om jeg kunne komme hjem. Jeg spurte allikevel; er han død? Et sekund var det stille i andre enden, og svaret var ja.
Det var mye folk på stasjonen denne dage, mange barn som skulle på tur med toget, men jeg fortet meg ut mens gråten satt i halsen og med presten på linja.
Mannen min – bonus pappa til Christian – var ikke hjemme denne formiddagen, han var på en lengre tur, men hun kom og hentet meg, ble med inn og vi pratet litt. Politet hadde kontaktet henne og sagt at det hastet med å få gitt mor beskjed, da det allerede lå ute på nettet at en person var funnet død i sentrum. Et mistenkelig dødsfall.

Presten gikk etter en stund, og den nødvendige, vonde beskjeden ønsket jeg selv å formidle til far og bror. Så vondt det var å fortelle mellom gråt og hikst.
Vi har alle levd med at dette kunne skje. Han var rusavhengig.
Min aller kjæreste Christian, full av omsorg og kjærlighet til meg, vi kunne både le og gråte sammen, han visste jeg var bekymret for han, men vi hadde så mange fine stunder sammen.
Dødsfallet er en tragisk ulykke, men han var ruset da det skjedde.
Min elskede gutt. Visste du hvor høyt jeg elsket deg? Jeg vet du gjorde det, og du sa ofte hvor glad du var i meg. Jeg savner deg så!

Jeg har alltid valgt å være åpen om det å ha en rusavhengig sønn, og det har vært like riktig for meg å være åpen om at vi mistet han.
Lite visste jeg at det var god trøst i kommentaren fra kjente og ukjente på både fb og insta. Jeg tror åpenhet og ærlighet om livets mange krumspring er mer til hjelp enn ikke.
Jeg sa tidlig fra til kollegaene min i jobben på Gjenbrukten  hva som hadde skjedd. En kollega sa at det hadde gjort det lett for dem å møte meg da jeg var tilbake første gangen. De visste de kunne si noen ord eller bare gi meg en klem uten å lure på om det var greit for meg. Så mye omsorg det er i en klem.
Ukjente mennesker har sendt hjerter og kondolanser, og kjente har vist ekte omsorg og empati.
Og det kjente utrykket med at det er i krisetider man ser hvem som er der og ikke, er sant og kunne ikke vært sannere.
Minner og bilder skal bære meg videre – du blir aldri glemt, min kjære gutt❤️