Rommet Mitt Voksen skriveglad dame om gleden ved å se det store i det lille. At små endringer kan gi store forandringer. Jeg skriver om å være pårørende til rusavhengig, interesse for interiør, verdi og glede ved vennskap, om respekt og raushet🧡

Kjære bloggen min, eller kjære deg som leser.
Håper du har det bra og at dagen din har vært fin så langt.

Jeg husker da jeg brevvekslet med venninner. En av mine beste hadde flyttet langt bort fra der vi bodde, og sorgen var stor. Det var stooor avstand mellom sør og Vestlandet, da vi var barn. Det er det jo nå og, men den gangen var det virkelig langt. Men uansett; vi skrev brev til hverandre. Brev, som i brev, med frimerke og lagt i rød postkasse for å bli sendt til byen mellom de syv fjell.
Det var ikke alltid man visste sånn med en gang hva man skulle skrive, så man begynte gjerne sånn som jeg begynte i dag; kjære ******. Håper du har det bra. Det har jeg. Vi har fint vær. Håper du og har det.

Etterhvert løsnet det litt og man skrev litt om skolen, litt om felles bekjente, litt om aktiviteter man var med på. Jeg kan ikke huske om jeg skrev rett ut om hvor mye jeg savnet henne, men det gjorde jeg. Og hun savnet meg, men på en annen måte enn meg, fordi som ny jente på en plass og i en klasse, får man jo (forhåpentlig)nye venner, og det gjorde hun, så jeg bleknet nok fortere enn motsatt. Dette har vi fortalt hverandre i voksen alder. Og vi har mimret og ledd over disse brevene, som hun har tatt vare på☺️📮

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Gode minner, kjære bloggen min og du som leser, er gode å ha. Og jeg har mange minner. Noen minner gjør meg gla’ og noen gjør meg lei. Sånn er livet. Spørsmålet er hva man gjør med dagene som ligger foran. Noen minner kan man bestemme seg for å lage her og nå. Jeg bestemmer meg for å lage minner som blir fine å se tilbake på, og det som er utenfor min kontroll å lage noe som helst om, vil blande seg sammen med de gode.
Høres det fint ut, bloggen min og kjære leser?

Da vil jeg ønske deg en fin og god ny uke🙋🏼‍♀️

En fin start på uken med helt blikkstille vann på rundturen min i dag.

En av disse nydelige dagene i september.

🧡

Jeg blir ofte inspirert av å lese andres blogger. Litt naturlig, egentlig, siden jeg selv blogger, men
jeg har kjent på litt skrive-tørke den siste tiden, og har savnet at fingrene flyter lett over tastaturet. Jeg tok en kikk på noen blogger og kjente at jeg ble jeg inspirert. Og nettopp det er jo noe av det fine – at man kan få, og gi, hverandre inspirasjon

Gleder meg også til å lage noe jeg aldri har laget før.
Jeg har vært med venninne i dag og plukket epler, og sammen skal vi lage eplechutney.

Noe hun er rågo’ på og noe jeg ikke har laget før.

Alltid gøy med nye ting, og vi har nok alle noe vi kan dele med hverandre og lære av hverandre.
Jeg kan noe du ikke kan, og du kan noe jeg ikke kan. Det er jo det som gjør et vennskap og en relasjon interessant og spennende.

For tiden leser jeg en fengende og fin roman. Jeg nærmer meg slutten.

Den handler om Julie som vender tilbake til Paris tretti år etter at drømmen hun hadde som ung ble knust. Såret som oppsto  ble aldri legt, det fikk bare et plaster.
Man tenker kanskje at etter så mange år, kan det vel ikke være så farlig. Men vet du, ubehandlede sår trenger behandling.
Jeg snakker ikke om fysiske sår – de er lettere å behandle – men jeg snakker psykiske sår.
Tretti år har gått for Julie i romanen, og det er først når hun møter vedkomne igjen og forteller hva han egentlig gjorde mot henne, at sårene kan begynne å lege seg. Vi kan legge lokk på følelser og opplevelser, men kroppen husker alltid.
Derfor er de psykiske sårene de værste, og NEI, det har ALDRI gått for lang tid. Det er ALLTID tid for legedom. Husk det, kjære leser!

Og med det vil jeg ønske deg en fin, ny og inspirerende uke🧡🍁🧡

Og et lite psst fra meg; du finner meg også på http://Instagram.com/rommetmitt

Allerede godt over en uke siden mitt siste blogg innlegg. Hm..tiden går fort, men går den fortere nå enn før..? Neida, den gjør jo ikke det. Det har alltid vært 24 timer i døgnet og 60 minutter i en time, men vi sier det ofte; hvor blir tiden av..?

I skrivende stund er det skikkelig overskyet og regn ute og det baller på seg med fler og fler tente lys inne. Det er alltid like koselig, syntes jeg, det der med å tenne lys. Det hører bare så høsten til og det blir så ekstra lunt og hyggelig inne.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Her ser du vårt «nye» skap, som langt i fra er nytt, men nytt i vår stue. Har lenge ønsket meg et framskap, så da dette dukket opp seks mil fra der vi bor på finn, var det bare å høre med yngstemann om han hadde tid etter jobb en dag, leie en henger å dra. Alltid gøy med fornyelse – om det er brukt eller nytt, spør du meg♻️

Var også så heldig å få noen gamle skatter av min mor. Nytestamentet etter morfars konfirmasjon i 1921, brodert Jesus-bilde etter mormor og en håndskrevet sangbok etter farfar. Ekstra varm om hjertet blir jeg, fordi jeg husker dem godt alle tre.

Vi mennesker er jo så forskjellige. Det er vi nok skjønt enige om og skal være glade for, fordi det er jo da vi kan utfylle hverandre. At du er bedre på noe enn meg, betyr ikke at du er en bedre person. At du har kunnskap om noe som jeg ikke vet så mye om, betyr ikke at du er en klokere person enn meg. Det betyr bare at vi kan utfylle hverandre, og det er først når vi slutter å sammenligne oss med hverandre, at personligheten vår kan få komme fram💚🌱💚

Og med det, vil jeg ønske deg en riktig god ny uke, denne andre i september

🍁🍂🍁

Så er det Verdensoverdose dag igjen. 31.august.
En dag som ikke går ubemerket bort fra min side.

Jeg har rus i tett og nær relasjon. Jeg er mor og i foredraget jeg har holdt i ulike sammenhenger, snakker jeg om å være mor til en rusavhengig.
Det er intet mindre enn en mors værste mareritt.

Hvorfor mitt barn? Hva har jeg gjort galt? Hva kunne jeg gjort og ikke gjort for at det ikke skulle gått så slik?

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Alle disse fasene og spørsmålene har jeg vært igjenom.

Men tiden gikk, jeg med den, og det kjæreste jeg hadde.
Nettet snørte seg sammen og «plutselig» går det opp for deg at det som skjer med han, er utenfor din kontroll. Tross alle iherdige forsøk.

Han ble eldre og det ble som en umulig oppgave å snu den onde spiralen han kom inn i mer og mer.

Continue reading “Utenfor min kontroll”

En liten siesta etter lunsj, før jeg igjen går ut i den varme solen her på Kypros. Vi har en liten uke igjen av fjorten deilige dager, med bading, deilig mat, litt for ofte dessert ☺️, lesing – og litt skriving📝👩‍💻Mye inspirasjon kommer når jeg hører på podcaster, og den jeg hører mye på akkurat nå er «Veien gjennom Bibelen»

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Ja, det er kanskje en podcast for spesielt interesserte i det som har med Bibelen å gjøre, men den har noe å si til alle mennesker, fordi vi er alle skapt i guds bilde, men problemet i dag er at mennesket skaper Gud i sitt bilde.
Det heter så «fint» at du har din Gud, og en annen har en annen Gud, og den tredje tror ikke på Gud i det hele tatt.
Men vet du; Vi er ikke guder‼️

Det fins bare en Gud, og veien til han går gjennom å tro på Jesus. Vi er heller ikke større enn han som har skapt oss, selv om vi liker å tro at vi er suverne, at vi kan alt, vet alt og forstår alt. Sorry, men slik er det ikke.
Her vi bor, på jorden, 150 svimlende millioner km fra solen, og den eneste av alle planeter med liv på, har han altså gitt oss fri vilje til å tro på han, ha fred med Han i livet og evigheten.
Kanskje du ikke tenker over det, eller kanskje du ignorerer det, men spørsmålet om evigheten er lagt ned i alle mennesker.

Så, kjære leser, om du ikke allerede har fred med Gud, så be han om å gi deg det🙏🏽🩷

Og med det skal jeg ta på meg badedrakten, som sjeldent er helt tørr her på Kypros, og gå ned og legge meg på solsengen igjen før jeg tar meg en ny dukkert med mannen min🩱☀️

Første dag på «jobb» etter ferien – selv om to uker gjenstår. Vet ikke hvorfor jeg setter anførselstegn rundt jobb, for en frivillig jobb er like fult en jobb. Er det kanskje slik at frivillig arbeid er litt nedvurdert? Hmm…

Men da migrenen gav sine første signaler, visste jeg at nå er løpet kjørt. Jeg kom meg hjem, tok anfallsmedisinen, gikk å la meg, og kjente den deilige følelsen etter en stund at det var over. Og ikke bare det; anfallet gikk og energien kom.
Fordi, en dag på jobb i Gjenbrukten, gir meg alltid energi, og mellom alle kundene, tar jeg meg alltid en runde..og der lå alle blondene i en liten pose..pluss en blondesnelle🤩

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Og her er de – litt sånn uvørent – lagt i glasset jeg visste de skulle ligge i – plassert på hyllen med snella ved siden av. Elsker at inspirasjonen kommer..

Av en eller annen grunn, gir det meg litt sånn «franske følelser»  Skulle gjerne vært på en bruktmarked i Frankrike..sukk😍💭

Og akkurat sånn ser kjøkkenhylla ut nå. Tapetserte forresten denne veggen på kjøkkenet i sommer..den er liksom med å understreke stilen jeg er gla’ i. Og om mannen min syntes det samme? Til å ha den barske fortiden han har, vet jeg han syntes det er helt greit med alle disse blondene og markblomstene😊🫠

Ja ja, det var faktisk ikke bare dette jeg hadde på hjerte i dag. For når vi omgås våre medmennesker, hva ser vi egentlig da? Har jeg gjort opp min mening uten å være interessert i hva som er bak fasaden? Jeg vet at man ikke alltid kommer bak masken vi alle bærer. Noen er åpne av natur, andre er det ikke. Selv har jeg – derav blogg – valgt å være åpen om en ganske sår bit i livet. Det kan du, lese mer om i arkivet mitt, om du har lyst, men uansett så vet jeg at sprekker slipper inn lys!

Du vet, når du går i skogen eller langsmed et høyt stakittgjerde og solen står lavt på himmelen, så kommer solen inn i åpningene i gjerdet, eller mellom alle trærne. Det gjør så godt når solen trenger igjennom sprekkene.
Jeg har valgt og ikke ha forutbestemte meninger om mennesker. Vi har alle våre masker og fasader, men når man våger og åpne seg litt opp og la litt av lyset – som et vennskap kan være – inn i livet, så kan gode ting skje. Hvorfor er det så lett og forhåndsdømme? Tenk om det var like lett å være varsom før man sier noe?

Mens kaffen nytes i vakker ettermiddagssol, kom jammen mei lysten til å skrive. Jeg er faktisk ikke sikker på hva jeg vil skrive om i dag, bare at jeg fikk lyst til å skrive – kanskje ikke nok grunnlag, men det er et utrykk som heter at «veien blir til mens man går», og kanskje det er litt sånn nå, at blogginnlegget blir til mens jeg skriver..✏️⌨️ Jeg håper du vil lese resten å se hva det ble ut av det📖

Ennå er det en måned igjen av sommeren, enten du har ferie eller er ferdig, og med eller uten skolestart. Herlige august☀️

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Jeg har faktisk allerede begynt å planlegge hva jeg skal ha av blomster på verandaen neste år..Du kan si at jeg er ute i god tid, det er jeg, men jeg liker å planlegge🗓️og for meg er alltid veien mot et mål halve gleden.

Når det er sagt, nyter jeg hvert øyeblikk jeg får. Det er en ting jeg har blitt god på. Planlegging er vel og bra, men det viktigste er øyeblikkene, for det er alt vi har, og i øyeblikkene er ofte stillheten alt du har. Da kan du lytte til hjerte og være trygg. Når du vet hvor hjertet ditt tilhører, kan stillhet være en kjærkommen venn. Og i stillheten kan du høre Gud si at Han vet hvilke tanker Han har for deg, at det er fredstanker og ikke ulykkestanker, og at Han vil gi deg framtid og håp.

Det er vel ikke så værst, vel?

Og med hånden til barnebarnet mitt på den vakreste lille kanin, da vi var på Langedrag Naturpark, vil jeg fortsatt ønske deg god sommer – for husk: det er en hel måned igjen før høsten banker på døra🌱

Jobben i Gjenbruksbutikken gir meg mye inspirasjon. Her om dagen ble disse to gamle flaskene og en stoffrest fra Sandvika Veveri med meg hjem. Stoffresten kostet 15 kr, og gav meg inspirasjon på en av årets varmeste dager til å sette meg ned med symaskinen😅

Resultatet ble dette nettet, med lomme til mobilen inni💚

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Så fornøyd med resultat♻️🌱

***************
Har du fri i dag?, spurte en frisør meg en gang for lenge siden.
Kanskje du også har fått spørsmålet fra en velmenende frisør som gjør hva hun eller han kan for å slå av noen ord med kunden sin – i den tro at kunden gjerne vil prate. Nå skal det sies at dette var ikke min faste frisør, som kjenner meg ganske godt.
I stedet for å si det jeg tenkte: «fri fra hva?» begynte jeg å forklare at jeg ikke var ute i ordinært arbeidet og derfor hadde mulighet til å gå til frisøren midt på dagen.
Men har man nødvendigvis fri fra noe, når man er – i dette tilfellet – hos frisøren midt på dagen? Er ikke det et ganske forutinntatt spørsmål til et menneske du ikke kjenner?
Selvfølgelig kunne jeg bare svart «ja», men da ville neste spørsmål vært «hva jobber du med?»

Hmm, vi er litt rare, vi mennesker, innimellom, med våre forutinntatte meninger om andre, uten at vi overhodet vet hva som skjuler seg bak vårt ytre, for hvem er du? Er du yrket ditt, interessene dine, eller er du bare kona eller samboeren til, eller mor til..Hvem og hva definerer deg..hvem er du inni deg? Det er vel det egentlige spørsmålet, eller?

På mange måter formes vi av livet etter som årene går. Sorger og gleder former oss, uforutsette ting skjer og livet blir ikke alltid som man tenkte det skulle bli. Vi formes, men det håndfaste er at jeg er partner, mor og farmor, jeg er venninne, kollega, nabo, jeg er styremedlem og jeg prøver og fylle alle mine roller med MEG – mine verdier, min tro på Gud og mine erfaringer. Det er det jeg håper jeg kan bli definert ut fra og ikke fra «har du fri i dag?» eller «hva jobber du med» Jeg’et vårt er så mye mer enn svaret du gir på disse to spørsmålene💚

Da ønsker jeg deg en fortsatt god uke, som nærmer seg helg, med eller uten regn eller sol☀️🌧️

Husk at det er summen av de gode øyeblikkene som er viktigst når du skal oppsummere hvordan dagen din har vært💚

Frokosten nytes på verandaen med boblejakka på og pledd rundt bena. Alle vi her sør/øst er vel enige om at det er en kald juni, men i stede for å vente på den rette temperaturen, tar jeg heller klærne etter temperaturen😉 Det er uansett deilig å starte dagen ute i lufta med kaffe, lesestoff – og skrivelyst.

Som du ser på bilde, er det påfyll til både ånd, sjel og kropp. Og alt blir lest med hjerte, for du vet, i hjerte har vi både vilje, forstand og følelser💚

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg tror ikke jeg er alene – og derfor kan jeg skrive det – om å oppleve at i enkelte situasjoner kan det komme en ukontrollert redsel, en form for panikk som gjør meg tom i hode. Mest i situasjoner som krever at jeg står opp for meg selv og tørr å si hva jeg mener og tenker.
Det føles vanskelig, og min sensitive natur gjør det heller ikke enkelt for meg. Jeg bruker den ikke som en unnskyldning, men heller en forklaring på hvorfor jeg syntes det kan være vanskelig. Jeg tar rett og slett for mye hensyn til hva den andre, eller de andre, måtte mene og føle, og dermed blir jeg stående igjen som taperen. Men mye kan øves på her i livet – også det.

Jeg skulle fortelle en venninnene en gang om en slik situasjon. Jeg gråt så tårene rant, for jeg følte meg utrolig mislykket som ikke hadde klart å stå opp for meg selv i en sak. Men mens jeg fortalte så begynte jeg å se meg selv utenfra – som en sjåfør i en bil, som startet bilen og kjørte rett i grøfta med en gang. Jeg begynte jeg å le, og tårene rant – igjen. Det var et vittig syn og vi lo godt begge to i hver vår ende av tlf. Det handler om å ta styring i eget liv. Ikke alltid forklare, men bare konstatere at sånn følte og kjente jeg det i den gitte situasjonen.
Ikke værre, men heller ikke lettere en det. For noen er dette lett, og slett ikke vanskelig for andre, men for meg er det vanskelig og jeg skygger heller banen, men det kan øves på. Og du vet; øvelse gjør mester😊

Så masse lykke til til alle oss som trenger det; ikke vær redd..hva er det værste som kan skje?

Ønsker deg, kjære leser, en nydelig helg💚

Har du noen gang kjent på følelsen av å være nest best?
Jeg kjente på det her om dagen – følelsen av å være nest best – eller for å være helt ærlig: ikke god nok.
Ja, det var en følelse, men følelser kommer fra et sted. Noen gir deg følelsen. Men jeg tror ikke vedkomne som gav meg den, mente å gi meg den. Det er bare summen av samtalen som gav meg en «nest best» følelse.

Så ble det opp til meg, da, hvordan jeg håndterte det! Og heldigvis for det.

For å illustrere enda mer hvordan en «nest best» eller «ikke god nok» følelse ikke bare er en følelse, skal jeg fortelle deg om noe min mann opplevde som 17- åring. Med andre ord: det er en god stund siden, og i kjølvannet av min egen «nest best» følelse her om dagen, spurte jeg han om han noen gang hadde kjent på det samme.

Det skal sies at mannen min er en tøffing med en enda tøffere bakgrunn. Som ung mann, havnet han i trøbbel og fikk en fengselsdom. På grunn av sin unge alder, skulle han sone på en gård, å gå på en bibelskole på dagtid – noe han selv også ønsket.

Skoleåret ble fullført, og på sommeravslutningen skulle alle som hadde fullført, få utlevert diplom. Den ene etter den andre ble ropt opp, kom fram og fikk sin diplom av rektor. Alle, utenom en, ble ropt opp, og den ene var den unge mannen som valgte å gå bibelskolen som en del av soningen sin. Begrunnelsen var at han egentlig satt i fengsel og sonet en dom og dermed ikke kunne få diplom.

Her snakker vi ikke bare om en følelse av å være «nest best» Følelsen var konkret, og alle fikk se at han ikke en gang var god nok til å få diplom!

Jeg kjenner jeg blir – for å bruke et gammeldags utrykk – nidkjær. Nidkjær for hva vi formidler med både ord og fravær av ord. Jeg håper virkelig ikke dette hadde blitt gjort på samme måte i dag. Det kan gjøre mer skade på selvfølelsen enn man er klar over. Dumskap på høyt plan, spør du meg.

Vi satt denne deilige ettermiddagen, mannen min og jeg, på verandaen og reflekterte og pratet rundt dette.
Hva gir du og jeg av vibber til de som er rundt oss?

Jeg håper at de jeg møter i min hverdag får gode vibber, gode følelser av og omgås meg🌸

Så ønsker jeg deg en fantastisk fin første uke i juni☀️☀️