Rommet Mitt Skriveglad dame om gleden ved å se det store i det lille, at små endringer kan gi store forandringer. Jeg skriver fra et dyptfølt hjerte om min kristne tro, om interessen for «shabby-chic» på min måte, og om raushet og respekt💚

August – siste sommer måned – har banket på hos oss. Med sin lille påminnelse om at høsten kommer snart, kan vi ennå få mange fine dager med sol og varme. Det skal jeg nyte hvert øyeblikk av, selv om man nå er tilbake til hverdagen med alt det den inneholder av jobb og gjøremål.

Siden vi ikke har – som nevnt tidligere –  veranda i år pga rehabilitering i borettslaget, tok jeg med meg en stol, kaffi, mat og lesestoff og satte meg ute i det naturskjønne området vi har her vi bor. En skikkelig herlig forimddagsstund hvor augustsolen fikk gi meg av sine stråler og varme.

Men det jeg hadde lyst til å dele med deg denne gangen er at det er jo ingen hemmelighet at jeg har forkjærlighet for gamle ting med “sjel” Jeg elsker å gjøre små forandringer i hjemmet. Og små forandringer, som vi vet, kan gi store endringer.

Denne hylla på kjøkkenet betyr litt ekstra for meg. Selve hylla har jeg fra min mor, men på den stor det  blant annet tre små krukker i et nydelig mønster i blått.

De fikk jeg til en bursdag en gang av min kjære sønn, som jeg mistet i oktober 2024.

Han visst akkurat hvilken stil jeg likte, og bommet ikke når han kjøpte gaver til meg.

Gaven er jo derfor mye mer enn bare tre vakre krukker. De er tre små påminnelser om han og den kjærligheten han gav og viste.

Kjøkkenhylla en er miks av gammelt, slitte og noe nye nytt. Hver ting har sin historie. Noen kjenner jeg til, andre ikke, men på grunn av de tre små krukkene, er denne hylla på kjøkkenet et av de kjæreste stedene i hjemmet.

Har du et slikt sted i hjemmet ditt, du og?

Tid er en merkelig ting.

Etter ti år med bloggen min, er det morro å ta en kikk i arkivet. Jeg kunne kanskje forventet å rødme litt av gamle formuleringer, men det gjør jeg ikke, og i ren fascinasjon blir jeg sittende å lese.

Stemmen min i de eldste innleggene, er den samme jeg har i dag. Det er en merkelig, men fin oppdagelse å se det “svart på hvitt” at uansett hvor mye som har endret seg rundt meg, så forblir kjernen i hvem jeg er, den samme.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag stoppet jeg ved et innlegg fra juli i 2016 – ufattelige ti år siden: “Men drømmen min, eller var det tanker, som tok søvnen i natt, var altså en telefon fra sykehuset..jeg måtte komme..det handlet om slutten..jeg kom, jaget ut alle som var i rommet – ville være alene med han”

Jeg avsluttet innlegget med takknemlighet og lettelse over at det bare var en drøm.

Forskjellen på drømmen og nå, er at det ikke lengre er en drøm. Åtte år etterpå, ble marerittet virkelig.

Når jeg har sittet her og lest, blir jeg slått av undring. Kroppen og underbevisstheten bar på denne frykten for ti år siden og år før det – alt lå gjemt i meg allerede da.

Jeg kjenner meg så godt igjen i den jeg var som skrev da, men i dag skriver jeg ikke om den frykten, men om å leve med savnet.

Du kan lese hele innlegget ved å trykke her

I kjærlig og evig minne om Christian. På gjensyn, skatten min ♥

Noen dager krever ikke så mye annet av oss enn at vi er til stede. Det syntes jeg denne søndagen i juli passet til – ja, den SISTE søndagen i juli til og med.

Jeg hadde sett i et av mine favoritt magasin reklame for en gård litt utenfor Oslo og hadde veldig lyst til å ta turen dit i dag. De fristet med både interiør og hjemmelagd bakverk. Det kunne jo ikke bli bedre. Litt over en time i bilen og vi var fremme.

Været var på vår side; lettskyet og litt vind.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi valgte å sitte inne ved et av de små nydelige, gamle sittegruppene med utsikt ut på gårdsplassen. Køen foran disken var lang, men både kanelbolle, kardemommebolle og kaffe ble kjøpt – nybakt og ferskt. Smakte nydelig, og vi hadde ikke hast!

Etter kosen inne, begynte vi å gå litt rundt på område. Gamle bygninger med historie og områder med dyrkede grønnsaker og blomster.

Selvfølgelig begynte interiør-hjerte mitt å banke litt ekstra da jeg så rustikke blomsterpotter og andre vakre ting. En potte ble med hjem (prisen var litt stiv) som et lite minne om en nydelig søndagstur.

Ikke stor og prangende, men vakker allikevel 🙂

Nå gjelder bare å finne en plante som vil trives – eller kanskje den skal bli brukt til noe helt annet..?

God siste uke i juli for denne gang.

Har du noen ganger stått innfor en oppgave og tenkt at dette kommer jeg aldri til å klarer?

Samfunnet vårt preges av prestasjons press, og det er lett å kjenne på at man ikke strekker til.

Men hva skjer når vi tør å flytte blikket fra oss selv til Han som har skapt oss?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I lys av Gud handler ikke troen på egne evner om ren viljestyrke eller arroganse. Det handler om å se oss selv med Guds øyne. Og hva ser Han når han ser på deg og meg? Jo, Han ser sitt eget kunstverk.

Salme 139 i Bibelen er en fantastisk Salme, og den sier blant annet i versene 13 og 14: “For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfult laget…”

Du er ikke en tilfeldighet. Gud selv har designet deg med de evner, gaver og talenter du har.

Men så kommer det dager i livet hvor man virkelig kan føle at man klarer ikke, greier ikke, tør ikke, strekker ikke til. Og det er helt greit, for vi behøver ikke å klare alt eller være perfekte i alt.

Paulus, en av Bibelens mange helter, kunne også kjenne på disse følelsene av ikke å makte alt. Ja, han sier faktisk et sted at han ville være stolt av sine svakheter, for når han var det, var det mere plass til Guds kraft i livet hans!

Hvor mange mennesker sier det samme i dag, tro?

Nei, når vi innser at vi ikke behøver være perfekte og klare alt, forsvinner litt av presset vi kan kjenne på.

Fordi troen på egne evner blir en trygg tillit til Gud og hva Han kan gjøre gjennom meg og deg.

Og med disse tankene – mens gradestokken har sunket med ca ti grader og gitt oss både lyn, torden og masse regn (som virkelig kommer godt med)  vil jeg bare ønske deg en riktig god ny uke!

Det finnes dager som minner oss sterkt om Guds gode gaver i Hans skaperverk. I dag har vært en slik dag. En sykkeltur for et ærend i stede for bil i nydelig og varmt vær, et kafebesøk med en deilig kopp kaffe og en god prat. Hverdags øyeblikk..

Nå har roen senket seg ytterligere og jeg har tatt med meg macén ut på vår halvferdige veranda. Det jobbes med renovering i borettslaget, så ingen blomster og møbler her i år – bortsett fra et lite bord og to stoler som lett kan flyttes inn når vår veranda står for tur. Med fuglesang i bakgrunnen og den varme deilige luften med sin lette bris, er det lett å kjenne Guds nærvær.

Et sitat jeg har på telefonen, er slik: “Et av de beste øyeblikkene i livet, er når du finner motet og styrken til å slippe det du ikke kan endre”

Vi mennesker prøver så altfor ofte å bære alle bekymringene selv, fordi vi tror vi må kontrollere alt selv.

Jesus inviterer oss til noe helt annet. Han ber oss om å kaste all vår bekymring på Han, for han har omsorg for oss.

Det krever mot og styrke til å åpne hendene å gi slipp. Men om du det gjør, sier Han til deg at Han aldri vil slippe deg og aldri forlate deg. Når du lar det skje, blir det en forandring i hjertet. Den tunge ryggsekken faller av dine skuldre og blir byttet ut med “fred som overgår all forstand” I det øyeblikket finner vi den dypeste fred og kan hvile i Hans kjærlighet.

Må resten av denne nydelige dagen fylles av Guds rike velsignelse og den freden som kommer av å  hvile i Hans hender.

Mange av dere som leser bloggen min, vet at jeg har holdt på en del år, ja, faktisk ti hele år i år har det blitt.

Det vil si at jeg har et helt lite skattkammer i arkivet 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag har jeg lyst til å dele et tilbakeblikk på et av innleggene jeg skrev i juli for tre år siden – og det er et like aktuelt emne enten det er tre, seks eller ti år siden!  Klikk på linken Mitt igjenså høres vi neste gang jeg er innom og blogger – inntil da; ha en riktig fin dag og helg 🙂

Egentlig hadde jeg tenkt å la tastaturet ligge helt i ro på ferien, men Kreta har en liten evne til å gi litt skrivekløe.

Når hodet er fullt av inntrykk av mange slag, er det faktisk både godt og fint å få tankene ut i et lite blogginnlegg!

Vi koser oss her nede, borte fra hverdagen hjemme. Det å få reise med den lille “flokken min” er helt fantastisk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Late dager, komme til ferdig mat, sol og bading er ren magi. Dagene fylles med det en perfekt sydenferie skal inneholde.

Det er skikkelig varmt (noe vi vet på forhånd når vi reiser i høysesongen) havet er deilig og forfriskende, og det blir en del timer på stranden – med solfaktor 50 på kroppen!

Det er mye folk og masse liv rundt oss, akkurat slik det skal være, tenker jeg for min del.

Ett av mine høydepunkter gjenom dagen er når barnebarnet sier til meg: “farmor, skal du ut å bade?”

Når bølgene ruller inn og han holder meg i begge hender og vi hopper opp med smil og latter, ja da er liksom alt perfekt.

Det er øyeblikk som brenner seg fast i hjertet. Sånne små, gylne øyeblikk suger jeg til meg og gjemmer dem i mitt hjertets minnebok.

Men, en sydentur kan også by på overraskelser. Den greske solen har masse krutt i seg. Mannen min følte seg både svimmel og kvalm her om dagen, og vi forstod at han hadde pådratt seg et lettere, men merkbart heteslag.

Dermed ble det tre dager i aircondition på hotellrommet, med mye vann og hvile for hans del. Nå er han, så godt som, på beina igjen og klar for resten av ferien!

Det ga oss en god påminnelse om å huske solhatt og nok drikke i varmen – og nyte nuet!

At livet ikke alltid blir nøyaktig slik man planlegger, det vet jeg, men at en ferie heller ikke alltid blir slik man planlegger, det er også sant. Noe denne lille avstikkeren i ferien ble.

Men nå skal resten av ferien nytes og jeg skal klappe sammen macèn  igjen, hente et iskaldt glass vann til mannen, og så er det på tide med dagens neste dukkert –  med barnebarnet.

Nyt sommeren og varmen, uansett hvor du befinner deg!

De siste innleggene mine har handlet om små hverdags glimt, se det store i det lille, som det ofte gjør på en eller annen måte, men også om Da Nav inviterte meg inn

Når livet raser og man mister det kjæreste man har, er det lett å føle seg helt forlatt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men i min dypeste sorg over sønnen min, har den kristne troen min blitt ankeret som holder meg fast i stormen.

Troen min betyr ikke at det er en enkel fasit på hvorfor det vonde skjer, og det handler ikke om store ord eller perfekte bønner. Den handler om trygghet i at Gud tåler tårene mine og det store savnet jeg bærer på.

Jeg kan komme akkurat som jeg er – med et knust hjerte.

Når jeg sitter her hjemme,  kanskje med Bibelen oppslått eller et tent lys, så finner jeg fred.

Det er den freden som overgår all forstand. Vissheten om at sønnen min er trygg, og at han er omsluttet av en kjærlighet som er enda større enn min egen, gir meg en trøst i hverdagen.

Gud tar ikke bort sorgen, men Han går veien sammen med meg. Han minner meg om å se de små hverdags glimtene;  en vennlig melding, sollyset gjennom vinduet, en kopp kaffe fra en vakker kopp  – og viser meg at det fortsatt finnes lys når alt føles mørkt.

Troen gir meg håp om at kjærligheten aldri dør, og at vi en dag skal sees igjen.

Hvor finner du styrke og fred når dagene føles ekstra tunge?

Det startet med hvitveis som tyvstartet sommerfølelsen. Så kom syrinene med den mest fantastiske duft og lupiner med sine stolte flotte farger. Jeg syntes de er så vakre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå