Straks banker høsten på døra og selv om dagen i dag har vært som en fin sommerdag, er det allikevel høsten som ligger foran oss.
Men, søndag 31. august er verdens overdose dag. En dag å minnes dem som kjempet og tapte kampen mot rus – inkludert min egen kjære sønn. Kanskje ikke så mange som er oppmerksomme på akkurat denne dagen, men meg har den fulgt i mange år.
Ekstra spesiell er den i år, fordi han var en av dem som tapte. Ikke pga en overdose, men i en ulykke i ruset tilstand.
Kampen mot narkotika er en evig kamp her på jord. Rus har vært fra tidenes morgen. For noen en flukt fra hverdagen, et lite friminutt fra hverdagens kav og mas, for andre spennende inntil man er så avhengig at det å slutte blir en livskamp, for noen en flukt fra en trøblete barndom og fortid.
Hvorfor noen – i disse politiske dager mot valget – vil legalisere, er meg helt uforståelig. Hvorfor legalisere, når det er så vanskelige å komme seg ut av misbruket? Jeg tror rett og slett de ikke vet hva de snakker om! Det heter så fint at i stede for straff, skal de få hjelp til å slutte, men vet ikke disse «forstårsegpåere» av politikere at den rusavhengige selv må ville ha hjelp? Og enn så rart det kan høres ut, er det ikke alltid en rusavhengig vil ha hjelp når vi mener det er nødvendig. Men NÅR vedkomne ønsker hjelp, er det viktig å ha et godt utbygd apparat med et langt behandlingsforløp og et godt utbygd ettervern. Ettervernet er nesten viktigere enn selve behandlingen!
Mine tanker går fortsatt til dem som kjemper kampen – og til minne om mine egen kjære sønn💙🩵💙🩵
På vei til legen i dag i dag, kjente jeg de første signalene på migrene. Ikke lett og si hva som utløste det, men her er det ganske lummert i dag. Det kan jo være med å trigge migrene og hodepine. Ganske mange får hodepine på grunn av fukt og temperaturforandringer. Da er det både godt og viktig å ha de rette medikamentene som kan lindre migrenen/hodepinen. Og som mange vet, er et mørkt rom med stillhet det beste.
Jeg hørte på en podcast i dag som jeg hører ganske ofte på. Det er små snutter på 15 minutter, hvor vedkomne går igjennom noen vers i fra Bibelen. I dag hørte jeg et godt eksempel på hvordan beskrive synd. Synd er kanskje noe vi ikke har så lyst å høre om, men synd kommer i mange utgaver og på mange måter.
Synd er komplisert og godhet enkelt..!
Vedkomne i podcasten tok et bilde og sa at om han gjemmer en krokete stokk bak ryggen og forteller til deg at den er krokete, men ønsket at du allikevel skal forklare på hvilken måte den er krokete, så ville han fått mange varianter av forklaringer. Men om han sa at han gjemte en rett stokk bak ryggen, og ville at du skulle forklare hvordan den så ut, så er det bare en forklaring på det: en rett stokk er en rett stokk.
Den krokete stokken er bilde på synd, og den rette stokken er bilde på nåde og godhet.
Håper du hang med meg på dette og kanskje fikk noen å reflektere over!
Og med det vil jeg ønske deg en fin torsdag og god helg når den kommer🤍🩶🩵
Ennå skriver vi august. Altså ennå er det sommer, men lufta er litt skarpere. Jeg og venninne hadde noen fantastiske dager på Sørlandet hvor vi gikk på mine hjemlige trakter, utflyttet sørlending som jeg er. Det er en spesiell følelse, det der, å vende tilbake til der man opprinnelig kommer fra. Selv om jeg har bodd flest år borte, er det allikevel der jeg kommer fra.
Høsten banker om noen dager på døra.
Overgangen fra å si at det er sommer eller at nå er høsten her, er alltid stor, syntes jeg. Men høsten er jo helt fantastisk med sitt fargespill i naturen.
Det går alltid bra med de der overgangene. De er bare litt vanskelige å tenke på.
Men man behøver jo ikke å tenke på dem, for det viktigste er jo å være i nuet. Og overgangene kommer uansett. Livet går alltid videre, naturen følger alltid naturens gang.
Det er ikke noe den går å tenker på at den må forberede seg til. Det bare skjer.
Og med det vil jeg ønske deg en riktig god siste uke av sommeren, å ta i mot høsten med åpne armer når den kommer💛🧡🤎
Det er faktisk over en måned siden jeg skrev her sist. Det er litt lenge om jeg ønsker å ha en levende blogg med interesserte lesere. Og veldig ofte føler jeg nettopp det; at jeg har lesere som er genuint interessert i det jeg skriver – noen ganger mange, noen ganger litt færre. Så nå tenkte jeg å ta litt nye “tak”, så jeg opprette en egen offentlig gruppe på fb kun for bloggen min, og navnet er selvfølgelig Rommet Mitt
De som leser i dag eller de nærmeste dagen kan klikke på lenken å komme rett inn og bli med i gruppen. Det er ekstra gøy om mange gjør det, men ting kan ta litt tid, så jeg tar bare en dag a gangen og gleder meg over dem som blir med. Ennå har jeg skrivelyst til både blogg og andre prosjekter.
I dag er en spesiell dag. Eldste sønnen min ville ha fylt 35 år, men han er ikke lengre i blant oss, så dette er en dag som jeg kommer til å tenke og reflektere ekstra mye over.
Månedene som har gått siden jeg mistet ha, har vært som en berg og dalbane. Følelsene svinger, og livet blir ikke helt som før. Det skal jeg lære meg å leve med.
Heldigvis har jeg familien min og gode venner. De betyr alt for meg.
Så vet jeg jo også at det er på “gjensyn” til min elskede skatt❤️
Takk for at du stakk innom og leste i dag, og har du lyst til å følge den nye gruppen min, blir jeg veldig glad.
