Er ikke jeg for gammel til å føle det slik? Jeg er jo voksen, ja faktisk over femti. Slike tanker tilhører vel unge mennesker som ikke helt har funnet seg selv her i livet, eller?

Det var en ung kjent blogger som inspirerte meg til å skrive, men jeg gikk noen runder med meg selv først. Jeg ønsker jo ikke å blottlegge meg helt og vise meg svak – men det å vise seg svak, er tegn på styrke. Høres nesten litt rart ut, men sånn er det. Og visste du at det ikke er så farlig å la fasaden sprekke, for sprekker slipper inn lys? Så derfor tør jeg å vise både svakhet og styrke.

17.mai. En gledens dag, frihetens dag. En dag med frokost, lunsj, middag, grilling, is og kaker med festkledde og glade mennesker i familierelasjoner og med gode venner.

Er det sånn for alle? Nei, det er nok ikke det.

Og jeg kan si noe om det, for jeg kjenner på det. Sånn. Da er det sagt. Fasaden min sprakk.

Jeg har mann og to voksne sønner, svigerdatter og et barnebarn. Jeg kjenner meg så rik og velsignet, men allikevel ensom. Ensom er et sterkt ord, og kanskje ikke det riktige, men det er allikevel ganske beskrivende for hva jeg kjenner på en dag som denne som er i ferd meg å gå over i neste dag.

Vi har også hatt frokost besøk i dag. Sønn og barnebarn gjorde starten på dagen så perfekt og fin.

Jeg har en sønn til. Han er rusavhengig.

Er det slik at vi har litt ekstra omtanke og omsorg for hverandre på dager som dette, eller har vi nok med oss selv og de relasjonene vi har hatt i alle år? Liker vi å tro at vi har omtanke for andre som ikke har det nettverket du selv har? Familien samles med faste tradisjoner og tenker ikke på (?) at noen kunne trengt akkurat deres fellesskap.

Jeg kjenner mange. Men jeg har flyttet mye. Flyttet mye pga arbeid til min tidligere mann. Ingen ønske-situasjon. Det ble en rotløs situasjon. Derfor mange kjente, men ingen nære venner. (Bortsett fra to helt spesielle venninner som aldri har sluttet å ta kontakt uansett hvor jeg har bodd. De er gull verdt, men det er mange mil mellom oss)

Klager jeg? Nei, for jeg har en veldig gode egenskap. Evnen til å gjøre det hyggelig for oss.

Jeg pynter og steller. Jeg har bakt og dekt hyggelig bord med deilig mat.

For oss to.

Flagget har vaiet i vinden, solen har vært av og på, og denne minneverdige dagen er snart over.

Jeg klager ikke, men jeg reflektere.

Instagram:  FraHjerte

..kommer på den minneverdige 8.mai dagen.

Den fortjener et eget blogg innlegg. For det er ikke en helt vanlig dag i mai. Det er frigjøringsdagen. Dagen da Norge igjen ble et fritt og selvstendig land. Fri fra okkupasjonen av tyskerene, deres ødeleggelser og maktmisbruk.

Kan vi som ikke opplevde det egentlig forstå det? Min generasjon har ikke opplevd det, men generasjonen før meg. Min mor.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er på en måte fascinerende å høre når hun snakker om det. Hun kan fortelle at hun satt på bestemorens fang mens flyalarmene gikk og de måtte søke tilflukt i kjelleren. Hun minnes at bestemors fang var så trygt og godt – min oldemor.

Hun minnes hennes egen mor – min mormor, som jeg husker så godt. Hun var enke med tre små barn. Mistet sin mann da min mor var ca fem måneder. Og hva gjorde hun – uten det fantastiske sosiale hjelpeapparatet vi har i dag – for å få endene til å møtes? Hun vasket tyske uniformer, strøk og brettet, for å få mat på bordet. Min mor har fortalt at hennes mor kunne tre, fire tyske ord uten at hun helt visste hva de betydde, og de sa hun en gang da hun var sint til en av soldatene. «Du bist ein teufel» Heldigvis så soldaten i nåde til mormor. Han skjønte kanskje at hun ikke visste hva hun sa. Jeg smiler hver gang mamma forteller meg dette. Min mormor var tydelig både sint og irritert på dem som kom å tok fra både henne og alle, deres kjære land, friheten, selvstendigheten og maten på bordet og ødela hele tilværelsen, samtidig som nøden tvang henne til å jobbe for dem for å få mat til seg og barna.

Min mor var yngst. Hun var tre år da krigen brøt ut og åtte da den var over.

Hun er også siste generasjon som har opplevd den og kan fortelle om den.

Hun husker gleden hos alle da nyheten om at tyskeren hadde kapitulert. Hennes tant løp opp på loftet og hentet ned alle de norske flaggene som hadde ligget bortgjemt i fem år. Alle fikk vaie fritt, og ingen skulle igjen få tvinge henne til å gjemme dem bort. 

Vi skulle vært mye flinkere til å heise flagget vårt ved hver eneste anledning – med stolthet, glede og ærbødighet. Det har ikke alltid vært en selvfølge å få lov til å flagge – og når det selvfølgelige blir tatt fra oss, blir det ennå viktigere når det igjen er mulig – og man setter enda større pris på det. Se bare på korona-krisen..En bagatellmessig sammenligning, men så herlig å få gå til frisøren igjen, eller få sitte på en cafe og nyte en kopp kaffe. Det selvfølgelige ble borte for oss, og for åtti år siden ble det selvfølgelige, som å få heise flagget, tatt bort. Ikke rart gleden var stor når det igjen var lov. Balkong-flagget vårt skal ihvertfall på plass🇳🇴🇳🇴

Forstår vi hvor heldige vi er som er født og oppvokst i dette herlige landet med demokrati og ytringsfrihet? Hvordan skal vi klare og holde historiene og opplevelsen levende fra dem som har opplevd det til yngre generasjoner? Og hvordan skal den yngre generasjonen klare å forstå hvor viktig friheten vår er, demokratiet vårt, ytringsfriheten vår? At vi er selvstendige og ikke underlagt noen andre?

2.verdenskrig er en skamplett i historien. Må det ikke bli fler, og må historien aldri få gjenta seg. Mange «gale» statsledere sitter ved makten og kan utføre skremmende ting. De eier hverken hjerte eller omtanke for sitt folk, og med et kaldt og ufolsømt hjerte, kan grusomme ting skje. Se bare på historien med den tyske fører. Grusomhet er fravær av godhet – og når godheten er borte, er det grusomheten som råder. Dessverre, men sant. Der det er ærgjerrighet, griskhet, egosentriskhet, korrupthet og selvgodhet som råder, er det fravær av kjærlighet. Hadde kjærligheten fått komme først, hadde ikke det andre vært, fordi kjærligheten er STØRST. Kjærligheten tåler, utholder, tror, samler, forener og får fram det beste i menneske. Så hva er en statsleder, president eller konge og statsminister uten kjærlighet?

Jeg er så glad forat vi enda synger nasjonalsangen med innhold som:

«Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!

Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ud«

Jeg så glad forat mange ber for landet vårt. Som ber for Konge, regjering og storting, og jeg tror ikke at det har gått upåaktet bort hos vår Herre. Jeg tror at nettopp på grunn av alles bønner, har Gud holdt sin hånd over land og folk – og fortsatt vil gjøre det – fordi mange ber, spesielt generasjonen før oss. Men når den ikke er mer og hverken kan be eller formidle krigens grufulle hendelser, blir det opp til oss.

Må vi alle ta det alvorlig og kjenne på ansvaret.

Frihet, demokrati og alle godene våre, er ikke en selvfølge.

 «Gud signe vårt dyre fedreland»

♥️♥️🇳🇴♥️♥️

 Instagram  

Så var den her. Den andre av mine to favoritt måneder på denne tiden. Først april og nå mai – allerede.

Det er ikke nødvendig å skrive at tiden går fort, eller hvor blir tiden av, for det vet vi at den gjør, og vil lurer ofte på hvor den blir av – men jeg vil heller minne oss på at det er viktig å ta vare på hver dag og hvert øyeblikk.

En god venninne av meg bruker utrykket «krydre øyeblikket» når hun ringer meg – og så har vi en en fin prat om mangt og meget. Vi snakker ikke om vær og vind, men vi «hviler i et trygt vennskap»

Men tillit og trygghet kommer ikke av seg selv. Det bygges og det kan ta tid.

Skuffelsen over å miste noe eller noen, kan være stor, men det og erkjenne at det har skjedd, kan være legedom i seg selv. Det er mye man kan miste som man trodde på..vennskap, familie, jobb..

Alle vet vi hvor viktig krydder er for at maten skal være god og gi en god smaksopplevelse. Tenk bare på saltet. Salt må til for å gi smak, men salting er også en måte å konservere mat på – altså forlenge tiden på produktet. Så det å krydre et vennskap eller god relasjon med (metaforisk) salt, gjøre sitt til at vennskapet er godt, sterkt og kan vare lenge fordi det er tilsatt ekstra salting – fordi det skal vare lenge.

Pepper er et annet bra krydder. Det gjør smaken på maten sterkere. Tilføre pepper i et vennskap og det vil ikke bare vare lengre, som med saltet, men det er med på å gjøre det sterkere.

Et annet viktig, kjent krydder mange bruker, er oregano. Det er med på å gi ekstra smak. Tenk så fint å ha med oregano i et vennskap. Det er med på å gi relasjonen det lille ekstra. Det som gjør at akkurat dette vil du ta vare på, fordi det er så godt.

Og sånn kan vi forsette å finne krydder som er med på styrke, glede, lykkes og forlenge holdbarheten på et vennskap – eller relasjonen. Det finnes så mange krydder, og ofte må også et hint av det bitre, søte og sure kryddere til for å lage helheten. Og har du nok av det ene, tåler det litt av det andre!

Ha en flott mai, og husk å bruke nok krydder med de og det som betyr mest for deg 🌺

På instagram er jeg Frahjerte  🌺😊