Heiii og velkommen mars! Du er såå etterlengtet og velkommen der du bærer med deg bud om vår med dine knopper på nakne grener og snøklokker og krokus som titter opp av snøen i en solvegg eller brøyter seg vei gjennom vissent gress – for nå er det LIVET som teller!
Til en observant leser, vil du se at dette innlegget er skrevet grytidlig i dag. Da jeg våknet litt før fire ved at smerten i ryggen tok tak igjen etter noen timers søvn, tenkte jeg det var bedre å stå opp, varme en kopp med melk og honning og sette seg til å skrive. Det er ganske ironisk at jeg skulle få hekseskudd i ryggen i går, fordi jeg begynte å føle at formen min ble bedre etter noen dager på sofaen. Jeg fikk lyst til å ta en av treningsøktene mine og mitt i en knebøy sier det altså bare «pang», og der stod jeg og kom hverken opp eller ned med en smerte som får tårene til å sprette fram i øynene. Det eneste jeg tenkt var «filler`n, ikke nå igjen» Jeg har altså hatt det før oppigjennom og vet at det tar den tiden det tar, noe som er litt ekstra kjedelig siden jeg allerede har vært liggende i noen dager.
Men nettopp da er det så fantstisk å bare bruke tiden – ikke til å klage på noe, men se det store i det lille. Våren er på vei, lyset tar mer og mer plass, sette seg ut med teppe over bena og nyte solstrålene som etterhvert vil bli varmere og varmere, og ta det som det kommer, og bruke energien på det positive – det i seg selv gjør jo godt!!
Og dette er det jeg kan se fram i mot, for slik så litt av verandaen ut i fjor🌺🌺
Lag deg selv gode øyeblikk og nyt de mulighetene du har – og får.
🤎🌷💙🌸🧡💐❤️🥀
Følge meg gjerne http://Instagram.com/rommetmitt