Etter noen innlegg med personlig og alvorlig innhold, er det i dag bare interiør 🙂 Bloggen min handler jo livets skiftende skygger, og interiør er en del av det
Vi er alle forskjellige når det gjelder interiør, selvsagt, og heldigvis tenker jeg, for jeg er veldig glad i min stil, og du er glad i din stil. Noen har stil, noen har det ikke, og det er deres stil 🙂
Her om dagen kom det en pakke. Ikke uventet, selvsagt, jeg hadde bestilt to ting..
Kassen ser stor ut, men tingene er ikke så veldig store. To detaljer til hjemmet. Selv om jeg visste hva som var inni, er det alltid spennende. Jeg er ikke en av dem som river kasser og gaver opp – nei, jeg kan til og med vente litt, fordi å vente på en glede er også en glede 🙂
Men selvfølgelig ble pakken ble åpnet etter ikke altfor lang tid..
.. og der ligger mine to nye ting..
Og jeg sier det bare: det skal ikke mye til for å glede meg – bare en ny toalettpapir holder i riktig stil 🙂
Detaljer er viktig – selv på det lille toalettet.. Men det var en ting til i den kassen..
Et vegg oppheng til hvor det måtte passe, men hos hos oss skal det henge på verandaen med en blomst i. Jeg har sett det for meg, og tror det kommer til å bli ganske fint..
Yesss, der er den. Passer perfekt inn med de andre gamle tingene på verandaen, og selv om denne er ny, har den det gamle slitt utrykket som jeg liker.
Rett ut for å henge den opp. Jeg hadde ikke den perfekte blomsten å sett oppi den, men den får duge enn så lenge
Å se på vakre ting, la blikket hvile og tankene vandre, kan være legedom for sjelen ♥
Jeg har en enkel filosofi når det gjelder interiør. Det behøver ikke være stort eller dyrt for å få litt forandring ♥ Noen ganger kan det gamle som har stått på samme sted kjempe lenge, bli som nytt bare fordi det får ett nytt sted å stå på 🙂
Fortiden møtte nåtiden.. Noen ganger er det godt og nødvendig. Å se igjen en grav med navnet på den kjæreste du hadde en gang – gjør noe med en – og det var sterkt for meg å få være der sammen med han om det.
Sorg går ikke over, men den endrer seg i karakter.
Hans tidligere kone, hans store kjærlighet, for snart tredve år siden, omkom på brutalt vis i en brann. Den gang levde han et hardt liv, som man sier, og satt inne på en dom. En fengsels betjent kom inn på cella så kjekt en søndags morgen, dultet borti benet hans, der han lå på senga og røkte, og sa: “hei du, tøffen, kona di brant inne i natt” Så gikk han. Ikke noe empati fra en ansatt til en innsatt. Hatet og opposisjonene til fengselet og dets system ble ikke mindre, og sorgen over hans store kjærlighet ble fortrengt.
For snart tredve år siden var han på hennes grav. Det var på tide å gjøre det igjen.
De minuttene der gjorde tross alt godt. Fortiden møtte nåtiden – og der var jeg sammen med han – og da han reiste seg, var det får å ta fatt på veien videre ♥
Det kan ligge mye legedom i å møte fortiden. Man får ikke gjort noe med den, men ved å møte det igjen – som i dette tilfelle ved en grav – gir man seg tillatelse til å reflektere, tenke, føle, gråte, smile, kjenne på sinnet og sorgen, huske både gode og dårlige dager – for så å se dagen i dag og få et glimt av framtiden. For sånn er det jo, fortid er fortid, men dagen i dag har vi ♥
Ut for å søke skogens ro, men med vind fra alle kanter – og ikke den varmeste heller – ble det ingen ro, i hvertfall. Vinden kan lage så mye lyd at man ikke hører musikken man har i ørene, engang 🙂
I naturen finner jeg ro, og det er også ofte her jeg finner det jeg søker. Jeg tenkte at jeg skulle få noe svar der ute i dag, men vinden overdøvet det hele.
Det er ikke alltid svarene sier seg selv. Noen ganger må man tenke fort, og det måtte jeg her om dagen. Jeg tok en avgjørelse jeg mente var riktig på grunn av omstendighetene – men i ettertid lurer jeg på om det var det riktige. Ikke at noe katastrofalt har skjedd, men det gjaldt en av mine nærmeste, og når man er så sensitiv og følsom som jeg er, kan det noen ganger gi meg ganske store problemer. Fordi jeg vil bare gjøre alt riktig.
Jeg vet det er en umulig oppgave
For noen mennesker kan det bli for mye å prøve å få til alt, bestandig. Jeg er blant dem.
Noen mennesker krever for mye av seg selv – jeg er blant dem.
Det høres kanskje litt fromt ut å si sånt om seg selv, men jeg er ikke alene om å ha det slik, fordi jeg tror også det er et kvinne fenomen, et mamma fenomen, et partner fenomen osv. Det er ikke galt og ønske å gjøre det beste og det riktige i alle situasjoner, jeg tror bare at det kan bli en umulig oppgave, og den som blir utslitt er en selv – eller for å si det uten filter: det er MEG.
– den gamle benken i hagen innbyr til stillhet og ro –
Takk igjen for at du stakk innom bloggen min. Kanskje du kjente deg igjen? Da ønsker jeg oss begge lykke til med å lempe litt på kravene til oss selv ♥
Jeg liker å benytte dagene når de er der – som i dag. Sol fra nesten skyfri himmel, fin norsk sommer temperatur og litt vind. Ikke fristende å bade, men følelsen det gir å sitte på stranden med saltvann, er herlig syntes jeg.
På stranden var jeg så å si alene. En mamma og bestemor kom med to små barn, men det var det. Desto større muligheter for refleksjoner og tanker, se på bølge skvulpet og en og annen fugel som lot seg duppe med. Med boken jeg leser og kaffi, er tiden på min side og går i det tempoet jeg ønsker.
Selv om jeg hadde smurt meg godt med solkrem før jeg dro, bli man virkelig minnet om viktigheten av det, for der, midt i solen og med behagelig vind i håret, merker man kanskje ikke hvor sterk solen er og hvor mye den tar. Jeg har ikke kjempe sterk hud som blir brun med en gang, så solfaktor 30 er et minimum for meg såpass tidlig på sommeren. De første dagene på Kreta for noen uker siden, var det 50!! Og jeg vet huden min takker meg, for både den og jeg vet hva det vil si å bli solbrent 🙁
Og alltid alt med måte! Og så i solen! Det er i grunnen en grei regel i mange ting 🙂
Mannen min spurte meg her om kvelden da vi gikk tur om sorgen min over tapet av vår kjære Targo (hunden vår) var gått over. Jeg vet han sørger veldig, og det gjør vi begge på hver våre måter. Men når er man over en sorg? Når er en sorg ferdig? Når er man ferdig sørget? Heldigvis er det ingen fasit på disse spørsmålene. Det tar den tiden det tar, og det er helt individuelt. Respekt for hvordan akkurat du opplever en sorg eller en situasjon, er noe av det viktigste.
Jeg husker det var en som sa en gang når det gjaldt den sorgen det er mistet det kjæreste man har til rus: ” pårørende har en normal reaksjon på en unormal situasjon”. Det er så bra sagt, for akkurat slik er det er – en NORMAL reaksjon på en UNORMAL situasjon. Og det kan jo også overføres til andre hendelser i livet, tenker jeg.
Kanskje ikke alt er så veldig bra hos deg, og inni deg akkurat nå, til tross for ferietid og alt som skal være så bra, men husk at solen og lyset vil skinne igjen, og det som er så vanskelig akkurat nå, vil bli bedre ♥
Takk for at du stakk innom bloggen, og ha en super god uke 🙂
Regn ute, men heldigvis ikke inne, så da er det jo egentlig ikke no problem 🙂 Over en uke siden vi kom hjem fra Kreta, og jeg lurer på hvor tiden blir av?
Tiden går ikke, den kommer, eller som jeg tenker – tiden ER. Og i og med at tiden er nå, er det jo NÅ vi har den – og så blir jo alltid det berømmelige spørsmålet: hva gjør vi med det?
Her om dagen brukte jeg gave kortet jeg fikk av min yngste sønn til 50 årsdagen min som var tidligere i år. Gavekort på tattovering – det var ikke første gang jeg fikk det av han, og jeg syntes det er kult at han passer på at hans mor ikke stivner i gamle-damers-tankegang 🙂 Jeg var ganske klar på hva jeg ville ha om jeg skulle ha en tatto til. Noe med en symbolsk mening, og dermed ble denne vakre sommerfugelen.
Men tilbake til tiden..Tattovøren og jeg snakket om løst og fast, en hyggelig og sympatisk mann, og jeg sa til han at det er bare tredve år til jeg er åtti, og når jeg ser tilbake tredve år og ser hvor fort tiden har gått, er det ganske rart å tenke på, og hvordan vil sommerfugelen ta seg ut på min åtti år gamle arm, tro? “Men tenk så kult, da,” sa han, “du kan i hvertfall se tilbake på at du turte å prøve nye ting. Du kjente at du tok den, den har en symbolsk mening og den fulgte deg resten av livet”
Det vil jo heller ikke bli noe problem når det er vaktskifte på sykehjemmet og personalet skal gi noen bekjeder om meg: hun med sommerfugelen 🙂
Tiden – tiden vi aldri får tilbake og ikke får gjort noe med. Ting vi ville ha gjort på en annen måte – kanskje på den riktige måten, fordi det ble feil på den måten det ble gjort.Men sånn er det – den litt brutale måten – man har bare den ene muligheten. Så handler det så fint om hva vi gjør med dagene som ligger foran – og her er jo hele perspektiver på livet. Dagen i går er forbi, dagen i dag har vi og dagen i morgen er ennå ikke kommet.
Ja ja, dere, det var litt fra mitt filosofiske hjørne før jeg tar fatt på mine gjøre mål i dag – og ønsker deg en strålende helg – med eller uten regn ♥
Men naturlige endringer kommer jo med alderen, så at brilleglassene kunne trenge en oppjustering, er jo ikke noe rart eller unaturlig.
Brillene jeg har hatt en god stund nå og som jeg bruker ved behov, bruker jeg oftere og oftere. Det er ikke lengre mulig å lese eller gjøre håndarbeid uten briller. Og det å sminke seg begynner også å bli litt vanskelig. Skal jeg lese en meny, må brillene på, en oppskrift, en bruks anvisning, innhold i produkter, sjekke mobilen, mailer, bilder – you name it.. men jeg trenger dem ikke ved bil kjøring og tv titting – enda 🙂
Så til saken – jeg vurderer linser – men er litt reservert. Min søster, som selv er linsebruker, anbefaler det varmt, men jeg vet ikke helt hva det er med meg og linser.
Optikeren snakket varmt om det for meg da jeg var der sist, og hun mente det ville være et bra alternativ for meg siden jeg kanskje ikke er helt klar for å gå med briller hele tiden. Opplæring i bruk skulle jeg naturligvis få, og en tilvenning måtte jeg regne med.
Så – etter lunsjen i dag – gikk jeg innom brillebutikken, fortalte at jeg ville teste ut linser på bak grunn av min siste undersøkelse hos dem. Og mens vi stod der ombestemte jeg meg og sa at jeg heller skulle komme innom etter at jeg hadde tenkt litt mer.
Vi går ut av butikken og rett utenfor stopper vi – eller jeg stopper og blir stående og argumenter høyt for meg – og mannen min – alt det positive og negative med linser. Positivt i for hold til lesing, håndarbeid, sminking og å ikke lete etter brillene i vesken hver gang jeg ikke ser det jeg skal.
Det negativ: nei, det var visst ikke så mye, annet enn kunsten å ta de av og på og å rengjøre.
Så jeg går inn igjen og jeg sier jeg vil allikevel. Flott, sier damen ,du hører fra oss når de er kommet, så setter vi i gang.
På veien videre skulle vi innom en annen butikk et stykke unna, og når det er gjort, og vi begynner på hjemveien, begynner jeg igjen…..kanskje det er like greit med briller, det gjør jo ikke noe om jeg tar de av og på nesten hele tiden, det er jo mye kult i briller osv osv
Enden på visa: jeg spør om mannen min om han kan gå tilbake og avlyse avtalen. Feig, altså, på toppen av ambivalentheten, og fordi jeg har en utrolig snill mann som noen ganger sier at ambivalentheten min er noe av sjarmen ved meg, utnyttet jeg det og spurte om han kunne gå tilbake og avlyse linsene for meg.. Vet ikke hvor sjarmerende han syntes det var akkurat da, men han gjorde det…
Har dette innlegget fått meg til å bestemme meg? Hm, nei, ikke helt – men sånn 60% for og 40% mot – eller var det omvendt?
Ha en brille eller linsefin dag – velg det som passer best for deg – om du vet hva det er
En deilig uke på Kreta er tilbakelagt. Sol fra blå himmel – den er liksom ikke bare blå, men knallblå, og sola er liksom enda gulere enn her hjemme. Jada, jeg vet det er innbilning, men det føles sånn, da Men ting kan fort snu og ikke bli som man tenker..
Det gjør sletts ikke vondt å starte hver dag på denne måten i en uke. Her satt jeg og filosoferte over livet, kikket på mine medturister, sendte et smil eller et nikk med et “gomorgen”, før mannen min kom tuslende..ikke helt i form..
Jeg trives veldig godt på denne øya. Jeg føler en ro her, og det er mye vakkert å se på i veikantene mens jeg gikk min morgen tur – om ikke hver dag, så ihvertfall to ganger 😉 – og da er det jo bare en fryd for øyet å se disse vakre her. Og jeg skulle gjerne hatt en hekk her hjemme med de vakre rosa blomstene.
Men til tross for sol, blå himmel og den deilige varmen, ble mannen min syk. Jeg visste at han “hanglet”. Det hadde vært mye psykisk press på han i det siste, og da vi måtte avlive vår kjære, gode Targo, tok han det veldig tungt. Alt ble for mye og toppen av den berømmelige kransekaken ble nådd.
Da han selv tredje morgenen sier at han må til legen, skjønte jeg alvoret. Og vår TUI reiseleder ringte for meg til legen de brukte, og forklarte situasjonen. Vi kom rett inn, rakk ikke og sette oss ned på venterommet en gang, og det var så utrolig godt å kjenne hvor godt ivaretatt han ble – for situasjonen var alvorlig.
Skjemaene til forsikringen vår ble fylt ut og vi gikk videre til apoteket for å hente medisiner. Så godt å se at allmenn tilstanden raskt bedret seg så fort han begynte på medikamentene. Glade og lykkelige for at vi hadde reiseforsikring, tok vi fatt på resten av ferien, og formen ble bedre og bedre. Så etter at vi var i Old Town, Chania, og blant annet kjøpte den skjønnheten du ser under her, var vi også lykkelige UVITNE om at forsikringen ikke skulle gjøre det enkelt..
“my new beauty”
Etter at vi kom hjem, fylte vi ut skade skjemaet – på tro og ære. Men altså, vare ærlighet lengst?
Jeg er oppdratt i at man ikke skal ljuge, og jeg har lært mine barn at man ikke skal ljuge, fordi ærlighet varer lengst – trodde jeg. Helt til tilbakemeldingen kom fra forsikringen. Akutt respirasjons problemer, dårlig pust, hovne ben som kan ha sammenheng med hjerte, og ulyder på begge lunger – den ene værre enn den andre – oppfylte ikke forsikringens villkår. Hadde jeg bare ikke vært så innmari ærlig og sagt at han til vanlig er medisinert. Det var altså ikke akutt, fordi han allerede hadde en diagnose. Jeg ringte straks tilbake, jeg var oppbrakt og holdt faktisk ikke min irritasjon tilbake – jeg er til vanlig ganske rolig og avbalansert – og spurte om ikke respirasjons problemer, hovne ben som kunne ha med hjerte å gjøre og ulyder på lungene var akutt? Det var som å snakke med en maskin – kanskje det var det jeg gjorde? Og på spørsmålet mitt om hun virkelig mente at når de får regningen fra legen på Kreta, så sender de den til oss? Svaret var at siden vi ikke oppfylte villkårene, ble det slik, men kunne vi få en uttalelse fra behandlene lege på Kreta, skulle de se på saken en gang til.
Noe annet jeg undrer meg over er hvordan de så fort kunne svare å si at man ikke oppfylte villkårene, når hun allikevel spør etter en epikrise…? Jeg tror det gikk ca to timer fra jeg sendte skade skjemaet til jeg fikk svaret.
Helsen går foran alt, og vet du hva jeg allikevel er mest glad for? Jo, selvfølgelig at mannen min viser så fine tegn på bedring ♥ Men det er bittert å ha en falsk trygghet i ryggen som man betaler for hver måned.
Når jeg ser ut av vinduet nå er det lite som minner om sydens sol og varme. Men med senvakt i dag, og med en mann som viser så gode tegn på fremgang, er livet ganske godt ♥
