31.august – verdens overdose dag. En viktig dag. Ikke for alle, men for noen. En dag hvor man minnes alle dem som måtte gi tapt for rusen.

Rusen vant. Livet tapte.

Det sier ALT om rusen og dens vesen. Jeg har skrevet om det før, og har du ikke lest det, kan du lese det ved å trykke Her 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En avhengig gjør alt for å få tak i det kroppen vil ha. Rus går foran mat og grunnleggende behov. Hvem fortsetter med det som du vet kommer til å ta livet av deg en dag om du ikke stopper i tide? Jo, den som er avhengig. En avhengighet som ikke er til å forstå –  med mindre du er avhengig, eller har vært det selv.

Eller om du er nær pårørende, og vet hva det gjør med det kjæreste du har. Men også hva det gjør med de nærmeste.

Jeg har ikke mistet noen, men det var nær ved.

Så nær ved.

Fulle sirener på vei til sykehuset. Inni ambulansen lå det kjæreste jeg har. For uansett hva som har skjedd, uansett hva som gikk galt, uansett smerte og fortvilelse, så er barnet mitt det kjærestes jeg har. Et barn som ikke er noe barn, men en voksen mann.

Og jeg holdt på å miste han. Han er en sønn, han er en bror, han er et barnebarn, han er en onkel, han er en svoger, han er noens venn – og han holdt på å dø.

Men han gjorde ikke det – livet seiret. Men på «Verdens overdose dag» skal vi ikke glemme alle dem som er borte. Noen har mistet det kjæreste de hadde.

Han eller hun du ser på gaten, som du kanskje unngår, han eller hun som er litt høyrøstet, han eller hun som tar litt mye plass i butikken eller på legekontoret, er for noen det kjæreste de har.

Rus har ikke noe godt å tilby. Det finnes ikke noe positivt å si om den. Men for den som er avhengig, er den det eneste som gjelder. Den gir noen timer med friminutt. Friminutt fra alt – ja, fra selve livet.

De rundt blir hjelpeløse tilskuere fordi viljen til å bli rusfri ligger helt hos den rusavhengige.

Alle vil at den rusavhengige skal bli rusfri, men hva vil den rusavhengige? Orker han eller hun å ta den kampen det er? Ligger forholdene til rette for det? Mange tror det er ganske enkelt å begynne et nytt liv når man har blitt rusfri, men det er langt fra sannheten. Det er da utfordringene begynner.

Som rusfri skal du tilpasse deg samfunnet og dens normer, du skal gå på grønn mann og du skal opppføre deg normalt. Men hva er normalt for en som har ruset vekk det normale fra 13/14 årsalderen? Som kanskje ikke fikk fullført ungdomsskolen, og som i hvertfall ikke har fått utdannelse og jobb..?

Samfunnet er fullt av press og jag. Jag på å være vellykket, jobbe og klatre på karriere-stigen, ha hus, hytte og minimum to biler.  Hvordan kan vi forvente at en som har ruset bort halve livet livet, skal klare å komme i nærheten av det som vi kaller normalt?

Det kreves mye og det er vanskelig – men ikke umulig.

All ære og ros til dem som stod i kampen, klarte det og vant.

Og til deg som har mistet det kjæreste du har: hold fast ved alle gode minner. Husk smilet, latteren og alle gode stunder. Mine tanker er hos dere.

Finnes det en quick fix når ting oppstår? Ja, på noe gjør det det. Får du et skrubbsår, er litt pyrisept og et plaster en kjapp måte og gjøre det bra på. Men hva med de sårene som oppstår inni deg? Det som du trodde du hadde både glemt og fortreng, men som kroppen husket? Finnes det en quick fix på det?

Nei, det gjør ikke det. Men er ikke du kroppen din? Er det ikke du som styrer dine egne tanker og følelser?

Jeg husker noen ord fra en sang jeg var veldig glad i. Den handlet om at hode og hjerte ikke alltid snakket samme språk. Og sånn er det vel med kroppen og sjelen, tenker jeg, at de ikke alltid samarbeider. For uansett hvor mye du prøver og glemme, fortrenge og ikke tenke på, så blir det allikevel lagret et sted i kroppen din. Og en dag kommer det til overflaten. Hvorfor? Det finnes ikke alltid en logisk forklaring på det, men jeg tror at kroppen din sier i fra at det er på tide å ta tak i deg selv, slik at du kan bli frisk. Og det gjør den ved at du begynner å reflektere og huske.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En dame sa til meg en gang for mange år siden at hun måtte ha hjelp til å huske. Jeg var ung og hadde ikke så mye peiling på akkurat disse tingene, og jeg var også en generasjon yngre enn henne, og opptatt med småbarnslivet og alt hva det innebar, så jeg forstod ikke hva hun mente. Men i dag gjør jeg det. Denne damen fikk hjelpen hun trengte, og ble med det frisk fra det de vonde minnene.

Alt er relativt. Jeg hadde en fin prat med en av sønnene mine i dag, og vi var enige om akkurat det – at alt er relativt. Det som kan være tung og vanskelig for meg, behøver ikke være det for deg.

Han har sine utfordringer med rus – det har aldri jeg hatt. Det som har vært vanskelig for han, har ikke vært vanskelig for meg – og omvendt. Men det handler om empati. Om å være der for hverandre. Og selv om man ikke kan si at «jeg vet hvordan du har det», så kan man si «jeg er her for deg»

I dag er jeg femti pluss, kroppen min husker, men vi spiller på lag for den vil meg bare godt🌹

Ønsker deg en riktig god august-helg..🍁