Nå har jeg gjort det jeg har tenkt på en god stund. Jeg har sagt «hadet» til Facebook..
En lang pause fra fb. Men siden jeg er så glad i å skrive og har denne bloggen, beholder jeg bloggens facebook side.
Jeg har trykket på «ikke følg» på så og si alt og alle. Selvsagt kunne jeg deaktivert hele kontoen min, men jeg valgte å gjøre det slik, nettopp fordi fb også er en kanal med informative sider som jeg har valgt og fortsatt følge, pluss noen av mine aller nærmeste.
Jeg la ut et innlegg for noen dager siden hvor jeg fortalte alle mine fb-venner om min avgjørelse. Jeg har fått overraskende mange positive tilbakemeldinger, og flere har gitt uttrykk for at de egentlig ønsker å gjøre det samme.
Jeg har delt både bilder, opplevelser og statusoppdateringer i ca ni år nå, og det har vært så hyggelig med respons og reaksjoner i form av hjerter, tomler opp og hyggelige kommentarer, men nå var tiden inne for meg.
Det har modnet seg fram, og nå ønsker jeg å leve livet med alt hva det inneholder uten å legge ut bilder av det eller forteller om det. For spørsmålet kan jo bli om det er det å dele bilder som er gleden, eller om det er det vi opplever, som er gleden!
Men så er det ikke bare det det handler om for meg, for jeg er følsom av natur, og på facebook blir man bombadert av uttalelser, meninger, bilder og informasjon om mangt og meget.
Og dessverre tror nok mange at man må være på fb for å holde kontakten med folk, få siste nytt eller bli oppdatert om hva som har skjedd med både nære og fjerne. Det er trist at man tror det – og tristere er det jo at det kanskje er slik.
Det er vondt å se hvor mye tid sosiale medier generelt tar av oss. Jeg så en gang en far med sitt ca fem år gamle barn på cafe. Barnet satt og spiste og pappaen satt med telefonen. Ikke ett ord ble sagt mellom far og barn. Jeg har sett undersøkelser som viser spedbarn søke etter blikket til mor, mens blikket til mor er på telefonen. Jeg har lest at barn ikke bør utsettes for lyset som kommer fra skjermer og telefoner før de er både to og tre år, eller så lenge som mulig.
Detter er tankevekkende, syntes jeg. Men jeg tenker også at alt er vel og bra, bare det ikke overdrives. Det er vel det det handler om, når alt kommer til alt. Man skal jo ikke overdrive noe, hverken av det ene eller det andre. En hver får finne sin vei i «jungelen» av sosiale medier, og jeg har valgt å gjøre det som kjentes riktig for meg.
Men det kjennes helt herlig ut å være «off» i den grad jeg er det. Jeg har ikke blitt bohem og gått i hi..🙈
Noe annet som er herlig er å se, er hvordan det spirer og gror i bøtter, kurver og spann. Å nyte synet av det man har plantet og sådd, er en fryd for øyet – selv om jeg er litt utålmodig mens jeg venter på at det jeg sådde skal gro litt fortere – men tålmodighet er en dyd, er det ikke det det heter? Og «den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves»
Ønsker deg en super helg – og uansett hva det handler om, så er det viktigste at du tar hensyn til hva du kjenner i hjerte, ikke sant?
