Hei og god 17.mai🇳🇴
Selv om jeg ikke har små barn lengre som skal opp og ut tidlig på 17.mai, og heller ikke har barnebarn som er så store at de skal gå i tog, er det noe med denne dagen uansett.
Det kribler liksom litt i kroppen, og lysten til å gjøre det hyggelig og pent både inne og ute er der. Jeg skal bake kake og dekke på på verandaen. Det er meldt fint vær her på Østlandet, og det blir liksom prikken over i´en, som vi ser. Vær-appen min viser full sol – nesten for godt til å være sant.
Men apropos 17.mai.. jeg reflekterer en del over hva vi egentlig feirer, for er det bare barnas dag med is og pølser så magen nesten sprekker, eller er det no´mer?
Selvfølgelig er det noe mer. 1814 – det mest dramatiske året i Norges historie. Norges nasjonal dag, grunnloven ble erklært og underskrevet. Forstår vi viktigheten av å være et selvstendig land med egen grunnlov og selvstyre? Ingen diktator som styrer landet med jernhånd, frihet til å mene og tenke selv, frihet til å tro – det er så mye man kunne ha ramset opp av det vi tar som en selvfølge, som andre mennesker, født under andre omstendigheter i andre land, bare kan drømme om.
2. Verdenskrig. Min mor som er 82 år, kan fortelle at hun husker godt da krigen var over. Hennes tante gikk opp på loftet og hentet alle flaggene som hadde blitt satt vekk da krigen begynte. Hun var helt i «ekstase» over å kunne heise flagget til topps igjen og at krigen var over. Glede og jubel i gatene, ingen tyske soldater som hindret dem lengre eller kunne nekte dem deres eget flagg. Ikke kunne de bare feire grunnlovsdagen igjen, men krigen var slutt. Dobbel feiring🇳🇴🇳🇴
Jeg syntes nasjonalsangen vår er fantstisk – men det var først da jeg ble voksen (..når det er..) at noe av innholdet i den virkelig gikk opp for meg: «alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett» Litt vanskelige for et barn og forstå, men vi sang med, og det gjør barn i dag og. Med fedre som kjempet der ute i kamp, og mødre som var hjemme. De satt nok ikke bare og gråt, men hadde en daglig kamp med og holde hjemmet samlet mens de håpet og få sin mann og sine barns far hjem. Jeg beundrer dem og er så takknemlig for at jeg lever nå. Men jeg er også så takknemlig for å kjenne historien, for det fyller meg med takknemlighet over muligheten over nok en gang å få feire mitt kjære lands frihetsdag.
Ha en super-fin 17.mai, og la oss ALDRI glemme hvorfor vi feirer den..ikke glem og formidle det til neste generasjon❣️
