Når hode og hjerte er fult, er lite best..

Less is more – og det er mitt blogg innlegg i dag..

Skyer er budbringere. De bringer bud om at det er noe fint bak dem – en blå himmel og en vakker sol.. Livet går opp og ned og opp igjen. Skyer kommer og går igjen, og alltid er den blå himmelen der med den varmeste og fineste sola. Som livet selv. Det er alltid noe fint der, noe positivt, noe som gir glede ♥

 

Og dette er ikke ett munhell, men jeg mener det av hele mitt hjerte: ta vare på deg selv, de du er glad i. Ta vare på dagen i dag – i morgen vet vi ikke noe om ♥

God helg…!

 

 

 

 

 

Kriminelle handlinger og isolasjon

En herlig forsmak av sommer i dag. Kaffe og lunsj ble pakket i sekken – og turen gikk opp på fjellet, rett ved her vi bor. Der nøt vi hverandre, utsikten og det medbrakte. Det gjelder å gripe dagen og øyeblikket. Kanskje et slitt uttrykk, men ikke mindre sant.

Så du Brennpunkt sin dokumentar på NrK i går, onsdag? Det gjorde inntrykk, kjente jeg. En gruppe innsatte som er glemt. Advokatene prøver å overbevise retten om at den tiltalte trenger å bli dømt til tvungen psykisk behandling for sin forbrytelse. Retten dømmer allikevel den tiltalte til fengsel, på tross av i mange tilfeller uttalelser fra psykriatere som sier noen om den tiltaltes psykiske helse. 

Dette er de svakeste av de innsatte, og er langt nede på rangstigen i de innsattes hirearki. Derfor er ofte veien kort ned til isolasjon på avd. G i Ila landsfengsel. Og isolasjon gagner ingen. Det forverre heller en allerede dårlig psykisk helse, som vi hørte om i dokumentaren.

Mannen min har for mange år siden – og lenge før vi møttes – levd et ganske tøft liv. Han sonet sin dom på Ila for førti år siden og følte da han så dokumentaren at ingen ting er forandre på alle disse årene. Ved noen anledninger i løpet av soningstiden, satt også han på isolasjon. Han vet hva det handler om, og det gjorde inntrykk å se og gjenoppleve

 
 
 

Blant vårlige sysler som å klargjøre terassen for krukker, jord og blomster, kjøpte jeg dette vårlige stoffet og sydde denne kjolen eller tunikaen, om du heller vil kalle den det. Våren, solen, varmen og alle vårtegnene gir masse energi og lyst til å være både kreativ og skapende. Jeg elsker denne tiden.. ♥

 
#vår #sy 

 

 

Tiden som er NÅ

Da er det straks ett år siden sist. Tiden går så veldig fort. Er det et alderdoms tegn, tro? Dette med at tiden går fortere jo eldre du blir? Tiden er jo den samme uansett alder, er den ikke? Joda, det er den, men det er vel det at man blir mye mer bevisst på tiden, ettersom man blir eldre.

Jeg elsker egentlig bursdager, jeg. Elsker anledningen det gir til å samle familien, stelle i stand litt ekstra, gjøre det pent og delikat i hjemmet og rundt bordet. Og ikke minst er jeg så utrolig glad for at jeg HAR anledning til å gjøre det. Livet er jo ingen selvfølge. 

Jeg fikk kjenne på det i påsken, som ligger bak oss. Min rusavhengige sønn var langt nede. 

Men nå skal ett nytt år feires – jeg blir ett år eldre – og gleder meg til å samle mine – ha dem rundt meg – å ta vare på stunden, den dyrebare stunden – som ikke er en selvfølge ♥

Alle gode varme tanker til deg i dag. Selv om solen skinner fra skyfri himmel, vet jeg det er kaldt ute, men vi har allerede vært noen ganger på favoritt plassen vår på fjellet ikke langt fra der vi bor. Med utsikt utover byen, er det en nytelse å ta seg tid til å ta med termosen og noe godt, sitte på benken å bare være. 

#naturen #våren

 

Et kapittel er over..

Det er altså ikke mye som minner om vår ute – men det regner, og det forteller meg at det er mildere enn det har vær på lenge, og det er ihvertfall et skritt i riktig retning. Påsken viste seg fra sin beste side med sol hver dag, som symbol på at naturen våkner mer og mer, akkurat som påskens egentlige budskap: fra død til liv, fra mørke til lys♥

Jeg har lagt et kapittel i livet bak meg. Og noen ganger må man det for å se veien videre. Noe må avsluttes for at et nytt kan begynne.

Jeg har sagt opp jobben min i kommunen. Den  jeg har hatt i tolv år. Da det ble omgjøringer i jobben, ble jeg omplassert. Det var med tungt hjerte jeg skjønte at “slaget” var tapt – jeg håpet i det lengste at jeg skulle få være, men på mange måter er det kyniske og lite menneskelige hensyn som blir tatt når noen skal bort. Jeg ble altså omplassert, fikk et “tilbud”, som det så fint heter, men heldigvis har jeg såpass selvinnsikt og visste at jeg ikke kunne ta i mot det tilbudet, fordi den nye bruker gruppen ville være for krevende for meg. Og det er en ærlig sak. 

Nå er valget tatt – etter mye tanker fram og tilbake –  og jeg vet det var det riktige for meg å gjøre nå.

Nå kan jeg se klart – og det er jo ofte slik at man må bli ferdig med noe for å se det man ikke så tidligere. Noen ganger i livet ser man ikke skogen for bare trær, og der var jeg. Det er jo litt å gå mot strømmen å si opp en stilling, men nå kan jeg senke skuldrene og tenke nye tanker – og det kan være spennende.

Jeg er fylt femti. Det er helt rart for meg. Jeg henger ikke med. Da jeg tenkt på mennesker som hadde fylt femti da jeg selv var mye yngre, tenkte jeg på dem som – om ikke gamle – så ihvertfall GODT voksne. Nå er jeg der altså selv, og føler meg langt fra GODT voksen  men rik på erfaringer på mange måter i livet. Og sånn er det jo – man blir klokere med årene. Jeg har ennå drømmer om hva jeg ønsker av livet, hva jeg har lyst til å gjøre, gjennomføre og fullføre♥

Nå bruker jeg tiden til å senke skuldrene. Et kapittel i livet er over og et nytt kan begynne – jeg gleder meg♥

 

– Når livet gir deg hundre grunner til å bryte sammen og gråte,

så gir det deg tusen grunner til å smile, le og fortsatt være sterk – 

 

#jobb #drømme