Stille og rolig denne romjuls morgenen. Traktet meg kaffi og tent lys – etter at shæferen vår pep og gav klart signal om at den måtte akutt ut – og det måtte den virkelig – stakkars, godt man blir kjent med signalene dyrene gir når det er noe utenom det vanlige.

For meg er også romjul en tid for ettertanke og refleksjoner. Julaften, med alle sine forventninger er over, og det går mot et nytt år. Og hva er det man alltid sier..”nytt år nye muligheter” Er ikke det ett litt slitt uttrykk? Det er jo forsåvidt sant, men jeg tenker at hver dag er en ny mulighet. En ny mulighet man må ta vare på og gjøre det beste ut av. 

Har julen så langt blitt det du tenkte og forventet? Vi har jo alle våre forventninger i denne høytiden. Det som ikke ble som tenkt i fjor håper man skal bli annerledes neste år. Det er alltid lov å håpe. Kunsten er å ikke “gå i kjelleren” om det ikke ble som man håpet likevel. Man lærer seg å takle gjentakende skuffelser, for det ble ikke helt som jeg heller hadde tenk, men jeg tar vare på det som er godt – for det er det mye av.

Nytt år. Egentlig trenger man jo ingen spesiell anledning for å gjøre noe godt, men julen er en ypperlig anledning å gjøre det i. Det ligger liksom i luften at man skal være gode mot hverandre. Men det som er viktig er vel det man gjør mellom nytt år og jul og ikke nødvendigvis mellom jul og nyttår. Det er jo bare en kort uke, mens resten av året er alle hverdagene hvor man trenger litt omtanke og omsorg fra hverandre.

Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag – ikke utsett å vise noen godhet, omtanke og et ord av vennlighet til i morgen om du kan gjøre det i dag. Tenk så tragisk om muligheten ikke kom?  Om dagen i dag var siste anledning? Jeg har ofte hatt i tankene dobbeltdrapet i Kristiansand i desember. Hun som bare skulle lufte hunden sin, ser to ungdommer som er “på” hverandre og skal inn å skille dem. Hva skjer? Hun blir selv drept – et tilfeldig offer som mistet livet. Hun var på min alder. Hun hadde hund, hun og. Skulle bare ut å lufte, som jeg og må. Hun var sikkert i gang med juleforberdelser og planlegging. For en uventet og tragisk vending livet tok. Det kunne vært hvem som helst. Mine tanker har virkelig vært hos familien.

Om man setter livet i perspektiv, tror jeg man mye oftere vil ha behov av å si noe godt til hverandre, vise litt mer omsorg, snakke hverandre fram og ikke tilbake. 

Nyttårsaften er rett rundt hjørnet.En typisk vennefestkveld der man samles i festlig lag og gir hverandre lykkeønskninger i det klokken slår midnatt og himmelen lyses opp av fyrverkeri. Jeg har også vært på nyttårsfester opp gjenom årene, men alltid har jeg hatt et vemod inni meg når klokken slår. Hva vil det nye året inneholde? Så mange tanker..Vil det bli et bedre år for min rusavhengie sønn?  Kommer vi til å miste noen i det nye året? Kommer det til å inneholde store omveltninger og forandringer? Vil skole og utdanning gå bra for yngstemann (sånne typiske mammatanker, for det har gått veldig bra) Dette er garantert noe alle mennesker spør seg selv om på denne kvelden som skal være så lystbetont med nyttårsforsetter som mer trening, mer sunn mat, mindre sukker og søtt, slutte å røyke, slanke seg, shoppe mindre…listen er lang…

Uansett så ønsker jeg deg lykke til med det du står i. Husk å ta vare på deg selv – for før du gjør det, har du ikke det ekstra du trenger for å ta vare på andre. Du vet hva sikkerhetsinfoen på fly er: ta oksygenmasken først på deg selv, så skal du hjelpe andre med det samme. Syntes det er et godt bilde på hvor viktig det er med egenomsorg. Det er ikke egoismne, og faktisk så står det i bøkenes bok, Bibelen, at du skal elske din neste SOM DEG SELV. 

Jeg har bare lyst til å ønske alle der ute en riktig god jul og et velsignet godt nytt år.

Det er favoritt høytiden min ♥

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men ord blir fattige innimellom, for hva er en god jul og et godt nytt år? Er en god jul bugnende bord med masse mat og drikke og et juletre med masse gaver under? Sammen med familien hvor det bare råder harmoni og glede? Og hva er et godt nytt år? Er det forfremmelse med høyere inntekt som igjen gjør at vi kjøper et større og nyere hus og større og nyere bil? Er det muligheten for å dra på enda mer ferier med enda mer luksus?

Eller finnes lykken i de små nære ting? 

Jeg har vært ute i god tid i år med julegaver. Ikke at jeg har så veldig mange å kjøpe til, men det skal gjøres og jeg legger sjelen min i gavene. Allikevel kan jeg kjenne på at jeg tenker når jeg går en tur i byen eller på kjøpesenteret: har hver enkelt fått nok? Kanskje jeg burde kjøpe litt mer til den eller den…

 På nyhetene viser de repotasjer med mennesker i vår egen verdens del – ja, bare et par timer unna med fly – som lever i stor fattigdom. Jeg så en pappa som syklet med guttungen sin på stangen 6 km hver vei for at han skulle få skolegang. De bodde på et rom med murvegger, men holdt motet oppe. Han gikk på snekker kurs og levde for drømmen om en gang få sitt eget hjem med møbler han hadde laget selv.

Ting får litt perspektiv, kjenner jeg, der jeg lurer på om alle mine kjære har fått nok gaver av meg. Jeg tror at et godt nytt år for denne pappaen vil være å fullføre snekker kurset og få jobb slik at han kan livnære seg og sin familie.

 På julaften i år er vi kun to – det blir en rolig og fredfull kveld, og jeg gleder meg til den – men på 1.juledag kommer sønnene mine – yngstemann med sin samboer. Det ser jeg veldig fram til – for det er ingen selvfølge. Rus har ofte gjort at julen ikke blir som planlagt. Og mange med meg har det slik. Det blir for tøft for den rusavhengige å møte familien. Det er lettere å ruse vekk de følelsene som nær familie frembringer, og heller utebli. Vel viten om at mammahjerte gråter – men forstår.

Presset her hjemme for å få en god jul, er stort. All reklame forteller om glede, gaver, mat, men vi vet, gjør vi ikke? at det er MANGE som lever over evne i desember – alt for at man ønsker å være med, ikke skille seg ut, når det gjelder alt det som man mener hører julen til.

Jeg tenker at det er viktig at vi ikke glemmer den sorg, nød og fortvilelse som er rundt oss – ikke bare en flytur unna – men i hver enkelt by i vårt eget land bak de fire veggene. Og jeg ønsker ikke å ta hverken julefreden og gleden fra noen, men kanskje bare minne oss om at julen er mer enn gaver og god mat. Så – igjen – jeg ønsker hver enkelt av dere en RIKTIG GOD JUL og ET VELSIGNET GODT NYTT ÅR. Jeg håper du har det bra, og at freden i hjerte er sterkere enn alle tingene – for det er jo ikke materielle ting som kan gjøre oss lykkelig, men indre fred og harmoni. Og du vet – det var bud om en stor GLEDE som hyrdene i Betlehem fikk vite om denne julenatten for så lenge siden. Og til slutt:

Bevar hjerte ditt fremfor alt det du tar vare på, for LIVET går ut fra det♥

Redde øyne med tårer som renner – på en ung mann.

Det rørte meg da jeg så dette på nyhetene her om dagen. Nyheter om mennesker på flukt, avviste asyl søknader, folk som søker kirkeasyl, krig og sult –  det er dessverre daglige nyheter, og det er ikke alltid jeg blir like påvirket – men akkurat dette innslaget gjorde meg trist og frustrert på hans vegne og på norges vegne.

Den unge mannen skulle legge seg etter at han var ferdig med å lese til matteprøven han skulle ha neste dag. Midt på natten blir han vekket av lommelykter som lyser han midt i ansiktet. Fortumlet og redd blir han, bedt om å kle på seg og får håndjern på. Politiet tar han med i bilen og kjører han til politihuset og setter han på glattcelle. De lukker døren uten et ord.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Snakker vi om en forbryter? Nei, en ung mann på et asyl mottak som søker trygghet i Norge. Han skulle ikke få være her. Vi hadde ikke plass til han. Vi syntes ikke det var grunn nok at han rømte fra Afganistan for å søke trygghet i et av verdens rikeste land.

Etter natten på glattcellen fikk han vite av politiet at asylsøknaden var avslått og kjørt til flyet som tok han tilbake til Afganistan og Kabul.

Jeg har vunnet i lotto. Jeg er født i Norge. Jeg har det trygt og godt. 

Jada, jeg vet at det kan sies mye om flyktninger og asylsøkere, og jeg også vet at ikke alle har rent mel i posen. Men akkurat DENNE hendelse gjorde meg så ydmyk i for hold til at jeg er norsk statsborger, ingen kan vekke meg midt på natten, sette meg på glattcelle og sende meg tilbake til ett land jeg ikke er trygg i. 

Og nå er det jul..familienes høytid med tente lys, gaver, samhold, glede, masse god mat..og apropos jul..Lurer på hvordan Josef og Maria hadde blitt tatt i mot i dag, tro?

 Keiseren hadde bestemt at hele verden skulle registrere seg. Og Josef måtte dra fra Nasareth hvor han bodde, til Bethlehem siden hele slekten hans kom der fra, for å bli registrert der. Med seg hadde han sin unge forlovede som ventet barn – ikke hans biologiske barn, men Guds. Han fikk kanskje et troverdighets problem da han skulle fortelle hvem han og hans gravide forlovede var..ble han trodd, tro? De fikk ihvertfall ikke plass noe sted, og da hun skulle føde, var det i en stall som stod ledig. Det kan kanskje sammenlignes med et nedslitt asylmottak i dag?

Julens budskap, som handler om fred, smuldrer snart bort i all nød, sorg og fortvilelse – vi ser det hver dag på nyhetene – ikke bare ute i den store verden – men også i vårt eget lille land. Når jeg ser mødre som holder ungene sine i hendene, der de går over ruiner, som en gang var hjemmet deres, i bunnløs fortvilelse, er det ikke vanskelig, for meg ihvertfall, å tenke på meg selv og mine barn. Tenk om det var meg? 

Nøden og fortvilelsen virker så uendelige – skal det aldri ta slutt? 

En stor glede ble fortalt hyrdene. Hyrdene var nederst på rangstigen i datidens samfunn. Jeg tror kanskje de kan sammenlignes med dem som sitter med koppen foran seg i dag… Men denne julenatten var det altså dem som ble fortalt at det var skjedd noe helt spesielt i en stall i Betlehem. 

Tiden er forandret men mennesker er mennesker til evig tid. Vi har samme følelser når det gjelder glede, sorg, takknemlighet, fortvilelse, sinne. Hva kan man fortelle alle som er på flukt fra krig og elendighet? Hvilken stor glede skal man fortelle dem?

Den store Gleden og Freden som ble gitt menneskeheten den natten, er ikke i ting og omgivelser. Det er jo store deler av verden et eksempel på.

Jeg tror at det kun kan oppleves i hjerte ♥ 

Det beste med minner og tradisjoner er å lage dem – og ingen tid på året er vel mer full av tradisjoner er advent og jul. Og ettersom tiden går har minner og tradisjoner blitt viktigere for meg.

Jeg er mamma til to flotte gutter. Den ene er rusavhengig, og alle som har dette tett på livet vet hvor uforutsigbare dagene er.

En jul for noen år tilbake var livet ganske lyst hva det angikk. Han var i behandling, jeg var glad og øvrig familie var glad. Vi skulle feire julaften sammen dette året – jeg, kjæresten min og BEGGE sønnene mine. Det var en stund siden og jeg gledet meg. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men i bakhodet mitt lå en tvil. Jeg ville ikke ta den til meg. Det var jo ingen grunn til det. Det gikk jo så bra nå.

På julaften, på dagen, skulle jeg hente han på jernbanestasjonen. Permisjon fra behandlingen i to døgn.

 På lille julaften, på kvelden, kom telefonen. Han var reist fra behandlingsplassen. Til Oslo og gaten. Den lille tvilen min hadde rett. Og kanskje det var en grunn til at jeg hadde fått den i hjertet mitt, fordi da telefonene kom, ble jeg svært overrasket, men jeg fikk ikke sjokk. Jeg kunne bare ikke forstå at han hadde gjort det valget fremfor å feire jul med oss.. Det valget vil jeg aldri forstå, men etter så mange år nå forstår jeg at jeg aldri kommer til å skjønne den rusavhengige og de valg han gjør.

Det var en ganske irrasjonell følelse på julaften..Vi tre med kos og hygge, samtidig som jeg visste at han var på gaten i hovedstaden. 

Rusens vesen er ikke til å fatte. Det har jeg erkjent for lenge siden. Jeg kan ikke gjøre valgene. Det må han gjøre, og jeg må respektere dem.

Tradisjoner og minner – vi lager dem underveis – og vi bestemmer dem langt på vei selv. Livet er ingen selvfølge, derfor er jeg så takknemlig for livet her og nå, for morgendagen vet jeg ikke noe om ♥

I dag laget jeg mandelmakroner, men fordi jeg ikke hadde malt mandlene godt nok, ble de mislykket, og dermed legger jeg selvsagt ikke noe bilde ut på verken fb eller insta 🙂 Og sånn er det vel med de fleste av oss – vi ønsker å vise fram det som er vellykket. Som vellykket bakst, glade mennesker, stemningsfulle øyeblikk, vakkert interiør osv. Men jeg leste en overskrift på et blad da jeg satt på et venterom her om dagen:

Roen finnes i det ufullkomne.

Kjæresten min, som smakte på makronene, sa jeg ikke måtte kaste dem fordi han syntes de var så gode. Ufullkomne og, i mine øyne, mislykket, men gode for han, for han så ikke på formen, og visste vel egentlig ikke hvordan de skulle se ut, men uten fordommer og med ett åpent sinn, var de mislykkede makronene mine gode for han 🙂

Roen finnes i det ufullkomne.

Jeg begynte å “tygge” på den setningen, og neste spørsmål blir selvfølgelig hva er ufullkomment og hva er fullkommet? Det går an å oppleve noe fullkomment i det ufullkomne, og motsatt, men hvem har det riktige svaret?

Det er vel rett og slett et definisjons spørsmål. 

Noen syntes kobber er penest nypusset og blank – andre syntes kobber er penest med patina. Den som har mest jobb her, er jo den som stadig må pusse kobberet for at det skal holde seg blankt. De som syntes det er penest med patina, slipper å pusse og gni for å holde kobberet blankt, og har dermed mindre jobb. Men det er jo et spørsmål om hva man liker best..

Vi mennesker er  opptatt av å ha en pen fasade, og det er ikke noe galt i det. Men ved å snakke sant om livet – med alt hva det inneholder – av glede og sorg – frigjør man noe i seg selv, tror jeg. Det er slitsomt å stadig må pusse kobberet – eller fasaden, om du vil –  for å holde det blankt og fint når patina kan være så vakkert..

 Kanskje skuldrene er litt lavere om man finner roen i det som ikke er så fullkomment – hva nå det er..? Alt jeg vet er at jeg er glad i patina ♥