Rommet Mitt Skriveglad dame om gleden ved å se det store i det lille, at små endringer kan gi store forandringer. Jeg skriver fra et dyptfølt hjerte om min kristne tro, om interessen for «shabby-chic» på min måte, og om raushet og respekt💚

Selv om solen skinner på disse vakre høst dagene, er det både stemningsfylt og vakkert å tenne lysene inne på mørke høstkvelder.

I Johannes kapittel 1, vers 5 i Bibelen står det så fint; “Lyset skinner i mørke, og mørket har ikke overvunnet det” 🕯️

Tenner du et lite lys i et mørkt rom, er det lyset som dominerer. Fint, ikke sant?

Men i dag har ordene om lys i mørke også en litt annen betydning for meg.

Det er ufattelige to år siden jeg mistet sønnen min💙

To år. Det er så rart å tenke på. Verden går videre og årstidene skifter. Hverdagene er fylt med store og små gjøremål.

Men noen datoer setter seg fast i hjerte. Du trenger ingen påminnelse om at dagen nærmer seg, for noen dager blir aldri de samme igjen.

Du kan ikke alltid se om noen er i sorg – det er ikke synlig for andre, men den finnes der i en helt vanlig dag, bak smilet, eller i en tanke og et minne som plutselig er der.

Kanskje det er på akkurat disse dagene at jeg kjenner hvor mye lyset betyr. Et lys som lyser opp akkurat der det står.

“Lyset skinner i mørke, og mørket har ikke overvunnet det”

For meg er dette også knyttet til min tro på Jesus – Han som er verdens lys. Han som møter oss i vår sorg, der hvor ord er byttet med tårer og savnet er stort💙

Jeg trenger ikke alltid å forstå, jeg trenger ikke alltid å være sterk, for noen ganger er det nok og bare være et barn som er elsket av Gud.

I dag tenner jeg et lys for Christian. Jeg tenker på han og kjenner på savnet, men jeg er også så utrolig takknemlig for at jeg fikk være mammaen hans. Og jeg vet han var takknemlig for at jeg var det.

To år siden. To år uten han. Kjærligheten tar ikke slutt selv om et liv gjør det.

Tenn et lys i kveld. Kanskje du også savner noen. Be en stille bønn. Og la lyset minne deg om at mørke  aldri er for mørkt for lyset.

Hei og go`mandagskveld og go´ny uke.

Straks i midten av oktober. Luften er blitt skapere her på østlandet selv om solen stråler fra en skyfri himmel.

Som en trofast leser av bloggen min vet du at jeg er glad i det nostalgiske i mange og ulike former. Som for eksempel i kjøkkenvinduet. Blonder sammen med grønnrutete gardiner markerer det virkelig, syntes jeg 🤍

Jeg sitter og kikker i favoritt-magasinet mitt. Der finner jeg inspirasjon, men koser meg også med å bare kikke på bilder fra mange ulike hjem, alle mer og mindre i shabby-chic stil.

Det jeg la merke til, var også en reklame for magasinets eget jule spesial utgave. Isolert sett er tanken på jul altfor tidlig for meg, og jeg syntes butikkene (du vet hvilke jeg mener 🙃)er altfor tidlige ute, og selve julegleden med pynting og kos drukner i alt for meg. MEN, altså, denne jule spesial utgaven, som viste noen få bilder som ikke var overlesset med jul, kommer jeg til å kjøpe. Bare sitte i fred og ro og la øynene hvile på nydelig bilder med touch av jul – og la meg bli inspirert – helt i mitt eget tempo.

Den tanken gjør meg glad🌟

Denne vakre figuren holder ikke juleblomster i hendene, men forglemmegei🪻Det er ikke helt tilfeldig at jeg kjøpte akkurat denne. “Forget me not” stod det på pakken den lå i – og selvfølgelig glemmer jeg ei 💙

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive i dag, selv om det er over en uke siden siste innlegg. Jeg skriver aldri fordi jeg “må”, men når jeg har lyst. Det er jo den største inspirasjonen; lysten. Så kom den, da, lysten, men jeg var ikke helt sikker på hva. Men ofte er det slik at når jeg åpner Macèn og logger meg inn på bloggen, så kommer ordene litt av seg selv..

På “Gjenbruken” i dag, der jeg jobber, står ett vakkert bilde med dette kjent motivet av et lite barn som strekker seg etter noe i vannkanten, mens en stor engel står bak og passer på. Et vakker motiv som mange har i forskjellige utgaver. Jeg tror jeg vet hvorfor dette bilde fanget meg akkurat nå på trappene til oktober.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En av de tyngste høstmånedene, oktober, står for døren. Den måneden som virkelig forteller meg at det er høst.

Oktober kan inneholde mye lys og varme, med mange tente lys i hus og hjem, men også minner og savn.

Det er det Oktober har blitt for meg.

Det var den måneden jeg mistet eldstemann.

Det var den måneden vi var sammen for siste gang.

Det var den måneden jeg så smilet hans for siste gang og det var den måneden jeg hørte han sa for siste gang; jeg er veldig glad i deg, mamma.

Det var den måneden presten tok kontakt og gav meg den vonde og triste beskjeden.

Det nærmer seg to år, og mange vil nok tenke: allerede to år? Og jeg kan forstå at venner og bekjent kan tenke slik. Til en viss grad er det slik for meg og, men på den andre siden er det ikke slik. Det føles som det var i går.

Kanskje det var derfor jeg la spesielt merke til dette bilde i dag. Barnet som strekker seg etter noe og engelen som står bak og passer på.

Jeg tror det 🤍

Jeg har alltid litt ekstra skrivelyst på mandag. Ikke fordi jeg alltid har veldig mye å dele fra helgen, men bare fordi vi igjen står innfor en ny uke. Så enkelt tror jeg det er – en hel ubrukt uke som rommer mer enn jeg aner akkurat nå📝🫠

En sangstrofe har fulgt meg de siste dagene. Eller rettere sagt; en setning av en sang.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

🎶 Jeg har lagt min hånd i hans, og det er nok for meg 🎶

Men hva betyr det, egentlig?

Kanskje det kan bety at jeg vet ikke hva som kommer i morgen?

Eller jeg ikke vet hvorfor alle ting blir som de blir?

Jeg kan ikke ordne alt, beskytte alle de jeg er glad i eller ha kontroll over livet.

MEN, jeg kan legge min hånd i Guds hånd, og akkurat NÅ, er det nok.

God ny uke til deg 🧡🍂🧡

Dagen begynte med trening i varmt vann, og etter på var det hjem til kaffe og hjemmelagde langtidshevedf runstrykker på verandaen – og en bok, selvfølgelig 📖

Vi er jo et stykke ut i september, men jeg nyter at vi endelig har fått tatt i bruk verandaen igjen, og koser meg med å hente fram møbler og noen av tingene som har vært lagret i kjelleren siden tidlig på året.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er riktignok ikke helt stille rundt meg. Det jobbes ennå i borettslaget, og det høres godt, men jeg har blitt ganske god på å stenge bråket ute 🙃

Jeg sitter i min egen lille boble og lar “humla suse”, for å bruke den metaforen.

Jeg trenger ikke at alt skal være stille rundt meg for å finne stillheten inni meg💚

Og med det vil jeg ønske deg en fredfull uke, og har du lyst til å se litt mer fra “Rommet Mitt” er det bare til å klikke på linken ➡️ Rommet Mitt – gammelt, slitt og noe nytt

🤗

Noen ganger reiser man bort for å lære noe nytt, og når en reiser hjem tar man med seg det nye.

For noen dager siden kom jeg hjem etter å ha vært på Gjenbruk 26, med temaet “Menneskemøter”

Det ble en utrolig fin, inspirerende reise med herlige kollegaer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For det er jo nettopp det mye av jobben i Gjenbruken handler om; Menneskemøter.

Vi møter mennesker – forskjellige mennesker med hver sine historier, sine gleder, sine sorger og sine bekymringer.

Noen kommer innom for å gi noe, andre for å lete etter en “skatt”, noen går raskt ut igjen, andre blir stående å prate og andre igjen setter seg ned i cafeer med kaffe og vafler. Noen er gjengangere og andre kommer for første gang.

På Gjenbruk 26 ble temaet snakket om ut fra flere interesante vinklinger, og jeg syntes det var spesielt interessant for meg å høre om temaet “gjenbruk” ut fra et bibelsk perpektiv. Jeg må innrømme at det var nytt for meg.

En av foredragsholderne hadde overskriften 222 – altså 2.Timoteus kapittel 2 og vers 2 i Bibelen, og her står det om “å gi videre..”

Og når jeg kom hjem og begynte å se nærmere på hva Bibelen sier om gjenbruk, ble jeg overrasket, for det er flere av versene  jeg har lest mange ganger, men ikke knyttet det opp til den tematikken.

Jesus sa selv til disiplene etter brødunderet med fem brød og to fisker at de skulle samle inn alt som var til overs, slik at “ingen ting gikk til spille”.

Eller som da Gud sa til menneske i Edens hage at de skulle “dyrke og vokte den”. Ikke misbruke eller utarme den.

Bibelen advarer oss faktisk mot å samle oss materiell overflod og konstant forbruk, og maner oss heller til måtehold. Som for eksempel i Lukas: “Pass dere for all slags grådighet. For det er ikke det en eier som gir liv, selv om en har i overflod”

Ved å gjenbruke ting i stede for å alltid å kjøpe noe nytt, kan man motvirke den materialismen som Bibelen faktisk skriver om.

For det handler ikke bare om ting som får nytt liv, men også om å se verdien i det som allerede finnes, og at vi i større grad kan ta det med inn i livene våre; bruke det vi har, ta vare på det, dele med andre og ikke tenke at nytt er alltid bedre.

Jeg kom hjem fra Gjenbruk 26 med et større perspektiv på jobben.

De viktige menneskemøtene og å se gjenbruk i et bibelsk perspektiv.

For meg henger faktisk disse tingene sammen mer enn jeg var klar over ♻️💚

Dagen begynte med regn. En grå lørdagsmorgen hvor høst virker som høst.

Men så brøt solen igjennom, du vet, den som alltid er bak skyene, og plutselig ble det liksom en helt annen dag🌤️

Verandaen som har vært under renovering en stund, er så godt som ferdig. Så ferdig at møblene som har stått i kjellerboden, kunne hentes fram. Skinnfeller og pledd er lagt i stolene og gjør det høstkoselig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En gruppe med høstlyng og “pletter i luften” ble kjøpt med fra byen i dag, og gjør det lille ekstra her ute.

Så ble det kaffe og litt lesing i boken jeg holder på med – akkurat sånne øyeblikk som jeg liker.

Senere dro jeg til graven med en vakker sammenplanting fra byens beste blomsterbutikk. Det kjentes sårt, men godt, å gjøre det høstfint også der🍂🧡

En ganske vanlig dag, egentlig, men like fult en dag jeg har lyst til å ta vare på.

Kanskje fordi den minner meg på hvor fort en dag kan forandre seg; fra regn og skytung himmel til sol som varmer med kaffe, høstblomster og små øyeblikk av ro.

Og kanskje er det nettopp disse dagene jeg liker best – de som blir litt til underveis.

Jeg var i rydde-modus.

Den følelsen, vet du, når du ser deg rundt og kjenner at NÅ skal det ryddes.

Ting som står og samler støv, som ikke har vært brukt på lenge og som med ett er gode kandidater til å få et nytt hjem.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hos oss var det en liten gitar-forsterker.

Men mannen min ville jo beholde den, så hva gjør man da?

Vel.. if you can`t beat them, join them😊

I stede for å bruke mange argumenter om hvorfor den skulle få et nytt hjem, begynte jeg å se på den med litt andre øyne. I stede for å stå bortgjemt i en krok, under arbeidsbordet til mannen, kunne jeg kanskje heller gjøre den til en del av hjemmet?

Som tenkt, så gjort. Jeg tørket støv av den, fant fram de gamle skolestene, satte det hele ved siden av den gamle hollandkrukken – den jeg fant da vi ryddet etter min kjære sønn som døde fra meg.

Jeg har alltid vært glad i den. Den bærer med seg sin egen historie og minner om han, samtidig som den har fått nytt liv her hjemme hos oss.

Så slo det meg, der jeg kikket på hvordan jeg hadde satt forsterkeren ved siden av krukken; han spilte jo også gitar og hadde forsterker🎸

Kanskje det var nettopp derfor dette lille hjørnet i stua traff meg litt ekstra, for noen ganger setter vi sammen ting uten å tenke noe spesielt over det, for så å oppdage at tingene forteller jo en historie i sammen.

Om mennesker, minner, livet som var – og om livet som fortsatt går videre💙

Så da var det jo like greit at forsterkeren fortsatt fikk bo her hjemme, for if you can`t beat them, join them 🥰

Om du har lyst til å se litt mer av Rommet Mitt, kan du klikke her

I dag har jeg gått litt sånn “gone whit the flow”.

Med andre ord;  ingen konkrete planer og ingen liste over gjøremål.

Bare kjent etter hva jeg hadde lyst til, før jeg i det hele tatt hadde tanke på noe.

Bare latt dagen bli til underveis – egentlig litt luksus, det der.

Da jeg satt med en kaffe og et magasin ved kjøkkenbordet, fikk jeg se et bilde av en gulrotkake – og mer skulle det ikke til for å inspirere meg. Alle ingrediensene hadde jeg, og oppskriften var til og med magevennlig. Et ekstra pluss der, altså.

Så nå fyller duften av kake hjemmet, og jeg venter på at den skal bli kald nok til at jeg kan legge den deilige ostetoppingen på.

Mens jeg holdt på med dette i dag, ble jeg på nytt inspirert da jeg så en bruksting som ble brukt på en annen måte enn det opprinnelige. Og det er jo hele “greia” med gjenbruk; brukte ting på en annen måte enn opprinnelig.

Men først må jeg finne den. Så nå er jakten i gang neste gang jeg er innom en gjenbruksbutikk♻️

Kanskje vi alle kunne trenge flere slike dager som jeg har hatt i dag; dager hvor ikke alt er planlagt på forhånd, bake en kake fordi man fikk lyst, og få en ide fordi tankene får litt ro.

Det kan være noe fint i det å ikke alltid vite hva dagen skal inneholde – bare “gå litt med flowen”

Og hvem vet – kanskje jeg finner akkurat det jeg ser etter en av de nærmeste dagene😍

*****************************************

 På fb kan du følge  Rommet Mitt – gammelt, slitt og noe nytt

♻️💙📖

Det er en varm dag i august. Sommeren har ikke sluppet taket, men noe er likevel i endring.

På stien går jeg med tanker om mangt og meget. Over meg, der på stien, er himmelen grønn. Ikke egentlig, selvfølgelig, men de høye trærne med sine trekroner, ligger som et grønt tak over meg, og jeg kan høre vinden suse der oppe.

Men den når meg ikke. Jeg kan bare høre den.

Mellom bladene kan jeg skimte solen. Den er klar til å skinne for meg og på meg. Jeg må bare gå litt videre. Når jeg begynner på bakken åpner det seg opp litt og litt. Det grønne taket over meg blir mindre, og himmelen begynner å vise seg. Den blå himmelen.

Vi mennesker tror ofte at det vi ser akkurat nå, er hele bilde. Midt i det vanskelige, kan det være vanskelig å se forbi trekronene. Men det er vel nettopp da vi bare må fortsette å gå, er det ikke?

Vi vet ikke alltid hvor veien fører, men jeg kan stole på at jeg ikke går alene. Fordi fredsfyrsten Jesus Kristus går med.

Det er det Han er for meg; fredsfyrsten.

Han har ikke lovet at livet skal være uten uro, sorg eller tunge dager. Men Han minner meg på at jeg kan komme med hele hjertet mitt til Ham.

Så går jeg videre, opp bakken, og ser solen mellom alle trærne bli klarere og klarere. Har omstendighetene endret seg?

Nei, det er bare utsikten.

Sånn som livet er noen ganger; vi kan gå så lenge under de grønne trekronene at vi  glemmer at den blå himmelen faktisk er der.

Den er det og vil alltid være der.

Så får det urolige hjertet hvile litt, og jeg får holde fast i fredsfyrsten på en varm august dag – og også alle de andre dagene når himmelen kanskje føles litt langt borte ♥

**************************************************

Om du har lyst til å se litt mer av bloggen min, kan du følge den: her