Har du noen ganger stått innfor en oppgave og tenkt at dette kommer jeg aldri til å klarer?
Samfunnet vårt preges av prestasjons press, og det er lett å kjenne på at man ikke strekker til.
Men hva skjer når vi tør å flytte blikket fra oss selv til Han som har skapt oss?
I lys av Gud handler ikke troen på egne evner om ren viljestyrke eller arroganse. Det handler om å se oss selv med Guds øyne. Og hva ser Han når han ser på deg og meg? Jo, Han ser sitt eget kunstverk.
Salme 139 i Bibelen er en fantastisk Salme, og den sier blant annet i versene 13 og 14: “For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfult laget…”
Du er ikke en tilfeldighet. Gud selv har designet deg med de evner, gaver og talenter du har.
Men så kommer det dager i livet hvor man virkelig kan føle at man klarer ikke, greier ikke, tør ikke, strekker ikke til. Og det er helt greit, for vi behøver ikke å klare alt eller være perfekte i alt.
Paulus, en av Bibelens mange helter, kunne også kjenne på disse følelsene av ikke å makte alt. Ja, han sier faktisk et sted at han ville være stolt av sine svakheter, for når han var det, var det mere plass til Guds kraft i livet hans!
Hvor mange mennesker sier det samme i dag, tro?
Nei, når vi innser at vi ikke behøver være perfekte og klare alt, forsvinner litt av presset vi kan kjenne på.
Fordi troen på egne evner blir en trygg tillit til Gud og hva Han kan gjøre gjennom meg og deg.
Og med disse tankene – mens gradestokken har sunket med ca ti grader og gitt oss både lyn, torden og masse regn (som virkelig kommer godt med) vil jeg bare ønske deg en riktig god ny uke!















