Rommet Mitt Skriveglad dame om gleden ved å se det store i det lille, at små endringer kan gi store forandringer. Jeg skriver fra et dyptfølt hjerte om min kristne tro, om interessen for «shabby-chic» på min måte, og om raushet og respekt💚

Noen ganger reiser man bort for å lære noe nytt, og når en reiser hjem tar man med seg det nye.

For noen dager siden kom jeg hjem etter å ha vært på Gjenbruk 26, med temaet “Menneskemøter”

Det ble en utrolig fin, inspirerende reise med herlige kollegaer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For det er jo nettopp det mye av jobben i Gjenbruken handler om; Menneskemøter.

Vi møter mennesker – forskjellige mennesker med hver sine historier, sine gleder, sine sorger og sine bekymringer.

Noen kommer innom for å gi noe, andre for å lete etter en “skatt”, noen går raskt ut igjen, andre blir stående å prate og andre igjen setter seg ned i cafeer med kaffe og vafler. Noen er gjengangere og andre kommer for første gang.

På Gjenbruk 26 ble temaet snakket om ut fra flere interesante vinklinger, og jeg syntes det var spesielt interessant for meg å høre om temaet “gjenbruk” ut fra et bibelsk perpektiv. Jeg må innrømme at det var nytt for meg.

En av foredragsholderne hadde overskriften 222 – altså 2.Timoteus kapittel 2 og vers 2 i Bibelen, og her står det om “å gi videre..”

Og når jeg kom hjem og begynte å se nærmere på hva Bibelen sier om gjenbruk, ble jeg overrasket, for det er flere av versene  jeg har lest mange ganger, men ikke knyttet det opp til den tematikken.

Jesus sa selv til disiplene etter brødunderet med fem brød og to fisker at de skulle samle inn alt som var til overs, slik at “ingen ting gikk til spille”.

Eller som da Gud sa til menneske i Edens hage at de skulle “dyrke og vokte den”. Ikke misbruke eller utarme den.

Bibelen advarer oss faktisk mot å samle oss materiell overflod og konstant forbruk, og maner oss heller til måtehold. Som for eksempel i Lukas: “Pass dere for all slags grådighet. For det er ikke det en eier som gir liv, selv om en har i overflod”

Ved å gjenbruke ting i stede for å alltid å kjøpe noe nytt, kan man motvirke den materialismen som Bibelen faktisk skriver om.

For det handler ikke bare om ting som får nytt liv, men også om å se verdien i det som allerede finnes, og at vi i større grad kan ta det med inn i livene våre; bruke det vi har, ta vare på det, dele med andre og ikke tenke at nytt er alltid bedre.

Jeg kom hjem fra Gjenbruk 26 med et større perspektiv på jobben.

De viktige menneskemøtene og å se gjenbruk i et bibelsk perspektiv.

For meg henger faktisk disse tingene sammen mer enn jeg var klar over ♻️💚

Dagen begynte med regn. En grå lørdagsmorgen hvor høst virker som høst.

Men så brøt solen igjennom, du vet, den som alltid er bak skyene, og plutselig ble det liksom en helt annen dag🌤️

Verandaen som har vært under renovering en stund, er så godt som ferdig. Så ferdig at møblene som har stått i kjellerboden, kunne hentes fram. Skinnfeller og pledd er lagt i stolene og gjør det høstkoselig.

En gruppe med høstlyng og “pletter i luften” ble kjøpt med fra byen i dag, og gjør det lille ekstra her ute.

Så ble det kaffe og litt lesing i boken jeg holder på med – akkurat sånne øyeblikk som jeg liker.

Senere dro jeg til graven med en vakker sammenplanting fra byens beste blomsterbutikk. Det kjentes sårt, men godt, å gjøre det høstfint også der🍂🧡

En ganske vanlig dag, egentlig, men like fult en dag jeg har lyst til å ta vare på.

Kanskje fordi den minner meg på hvor fort en dag kan forandre seg; fra regn og skytung himmel til sol som varmer med kaffe, høstblomster og små øyeblikk av ro.

Og kanskje er det nettopp disse dagene jeg liker best – de som blir litt til underveis.

Jeg var i rydde-modus.

Den følelsen, vet du, når du ser deg rundt og kjenner at NÅ skal det ryddes.

Ting som står og samler støv, som ikke har vært brukt på lenge og som med ett er gode kandidater til å få et nytt hjem.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hos oss var det en liten gitar-forsterker.

Men mannen min ville jo beholde den, så hva gjør man da?

Vel.. if you can`t beat them, join them😊

I stede for å bruke mange argumenter om hvorfor den skulle få et nytt hjem, begynte jeg å se på den med litt andre øyne. I stede for å stå bortgjemt i en krok, under arbeidsbordet til mannen, kunne jeg kanskje heller gjøre den til en del av hjemmet?

Som tenkt, så gjort. Jeg tørket støv av den, fant fram de gamle skolestene, satte det hele ved siden av den gamle hollandkrukken – den jeg fant da vi ryddet etter min kjære sønn som døde fra meg.

Jeg har alltid vært glad i den. Den bærer med seg sin egen historie og minner om han, samtidig som den har fått nytt liv her hjemme hos oss.

Så slo det meg, der jeg kikket på hvordan jeg hadde satt forsterkeren ved siden av krukken; han spilte jo også gitar og hadde forsterker🎸

Kanskje det var nettopp derfor dette lille hjørnet i stua traff meg litt ekstra, for noen ganger setter vi sammen ting uten å tenke noe spesielt over det, for så å oppdage at tingene forteller jo en historie i sammen.

Om mennesker, minner, livet som var – og om livet som fortsatt går videre💙

Så da var det jo like greit at forsterkeren fortsatt fikk bo her hjemme, for if you can`t beat them, join them 🥰

Om du har lyst til å se litt mer av Rommet Mitt, kan du klikke her

I dag har jeg gått litt sånn “gone whit the flow”.

Med andre ord;  ingen konkrete planer og ingen liste over gjøremål.

Bare kjent etter hva jeg hadde lyst til, før jeg i det hele tatt hadde tanke på noe.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bare latt dagen bli til underveis – egentlig litt luksus, det der.

Da jeg satt med en kaffe og et magasin ved kjøkkenbordet, fikk jeg se et bilde av en gulrotkake – og mer skulle det ikke til for å inspirere meg. Alle ingrediensene hadde jeg, og oppskriften var til og med magevennlig. Et ekstra pluss der, altså.

Så nå fyller duften av kake hjemmet, og jeg venter på at den skal bli kald nok til at jeg kan legge den deilige ostetoppingen på.

Mens jeg holdt på med dette i dag, ble jeg på nytt inspirert da jeg så en bruksting som ble brukt på en annen måte enn det opprinnelige. Og det er jo hele “greia” med gjenbruk; brukte ting på en annen måte enn opprinnelig.

Men først må jeg finne den. Så nå er jakten i gang neste gang jeg er innom en gjenbruksbutikk♻️

Kanskje vi alle kunne trenge flere slike dager som jeg har hatt i dag; dager hvor ikke alt er planlagt på forhånd, bake en kake fordi man fikk lyst, og få en ide fordi tankene får litt ro.

Det kan være noe fint i det å ikke alltid vite hva dagen skal inneholde – bare “gå litt med flowen”

Og hvem vet – kanskje jeg finner akkurat det jeg ser etter en av de nærmeste dagene😍

*****************************************

 På fb kan du følge  Rommet Mitt – gammelt, slitt og noe nytt

♻️💙📖

Det er en varm dag i august. Sommeren har ikke sluppet taket, men noe er likevel i endring.

På stien går jeg med tanker om mangt og meget. Over meg, der på stien, er himmelen grønn. Ikke egentlig, selvfølgelig, men de høye trærne med sine trekroner, ligger som et grønt tak over meg, og jeg kan høre vinden suse der oppe.

Men den når meg ikke. Jeg kan bare høre den.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mellom bladene kan jeg skimte solen. Den er klar til å skinne for meg og på meg. Jeg må bare gå litt videre. Når jeg begynner på bakken åpner det seg opp litt og litt. Det grønne taket over meg blir mindre, og himmelen begynner å vise seg. Den blå himmelen.

Vi mennesker tror ofte at det vi ser akkurat nå, er hele bilde. Midt i det vanskelige, kan det være vanskelig å se forbi trekronene. Men det er vel nettopp da vi bare må fortsette å gå, er det ikke?

Vi vet ikke alltid hvor veien fører, men jeg kan stole på at jeg ikke går alene. Fordi fredsfyrsten Jesus Kristus går med.

Det er det Han er for meg; fredsfyrsten.

Han har ikke lovet at livet skal være uten uro, sorg eller tunge dager. Men Han minner meg på at jeg kan komme med hele hjertet mitt til Ham.

Så går jeg videre, opp bakken, og ser solen mellom alle trærne bli klarere og klarere. Har omstendighetene endret seg?

Nei, det er bare utsikten.

Sånn som livet er noen ganger; vi kan gå så lenge under de grønne trekronene at vi  glemmer at den blå himmelen faktisk er der.

Den er det og vil alltid være der.

Så får det urolige hjertet hvile litt, og jeg får holde fast i fredsfyrsten på en varm august dag – og også alle de andre dagene når himmelen kanskje føles litt langt borte ♥

**************************************************

Om du har lyst til å se litt mer av bloggen min, kan du følge den: her

Her om dagen tok jeg meg en tur på byens konditori – alene. Bare meg, kaffen og tiden.

Det er kjempe hyggelige å gå med venninne på cafe, men det er også fint å sette seg ned alene.

Ingen avtale, ingen ting som jeg må rekke.

Bare sitte litt, se på dem som går forbi utenfor vinduet og la tankene få vandre.

En liten pause som jeg tror alle trenger innimellom.

Her om dagen gjorde jeg også et lite brukfunn. En nydelig oljelampe i vintage stil. Ikke for stor og ikke for liten. Helt perfekt i kjøkken vinduet.

Jeg blir litt nysgjerrig på hvor denne lampen har vært før – skulle gjerne hørt historien – som sikkert er lang. Den har  ihvertfall lyst opp mange rom.

Men nå er den hos meg ♥

Sånn er det med oss mennesker også; vi bærer med oss vår historie.

Noe er vakkert, noe er slitt, noe gjør vondt og noe har blitt til på veien. Og summen av alt gjør oss til den vi er.

♥

August er en spesiell måned for meg. En av dagene nå ville min elskede sønn han ha fylt 36 år. Det rakk han ikke.

Men noe av det sterkeste jeg sitter igjen med, er hvor flink han var til å sette ord på kjærligheten han hadde til meg.

Små enkle ord, men samtidig så store;

“jeg er veldig glad i deg, mamma”

“Så flink du er, mamma”

“Jeg er stolt av dem, mamma”

Ord som aldri blir glemt, men gjemt i hjertet, så uendelige verdifulle.

En bursdag fikk jeg en gave fra han. Tre små vakre krukker. De står på kjøkken hylla som en påminnelse, ikke bare om han, men at han visste at disse tre krukkene vil passe hjemme hos mamma.

Det er også en form for kjærlighet.

De er han.

Og kanskje ser jeg litt ekstra på krukkene akkurat nå i august. Livet stoppet da han var 34.

Jeg så takknemlig for ordene hans, for gavene hans, for tingene som minner meg om han, for alle bildene – og jeg er så takknemlig for at jeg fikk være mammaen hans ♥

Den spesielle kjærligheten vil jeg alltid bære med meg ♥

På gjensyn, skatten min ♥

*****************************************

Om du liker det jeg skriver, er du hjertelig velkommen inn i fb-gruppen Rommet Mitt, gammelt, slitt og noe nytt

August – siste sommer måned – har banket på hos oss. Med sin lille påminnelse om at høsten kommer snart, kan vi ennå få mange fine dager med sol og varme. Det skal jeg nyte hvert øyeblikk av, selv om man nå er tilbake til hverdagen med alt det den inneholder av jobb og gjøremål.

Siden vi ikke har – som nevnt tidligere –  veranda i år pga rehabilitering i borettslaget, tok jeg med meg en stol, kaffi, mat og lesestoff og satte meg ute i det naturskjønne området vi har her vi bor. En skikkelig herlig forimddagsstund hvor augustsolen fikk gi meg av sine stråler og varme.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men det jeg hadde lyst til å dele med deg denne gangen er at det er jo ingen hemmelighet at jeg har forkjærlighet for gamle ting med “sjel” Jeg elsker å gjøre små forandringer i hjemmet. Og små forandringer, som vi vet, kan gi store endringer.

Denne hylla på kjøkkenet betyr litt ekstra for meg. Selve hylla har jeg fra min mor, men på den stor det  blant annet tre små krukker i et nydelig mønster i blått.

De fikk jeg til en bursdag en gang av min kjære sønn, som jeg mistet i oktober 2024.

Han visst akkurat hvilken stil jeg likte, og bommet ikke når han kjøpte gaver til meg.

Gaven er jo derfor mye mer enn bare tre vakre krukker. De er tre små påminnelser om han og den kjærligheten han gav og viste.

Kjøkkenhylla en er miks av gammelt, slitte og noe nye nytt. Hver ting har sin historie. Noen kjenner jeg til, andre ikke, men på grunn av de tre små krukkene, er denne hylla på kjøkkenet et av de kjæreste stedene i hjemmet.

Har du et slikt sted i hjemmet ditt, du og?

Tid er en merkelig ting.

Etter ti år med bloggen min, er det morro å ta en kikk i arkivet. Jeg kunne kanskje forventet å rødme litt av gamle formuleringer, men det gjør jeg ikke, og i ren fascinasjon blir jeg sittende å lese.

Stemmen min i de eldste innleggene, er den samme jeg har i dag. Det er en merkelig, men fin oppdagelse å se det “svart på hvitt” at uansett hvor mye som har endret seg rundt meg, så forblir kjernen i hvem jeg er, den samme.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag stoppet jeg ved et innlegg fra juli i 2016 – ufattelige ti år siden: “Men drømmen min, eller var det tanker, som tok søvnen i natt, var altså en telefon fra sykehuset..jeg måtte komme..det handlet om slutten..jeg kom, jaget ut alle som var i rommet – ville være alene med han”

Jeg avsluttet innlegget med takknemlighet og lettelse over at det bare var en drøm.

Forskjellen på drømmen og nå, er at det ikke lengre er en drøm. Åtte år etterpå, ble marerittet virkelig.

Når jeg har sittet her og lest, blir jeg slått av undring. Kroppen og underbevisstheten bar på denne frykten for ti år siden og år før det – alt lå gjemt i meg allerede da.

Jeg kjenner meg så godt igjen i den jeg var som skrev da, men i dag skriver jeg ikke om den frykten, men om å leve med savnet.

Du kan lese hele innlegget ved å trykke her

I kjærlig og evig minne om Christian. På gjensyn, skatten min ♥

Noen dager krever ikke så mye annet av oss enn at vi er til stede. Det syntes jeg denne søndagen i juli passet til – ja, den SISTE søndagen i juli til og med.

Jeg hadde sett i et av mine favoritt magasin reklame for en gård litt utenfor Oslo og hadde veldig lyst til å ta turen dit i dag. De fristet med både interiør og hjemmelagd bakverk. Det kunne jo ikke bli bedre. Litt over en time i bilen og vi var fremme.

Været var på vår side; lettskyet og litt vind.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi valgte å sitte inne ved et av de små nydelige, gamle sittegruppene med utsikt ut på gårdsplassen. Køen foran disken var lang, men både kanelbolle, kardemommebolle og kaffe ble kjøpt – nybakt og ferskt. Smakte nydelig, og vi hadde ikke hast!

Etter kosen inne, begynte vi å gå litt rundt på område. Gamle bygninger med historie og områder med dyrkede grønnsaker og blomster.

Selvfølgelig begynte interiør-hjerte mitt å banke litt ekstra da jeg så rustikke blomsterpotter og andre vakre ting. En potte ble med hjem (prisen var litt stiv) som et lite minne om en nydelig søndagstur.

Ikke stor og prangende, men vakker allikevel 🙂

Nå gjelder bare å finne en plante som vil trives – eller kanskje den skal bli brukt til noe helt annet..?

God siste uke i juli for denne gang.

Har du noen ganger stått innfor en oppgave og tenkt at dette kommer jeg aldri til å klarer?

Samfunnet vårt preges av prestasjons press, og det er lett å kjenne på at man ikke strekker til.

Men hva skjer når vi tør å flytte blikket fra oss selv til Han som har skapt oss?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I lys av Gud handler ikke troen på egne evner om ren viljestyrke eller arroganse. Det handler om å se oss selv med Guds øyne. Og hva ser Han når han ser på deg og meg? Jo, Han ser sitt eget kunstverk.

Salme 139 i Bibelen er en fantastisk Salme, og den sier blant annet i versene 13 og 14: “For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfult laget…”

Du er ikke en tilfeldighet. Gud selv har designet deg med de evner, gaver og talenter du har.

Men så kommer det dager i livet hvor man virkelig kan føle at man klarer ikke, greier ikke, tør ikke, strekker ikke til. Og det er helt greit, for vi behøver ikke å klare alt eller være perfekte i alt.

Paulus, en av Bibelens mange helter, kunne også kjenne på disse følelsene av ikke å makte alt. Ja, han sier faktisk et sted at han ville være stolt av sine svakheter, for når han var det, var det mere plass til Guds kraft i livet hans!

Hvor mange mennesker sier det samme i dag, tro?

Nei, når vi innser at vi ikke behøver være perfekte og klare alt, forsvinner litt av presset vi kan kjenne på.

Fordi troen på egne evner blir en trygg tillit til Gud og hva Han kan gjøre gjennom meg og deg.

Og med disse tankene – mens gradestokken har sunket med ca ti grader og gitt oss både lyn, torden og masse regn (som virkelig kommer godt med)  vil jeg bare ønske deg en riktig god ny uke!