Lørdag morgen. Kaffen er inntatt , og jeg skal jobbe på Gjenbruken i dag♻️
Jeg elsker stille morgener. Ofte tenner jeg stearinlyset på bordet før jeg trykker på lysbryteren. Det er så fint å se hvordan lyset bryte inn i mørket.
Hvor mange av oss har ikke kjent på og ikke passe helt inn, eller ikke har funnet sin naturlige plass i omgivelsene eller en sammenheng? Vi mennesker er jo så forskjellige. Noen trives der det er mye folk, og andre trenger mer ro. Noen finner sin plass tidlig i livet og andre igjen bruker store deler av livet for å finne den.
Her om dagen hørte jeg noe utrolig fint som ble sagt. Jeg måtte notere det ned med en gang;
“Ugress er blomster plantet på feil sted”
Det vi kan betrakte som mislykket, ødelagt eller til og med uønsket, har kanskje bare havnet på feil sted. Vi er så opptatt av å luke bort det som ikke er perfekt. Er ikke ofte det mest sjarmerende det som vokser litt på siden, som ikke er som alt annet?
Det er ikke alltid at noe, eller noen, er feil, men at omgivelsene ikke gir rom for det. Og ofte går vi vel bare forbi uten å legge merke til skjønnheten fordi vi på forhånd har bestemt oss for hva som er vakkert, eller vi rett og slett ikke ser det. Vi ser, uten å se.
Jeg tror at det å finne sin plass ikke handler om å forandre seg selv, men å våge å være den man er; sånn som Gud har skapt oss med de evner og talenter vi har fått. Kanskje vi må begynne å luke litt mindre, og heller se skjønnheten i hverandre og i det som vokser på siden av det tradisjonelle og forutsigbare.
Og når alt kommer til; vi er jo alle blomster i samme blomsterbed..
Ønsker deg en nydelig helg der du er 💚












