Hvem er jeg når jeg ikke vet det selv..?

Det er ikke så lenge siden det var morsdag, og jeg vet at begge mine voksne sønner er veldig glad i meg. Oppmerksomheten fra dem begge på hver sine måter den dagen, varmet hjertet mitt ❤️

Litt utpå dagen tikket det inn en melding som ba meg trykke på en lenke, og der lå et gavekort fra yngstemann hos Zalando. Noe så gøy og genialt, men så kjenner han meg godt, og visste at jeg ville bli glad for det.

Etter at jeg har sittet både i sengen på kvelden, ved frokostbordet, i go´stolen på ettermiddagen og ellers mulighetene som en ledig stund gir, så fikk jeg bestilt det jeg falt for. En jakke til våren. Super fornøyd👍🏽

Jeg leser ofte bøker og aller helst en god roman. Ofte sitter det en setning eller to igjen som gjør inntrykk. Som for eksempel denne: «personlighet begynner der sammenligning slutter»

Så enkelt – og så viktig for selvutvikling, men også så vanskelig. Ingen vil skille seg ut, og vi har dessverre altfor lett for å sammenligne oss med andre. Vi blir en gjeng med kopier, og det er dumt, for vi er alle født som originaler. Min egen personlighet får først blomstret når jeg er meg og ikke sammenligner meg med andre. Selv i voksen alder kan det være en utfordring. Det er ikke bare et problem som de unge må slite med mens de prøver å finne seg selv.

Min eldste sønn svarte meg en gang for mang år siden med et nytt spørsmål. Vi snakket om det å være seg selv. «Men hvordan kan jeg være meg selv når jeg ikke vet hvem jeg er?»

Og nettopp det er det som er så vanskelig: være seg selv når man ikke vet hvem man er, fordi man ikke har funnet seg selv.

Heldigvis er det mulig å finne seg selv, få kontakt med det innerste i oss, det som gjør at jeg er meg og du er deg. Våg å prat, våg å vis deg sårbar, våg å kjenne på hele følelses registeret ditt, våg å ikke alltid vær enig i det alle andre mener. Våg å si din mening, våg å vær uenig. Smått om senn og med bevisstgjøring rundt din egen prosess, vil personligheten din komme fram og du vil blomstre for den du er. Og når du slutter og sammenligne deg med alle andre, ja, da har du funnet deg selv og vet hvem du er.

LYKKE TIL!!

 

 

 

Lykke

Når jeg har lyst til å forandre litt hjemme, er det ikke alltid så mye som skal til. Bortsett fra at vi har begynt å sjekke ut hva det vil koste å skifte ut kjøkkenet som er fra -70 tallet i leiligheten vi kjøpte før jul, og at det ikke er aktuelt å bruke opptil 100 000.- på det nå, så er jeg lett å glede. Sette den gamle stolen på et annet sted, sette en lykt der i stede for der, eller legge en ny duk på bordet, finne fram en lysestake som har stått for lenge i skapet – joda, dette er de små tingene, og ikke det samme som å bytte ut et kjøkken, men du verden hvor mye overraskende glede jeg finner i det. Som da jeg kjøpte tre nye grønne planter og satt dem i en gruppe på bordet i gangen…

..eller da jeg plasserte Maria med Jesusbarnet sammen med lampen og noen gamle bøker i stuevinduet..

Små endringer gir store forandringer! Har du prøvd det, eller må det store forandringer til for å få den endringen du ønsker? Jeg gleder meg selvsagt til vi får nytt kjøkken, men inntil da, er det mye som kan gi overraskende glede i hjemmet..!

Og du har vel lagt merke til det du og, hvor mye lengre lysere det har blitt. Det er jo bare fantstisk å tenke på tiden som ligger foran oss – og selvfølgelig er planleggingen av hvordan terrassen skal utformes til et nydelig uterom i gang i hode. Ikke spesielt store nye dyre innkjøp, men bruk av det samme som i fjor, bare at i år er det på en «ny» terrasse, og det i seg selv, er jo en stor forandring👍🏽

I forrige uke ble jeg farmor💕Det gav meg et lykke-boost. Ingen ting kan måle seg med det akkurat nå..er det rart?

Livets mirakel

 

Hurra for overgangsalderen…eller?

 Mener jeg det, eller er det en snert av ironi i det? Det er nok begge deler.

 Faktum er at alle kvinner – også menn – kommer i den. Og faktum er at det er et signal om at man begynner å bli eldre. 

I dag er det mye snakk om at femti er de nye førti, og førti de nye tretti. Eller at alder bare er et tall, og at man er ikke eldre enn man føler seg.

Det er mye sant i disse påstandene, men når alt kommer til alt, er den uunngåelige sannheten at tiden går, den biologiske klokken tikker uansett hvor gammel eller ung jeg føler meg. Jeg kan ikke stoppe det.

Spørsmålet er vel heller hva man gjør med det fremfor å prøve og fortrenge at det som skjer, det skjer. 

Jeg vil spille på lag med kroppen og ikke kjempe mot den. For den gjør bare jobben sin, og den har vært med meg i alle år. Den har tatt meg fra å være barn til tenåring. Fra tenåring til ung kvinne. Fra ung kvinne til voksen kvinne som blant annet har født to barn. Og nå tar den meg videre til neste steg i syklusen.

Jeg takknemlig for at jeg opplever det, og jeg vil ta vare på meg selv. For hva er alternativet?

På alle de stadier jeg og kroppen min har vært, har den alltid gjort det den skulle. Immunforsvaret har gjort jobben sin så langt den har klart ved å gjøre meg frisk ved sykdom. Den har takket meg når jeg har trent og spist sunt. Når noe har vært galt, har den gitt meg signaler på det, og på den måten bedt meg om og roe ned. Når jeg har hatt feber, har det vært kroppens måte å si til meg “at nå får du ta et par tre dager i sengen, slik at jeg får gjort jobben min.” Og   om jobben har blitt for stor for den, har jeg gått til legen slik at vi har fått litt hjelp på veien mot å bli frisk.

Vi spiller på lag og går skritt for skritt sammen.

Og når vi det gjør, SÅ kan jeg si at jeg er ikke eldre enn jeg føler meg, og alder er bare ett tall. Kanskje det er sånn det er, at kroppen og jeg må spille på lag først og gjøre de rette tingene? 

Og hva er så de rette tingene? For meg handler det om trening, sunn mat, kose seg, trivsel, egenpleie, gi og få omsorg og kjærlighet – og en dose med lakris – det beste jeg vet, foruten en del andre ting 🙂

God helg med masse inspirasjon til å ta et skritt i retning av å spille på lag med deg selv… ♥

 

 

 

 

 

Endringer er ikke gjort på første forsøk.

Når jeg er svak er jeg sterk.

Dette høres jo litt rart ut, men faktum er jo at når jeg erkjenner at jeg er svak og trenger hjelp, ja, da er jeg sterk.

Det kreves styrke for å erkjenne sin svakhet.

Jeg har bestemt meg for en ting, og det er at jeg ikke skal prøve å endre på ting som er utenfor min kontroll, men heller endre måten jeg håndterer det på.

Det ligger en nøkkel her, tror jeg. En nøkkel til å få renset opp mentalt. Det finnes situasjoner, mennesker og omstendigheter jeg gjerne skulle sett var på en annen måte, men det ligger utenfor min kontroll å få noen forandring på det, og det beste middelet mot det, er å endre måten man selv håndterer det på. Dette vil jeg tro mange kjenner seg igjen i. 

Du har sikkert vært i en situasjon hvor du tenkte at om det bare kunne bli sånn eller sånn, så skulle alt vært greit. Men det ble ikke slik, og det eneste som da kan fungere, er at du endrer innstilling. Det er egentlig ganske enkelt, men kan være så vanskelig. Og det er ikke gjort i en håndvending og på første forsøk. Man må bruke litt tid, og faktisk minne seg selv om at endringen ligger hos meg selv.

Det sitter i hode, i det mentale, i måten vi tenker på. Det handler om å ta en beslutning. En beslutning om at dette får jeg ikke endret, men jeg vil endre måten jeg håndterer det på.

Jeg tok en slik beslutning for en tid tilbake angående en vanskelig situasjon. Den plaget meg, og jeg ville så gjerne at det skulle bli slik jeg tenkte var den beste måten. Men det skjedde ikke, og kommer heller aldri til å skje. Men det har skjedd allikevel, fordi jeg endret måten jeg håndterte det på. Og dermed ble det forandring og jeg fikk det bedre 

 

Ha det bra og velkommen

Et enkelt innlegg fra meg denne siste dagen i 2018. En liten refleksjon med ønske om godt nytt år til alle dere som leser blogg-innleggene mine, som gir meg inspirasjon til å fortsette og til alle dere som sender hyggelige og varme tilbakemeldinger. Dere er gull verdt ♥

Men mest av alt vil jeg si godt nytt år til deg som, sliter, som er syk, som ikke ser noen løsning, som er ensom, som er redd og fortvilet. 

Til deg som er alene med tunge tanker, som går med tanker om å gjøre slutt på alt, til deg som kjenner på urettferdighet. Til deg som har opplevd brutte relasjoner og forhold, som sliter hver dag med å få endene til å møtes.

Det er så mye som kan ramses opp, og alle har nok noe de på en eller annen måte kan kjenne seg i gjen i. 

Kanskje du har vært i en håpløs situasjon som løste seg og livet ble godt å leve. Kanskje de tunge tankene du en gang hadde, ble løst ved en samtale eller annen form for hjelp. Kanskje angsten og redselen du en gang kjente på, ble borte fordi du fikk mot og hjelp til å snakke om det.

Jeg ønsker oss alle alt godt for det nye året, og må håp og kjærlighet følge deg inn i det nye året.

Skulle jeg ha noen nyttårsforsetter, så må det være og bekymre meg mindre og le mer. Jeg ønsker å gjøre mer av de ting som gjør meg glad, sammen med de som som betyr noe for meg, men også med dem som JEG betyr noe for..♥

Og sist men ikke minst: mitt favoritt uttrykk…Gud velsigne oss alle sammen..!

En ambulanse og musikk i ørene

Herlig å bruke en stille og rolig 1.juledag i sofaen å skrive litt. Det klør alltid litt i fingrene etter å skrive når det har gått noen dager siden siste innlegg.

Håper du har gode og fredfulle dager, denne høytiden. 

Jeg gikk en tur langs en ganske trafikkert vei her på lille julaften. Jeg går ofte med musikk i ørene, og også da, men allikevel gikk jeg i egne tanker og reflekterer over stort og smått. Denne veistrekningen er en tofeltsvei, og jeg får brått øye på en ambulanse som kommer med sirenene på og i full fart. Alle bilene svinger inn på høyre felt slik at ambulansen kommer uhindret fram.

Brått blir jeg satt tilbake til i sommer.

Min eldste sønn. Vi var på konditori, jeg, han og hans bror. Han blir brått syk. Vi kjører hjem og jeg blir han med inn. Legger seg på sofaen og blir borte for meg. Jeg får knapt kontakt. Ringer 113, forklarer, forteller kort om hans rusavhengighet. Vi kommer, sa damen i andre enden. Det gikk ikke mer enn fem minutter. Inn på legevakten, og videre til sykehuset. Jeg skulle følge etter med min bil, men gav opp da sirenen og blålysene ble satt på.

Mens jeg går turen min og så hvor fort denne ambulansen faktisk kjørte, tenkte jeg tilbake. Tårene begynte å renne, der jeg gikk med musikken i ørene. Jeg så ennå en gang alvoret i at det ikke er en selvfølge at han lever i dag.

Min yngste sønn. Han kom innom oss på julaften før han skulle til sin far. Vi satt ved kjøkkenbordet og pratet om løst og fast. Julen er en følsom tid for meg av ulike årsaker, og da jeg sa til han at jeg håper du vet hvor glad jeg er i deg, rant tårene – igjen. “Ja, jeg vet det”

Jeg elsker min lille familie så høyt, og de er det viktigste i livet mitt. Takk, Tor Åge, Christian, Nicolai og Christine, min mor, som snart blir oldermor til mitt første barnebarn…♥ takknemlig..

Julen er miraklenes tid, fordi julen er et mirakel. Himmelen møtte jorden gjenom barnet i krybben, og i dag kjenner jeg på takknemlighet.

 

Alt godt til deg…!

 

 

Til min kjære sønn

Så er dagen her – igjen. Ett år går så fort, og jo eldre man blir, jo fortere føles det som det går. Men tiden er tiden – det går hverken fortere eller senere enn før.

26 år i dag. Sju dager før jeg hadde termin meldte du din ankomst – og glad ble jeg, sånn midt oppi julen. 

Og tenk, nå skal du selv bli pappa, og jeg skal bli farmor. 

Vi gleder oss så sammen med deg og din Christine. 

Et nytt kapittel i livet ditt begynner. Snart er det ikke bare deg selv, eller bare dere to. Snart kommer et lite barn som er helt avhengig av deres omsorg og kjærlighet. Mye handler om mor og barn, men at det å vente på å bli pappa kan være overveldende, er jeg sikker på. 

Du kommer til å være en fantastisk pappa. Og med omsorg og kjærlighet, visdom og forstand, kommer til være hans store forbilde og den han ser opp til. Og det igjen forplikter. Før han tar sine egne valg i livet, er det du som har alle muligheter til å vise han veien mot gode og sunne valg. Til å gi han gode og trygge verdier i livet – som han senere i livet vil huske som noe godt og som gav han trygghet og selvtillit til å stå opp for seg selv og til å gjøre det rette. 

Men heldigvis vokser man med oppgaven som foreldre. Og aller først skal du feires og det vet jeg din kjære sørger godt for.

Jobben som yrkessjåfør er du god og pliktoppfyllende i. Og å begynne på jobb i 03.30 tiden er ikke uvanlig og lange turer dom krever overnatting i bilen, er ikke uvanlig. 

Dine mange flotte tatoveringer har også smittet meg litt, og et par gavekort fra deg til jul og bursdag, har gjort sitt til at jeg føler meg litt kul og litt tøff som tørte å prøve den første gangen. Og nå er både du og din brors navn festet på armen min for evig og alltid

Jeg er ufattelig glad i deg, kjære Nico, og din omsorg for meg har rørt meg mange ganger. Du bruker ikke store ord, men det du ikke sier, tar du det igjen i handling♥

Gratulere så mye med 26 år, og Guds velsignelse med glede og fred over denne dagen og alle dager, vil jeg også gi deg♥

 

#pappa #mamma #sønn #familie #kjærlighet

Julefred og julefryd

Så er det denne tiden igjen. Midten av desember. Den tiden på året da det hyggelige blir enda hyggeligere. Det koselige blir enda koseligere. Gode venner blir enda godere. Nære familie bånd blir enda nærere. 

Men det triste blir tristere. Sorg blir sterkere. Det vanskelige blir vanskeligere. Savnet blir større. 

Uansett hva det er, blir det enten bedre eller værre i julen. 

Men sånn har det vel egentlig alltid vært, opp gjenom alle år til alle tider. Jeg tror bare man får sterkere påminnelser om det på grunn av alt hva det er av sosiale medier, reklame og magasiner, som ustanselig viser glade mennesker rundt et herlig matbord i et perfekt julepyntet hus. Familie, venner, barn, unge og eldre. Alltid glade. 

Men er det virkelig slik? Eller har man bare sånn innmari behov for å vise alle hvor glade vi er? 

Jeg elsker denne tiden på året. Jeg elsker å se på julefilmer på tv, hvor moralen er enkel: vær gode med hverandre og gode ting vil skje. Vær ærlig og ha gode motiver og det vil falle tilbake på deg selv. Jeg elsker å tenne lys og gjøre det lunt og hyggelig i hjemmet vårt. Jeg elsker å pakke inn gavene jeg skal gi til mine kjære. En pakke er ikke bare en pakke – innpakningen er halve gaven, pleier jeg å si.

Jeg eksker tradisjoner – som å bake lussekatter 13.des, pynte med både engler, julekrybbe og nisser. 

Jeg har mye glede i livet mitt, men jeg kan og kjenne på de følelsene som gjør meg tristere enn vanlig, og de følelsene som gjør meg gladere, fordi det er desember og jul. Sånn er livet, og livet er livet hele året. Det kan bare virke som livet er litt mer livet i desember – på godt og vondt. 

Julefreden er ikke noe man får på grunn av gode følelser. Heller ikke fordi huset er pyntet perfekt. Heller ikke på grunn av gode venner eller sterke familiebånd. Heller ikke på grunn av alle gaver. 

Så hvor finner vi den da, julefreden? Når det ikke er i omgivelsene, hvor er den da?

 

Du finner den i hjertet ditt. Som en gave. Den største gaven – fred i hjerte – uavhengig av alt..

#desember #jul #julefred #julepynt #relasjoner

 

29.11.2018

Hvor blir det av den tro? Eller er den litt oppskrytt? Må man egentlig ha åtte timer hver natt? Kanskje fire, fem er nok? 

Nok søvn, mener jeg. Det kan hende jeg er en av dem som allikevel får det jeg trenger ved å ikke sove mer. Det kan hende jeg får min skjønnhetssøvn sånn ca halvveis i disse timene, for er det ikke ca på midten av det antallet timer du sover, at man sover tyngst og best? 

Så altså sånn ca halvveis av de fire fem timene får jeg dekket både dyp, god søvn med god kvalitet, kroppen hviler og slapper godt av OG jeg får den berømmelige skjønnhetssøvnen. 

Da er det jo ikke noe problem å ikke sove noe mer.

Men problemet er vel bare at det ikke er så enkelt. Så altfor mange mennesker har søvnproblemer. De timene på natta som skal gjøre at man henter seg inn etter dagens gjøremål, blir ofte forstyrret av tankekjør, bekymringer og grublinger over store og små ting. 

Men er det slik at dette er et litt større kvinnefenomen enn det er for menn? Fordi i skrivende stund, ligger min kjære med rolig pust etterfulgt av et lite snork. Og denne natten er ikke noe unntak. Noen ganger skulle jeg ønske at han også ikke fikk sove sammen med meg – av helt egoistiske grunner. Og siden det nettopp er det, altså egoistisk, ønsker jeg selvsagt ikke det allikevel. Jeg unner han og sove. Ja, jeg unner faktisk slle å sove om natten. For det er det man skal. Sove. Slappe av. Hvile.

Om fem timer kommer rørleggeren  for å installere ny dusj hos oss. Det gleder jeg meg til. Og det vil si at om ikke altfor lenge ringer klokka. Men hei, hvem trenger vel åtte timers søvn? 

Ha en strålende ny god dag når du våkner. Om det er klokka som vekker deg, eller om du ikke blir vekket, fordi du er våken 🙂

 

 

 

 

Midt i oppbrudd

Onsdag og midten av uken. Støl i kroppen, litt ustelte negler, ikke trent som vanlig, ukoselig leilighet, kasser overalt, ingen bilder på veggene og midt i oppbrudd. 

Akkurat nå har noe en ende, og noe skal begynne. En avslutning og en begynnelse.

Livet er ganske spennende, og består av faser, eller kapitler. Jeg er veldig glad i å lese, og mens jeg leser kan jeg både le og gråte, jeg kan kjenne på spenning og lettelse, sorg og glede. Og når boken er ferdig reflekterer jeg over slutten som kan være både overraskende, trist og glad. De beste avslutninger kan være når det kommer et element i historien jeg ikke så komme, men som gjorde historien i boken komplett. 

 Og så, om litt, er jeg klar til å begynne på en ny bok.

At jeg, sammen med kjæresten min, skulle flytte igjen, så jeg ikke komme for noen få år siden, men da muligheten for å eie igjen, kom etter noen år på leiemarkede, grep vi muligheten.

Så derfor er jeg støl i kroppen, derfor er neglene mine ustelte, derfor får jeg ikke trent som vanlig og derfor er det ikke så hjemmekoselig her som det pleier å være og derfor er vi midt i et oppbrudd. 

Og med fantastiske venner som hjelper med maling og nytt gulv, er vi helt i rute til lørdag. Da sier vi “hadet” til leiligheten som har vært hjemmet vårt i mange år, og fyller et nytt sted med glede og varme, nye minner og nye kapitler. 

Om ikke lenge er ikke kroppen fult så støl, neglene skal få litt oppmerksomhet igjen, treningen kommer på banen igjen og vårt nye sted blir hjemmekoselig og varmt og skal fylles med både glede, fred og harmoni. 

Og siden desember er rett rund hjørnet, kommer vårt nye hjem til å fylles med lys, go` lukter og julens gleder ganske så fort. Vakreste tiden på året ♥

Ingen av oss vet hva dagene kommer til å inneholde av både sorg og glede, men jeg holder fast med de gode øyeblikkene, og du vet, for hvert skritt du tar, er du ett skritt nærmer det du måtte ha av drømmer..

Og når julen er over, venter vi på en stor glede: jeg skal bli farmor, og kjærseten min skal bli miffa, i februar til verdens beste lille skatt ♥

 

#desember #onsdag