Etter noen dager med det jeg forbinder med skikkelig høst vær; vind som får høstbladene til å danse i lufta og vannrett regn, kom denne dagen med sol fra skyfri himmel og bladene på trærne som badet i sollyset.
På akkurat denne dagen skulle jeg i begravelse.
Vakre blomster og et nydelig rødt rosehjerte på kisten. En mor var gått bort. Det gjør noe med meg å se andre sørge over et liv som har tatt slutt, og begravelse minner meg om hvor mye et menneske har betydd for den som sitter igjen med sorgen.
Livet her på jord varer ikke jo ikke evig, men det gjør ikke avskjeden mindre vond. Bak tårene ligger minnene og kjærligheten til det som ikke lengre blir som det var.
❤️
Da jeg kom hjem fra begravelsen, til mitt eget liv, var det de små tankene som opptok meg, for jeg kom til å tenke på det gamle treskrinet jeg kjøpte på Gjenbruken her om dagen. Et enkelt gammelt treskrin med den slitte overflaten, som kanskje har blitt brukt til å oppbevare brev i eller smykker eller andre ting som har vært viktig for noen.
Jeg satte det på kjøkkenbenken ved siden av kaffemaskinene, så du kan trygt si at gammelt møter nytt. Lokket står åpent, for oppi har jeg satt norgesglasset med kaffebønner, en gammel fløtemugge med sølvskjeer og en gammel kaffepose som jeg en gang fikk av sønnen min. Et minne fra han som er med videre i hverdagen og livet mitt.
Livet rommer både sorg og glede, savn og takknemlighet. Det rommer det som er vondt, det rommer de små tingene som fortsatt gjør oss glade, og tingene som minner oss om dem.
💙
“Gud er lys, i Ham finnes ikke mørke” Dette verset fra bibelen er et sterkt bilde på hva Gud faktisk er. Han er ikke mørke. Og kanskje nettopp på denne dagen ble dette verset så tydelig for meg; for når livet er mørkt av sorg, savn og avskjeder, så er det noe å holde fast i når vi ikke kan forandre det som har skjedd.
