En nydelig søndag her østpå.
Gikk meg en deilig tur i Guds frie natur med musikk i ørene:” The Lord is my light and salvation; whom shall I fear?”
Dette verset står også i Salme 27, 1 i Bibelen, og det er David som setter ord på tilliten han har til Gud. Og så kan jeg gjøre det samme der i skogen omgitt av Hans eget skaperverk; “Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg frykte og være redd for?”
Det er noe å ha med seg i livet i en verden som ligger i det onde. Og det er ikke vanskelig å finne ting å bekymre seg over. Men når Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg da frykte? Det betyr ikke at jeg aldri blir bekymret for alle negative nyheter, men jeg vet hvor jeg kan vende meg når frykten og uroen kommer; til Han som er mitt lys og min frelse🕯️
I går så jeg en film på Netflix. “The gospel of Christmas” Og som tittelen forteller var det en julefilm. Du vet; en av disse filmene som alltid handler om kjærlighet, gled og fred og som alltid ender godt. Men denne skilte seg litt ut, og hos meg kom både frysninger og tårer. Julens egentlige budskap var så sterk, og kampen mellom den gode og den onde, ble så levende og sterkt fremstilt på en måte som dagens mennesker kan kjenne seg igjen i.
Jeg ble minnet om viktigheten av at Herren er mitt lys, også når mørke vil trenge seg på.
Så er det jo slik at livet også består av de små gode og fine øyeblikkene i livet, og selv om jeg ikke har begynt å pynte til jul, kjøpte jeg med meg en boks med pepperkaker her om dagen, og overraskende nok slo de ut på at de ikke var ultraprossesert på appen jeg bruker innimellom. Inspirert av en oppskrift, knuste jeg dem til fint mel og har nå en vaffelpepperkake røre, som jeg gleder meg til å steke om litt 🧇🧇
Ønsker deg en strålende søndag og god ny uke når den begynner.











