Det er mange ting som er mye viktigere enn det jeg skriver om i dag, men bagateller er jo også med på lage en helhet. Er du ikke enig?
Så i dag er blogginnlegget av det lette slaget..et sånn som handler om ganske små bagateller i den store sammenheng.
Jeg tenker om meg selv at jeg er ganske god til å finne glede i små ting, ja, at det er min styrke.
Og hadde jeg ikke kunnet det, kunne tilværelsen vært ganske så overveldende med sin sorg og sitt savn.
Så da jeg i dag fikk lyst til å ta fram symaskinen, bestemte jeg meg for å gjøre nettopp det🪡🧵
Stoffrester ble funnet fram, og blonder dradd fram fra skuffen. Mye av blondene er gjenbruk, og her hjemme blir også blonder i et norgesglass brukt som vakre detaljer på den gamle symaskinen i stuen, eller på kommoden eller hvor det måtte være.
Men altså; jeg hadde en hvit stoff rest som jeg hadde gitt et slitt utseende ved å la den ligge i litt utvannet tevann. Da fikk den akkurat den «looken» som passer til «hvitt og slitt»🤍🩶
En utrolig og enkel måte å få en «ny» duk på, og ser du godt etter ser du litt av det slitte som jeg nevnte, selv om det ikke kommer så godt fram på bilde..
Og ikke nok med det.. når jeg først var i gang, fant jeg også fram stoffrester jeg hadde liggende etter at jeg sydde kjøkkengardiner tidligere.. grønnrutete stoff, som fikk en blonderemse midt på og i hver ende🧵🪡✂️
Ikke så verst, og jeg er ganske fornøyd med meg selv i dag💪🩶🤍
Hele følelsesregisteret har jeg med meg hver dag i dagene som kommer og i dagene som går, og når skrittene kjens tunge som bly og det føles som om alle krefter har forlatt kroppen, hva gjør man da..?
Jo, jeg sier «ett skritt om gangen, Elise, du klarer det..»
Så foruten at jeg kanskje har inspirert deg litt til å gjøre noe positivt ut av en bagatell, er det min hilsen til deg med dette blogginnlegget; et skritt til, du klarer det 💚
God ny uke der du er..
