I dag er jeg innom bloggen min for å ønske deg en fin kveld og en god ny dag når den kommer.

En dag er på hell, og personlig har jeg hatt en super fin dag på jobb med gode kollegaer.

Til deg som kanskje leser i bloggen min for første gang, vil jeg bare kort fortelle deg at jeg mistet min eldste sønn i oktober i fjor. Han ble bare 34 år.

Savnet er stort, ubeskrivelig. Han var så omsorgsfull og vi delte bl.annet mye humor. Men det har ikke vært mye humor siden jeg mistet han, men her om kvelden skjedde det noe, og det var det jeg hadde lyst til å dele med dere som leser i kveld.

Vi hadde veldig lik humor, og ofte tullet vi på en slags vestlands dialekt og dro strikken langt med en tullete dialog. Det skal sies at jeg har sørlandsdialekt og han østfoldsdialekt med et lite snev av sørlandsk. Vi lo godt av oss selv og det vi snakket om.
Her om dagen var det noe i et program på tv som vi hadde tullet mye med, om han hadde vært her. Mannen min minnet meg på det, og jeg så på bildet av han og lo godt, og gjentok det jeg nettopp hadde hørt som minnet meg om oss. Det var som han lo med meg, og jeg gav han en 👍🏼.

Sorg går i mange faser, og jeg tror at en sorgprosess ikke bare består utelukkende av det triste, men at man kan minnes med å le. Minnes det fine, det gode, det humørfylte.
Høres det rart ut?

Jeg byttet profilbilde på fb her om dagen. Tok et med han og meg. Han er en del av meg, vil alltid være det, og jeg vil minnes han, huske han gjennom tårer og smil – alltid ❤️

Det er mange ting som er mye viktigere enn det jeg skriver om i dag, men bagateller er jo også med på lage en helhet. Er du ikke enig?

Så i dag er blogginnlegget av det lette slaget..et sånn som handler om ganske små bagateller i den store sammenheng.

Jeg tenker om meg selv at jeg er ganske god til å finne glede i små ting, ja, at det er min styrke.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Og hadde jeg ikke kunnet det, kunne tilværelsen vært ganske så overveldende med sin sorg og sitt savn.

Så da jeg i dag fikk lyst til å ta fram symaskinen, bestemte jeg meg for å gjøre nettopp det🪡🧵

Stoffrester ble funnet fram, og blonder dradd fram fra skuffen. Mye av blondene er gjenbruk, og her hjemme blir også blonder i et norgesglass brukt som vakre detaljer på den gamle symaskinen i stuen, eller på kommoden eller hvor det måtte være.

Men altså; jeg hadde en hvit stoff rest som jeg hadde gitt et slitt utseende ved å la den ligge i litt utvannet tevann. Da fikk den akkurat den «looken» som passer til «hvitt og slitt»🤍🩶

En utrolig og enkel måte å få en «ny» duk på, og ser du godt etter ser du litt av det slitte som jeg nevnte, selv om det ikke kommer så godt fram på bilde..

Og ikke nok med det.. når jeg først var i gang, fant jeg også fram stoffrester jeg hadde liggende etter at jeg sydde kjøkkengardiner tidligere.. grønnrutete stoff, som fikk en blonderemse midt på og i hver ende🧵🪡✂️

Ikke så verst, og jeg er ganske fornøyd med meg selv i dag💪🩶🤍

Hele følelsesregisteret har jeg med meg hver dag i dagene som kommer og i dagene som går, og når skrittene kjens tunge som bly og det føles som om alle krefter har forlatt kroppen, hva gjør man da..?

Jo, jeg sier «ett skritt om gangen, Elise, du klarer det..»

Så foruten at jeg kanskje har inspirert deg litt til å gjøre noe positivt ut av en bagatell, er det min hilsen til deg med dette blogginnlegget; et skritt til, du klarer det 💚

God ny uke der du er..

Den største kunsten er å bare være.

Å bare være. Ikke tenke på alt vi må, burde, skulle, kanskje…

DET er den største kunsten – for meg i hvert fall. Kanskje for deg og?

En ny dag i en ny uke, og for meg har det vært en dag jeg skulle ønsket jeg hadde sluppet.
Det handler ikke om været, som har gått fra kaldt til mildt. Fra stille til vind, fra vakker vintersol til en tung grå himmel.

En tung grå himmel i hjertet har det vært siden oktober. Det er gleder også, heldigvis, og de er viktige. Men det har ikke vært glede i hjertet når jeg har tenkt på denne dagen. Tvert i mot.

I dag skulle vi velge ut gravsten til min kjære skatt og sønn. Det måtte gjøres. Og når det først måtte gjøres, ønsker man å velge det som er vakkert, fint og verdig.
Rammene rundt en så tung dag, gjør begravelsesbyrået så fin som mulig.
Stenen er valgt ut, skrifttype og ornament er bestemt.

Det er «godt» å ha det gjort, men så veldig vondt.

Mange turer til kirkegården har det blitt. Noen ganger i regn, noen ganger i snø og noen ganger i sol.

Sånn veksler livet mellom det trygge og det utrygge.
Det gode og det vonde.
Det forutsigbare og det uforutsigbare.
Mellom tårer og latter.

Og midt i alt fins Guds nåde og kjærlighet som et tilbud til oss i alle livets fasetter, som det evige og trygge –  og Guds nåde og kjærlighet er som solen; du kan ikke hindre den i å skinne, men du kan søke skygge for å komme unna den, om du vil.

Ønsker deg en fin uke der du er.. klem fra meg💙