Den største kunsten er å bare være.
Å bare være. Ikke tenke på alt vi må, burde, skulle, kanskje…
DET er den største kunsten – for meg i hvert fall. Kanskje for deg og?
En ny dag i en ny uke, og for meg har det vært en dag jeg skulle ønsket jeg hadde sluppet.
Det handler ikke om været, som har gått fra kaldt til mildt. Fra stille til vind, fra vakker vintersol til en tung grå himmel.
En tung grå himmel i hjertet har det vært siden oktober. Det er gleder også, heldigvis, og de er viktige. Men det har ikke vært glede i hjertet når jeg har tenkt på denne dagen. Tvert i mot.
I dag skulle vi velge ut gravsten til min kjære skatt og sønn. Det måtte gjøres. Og når det først måtte gjøres, ønsker man å velge det som er vakkert, fint og verdig.
Rammene rundt en så tung dag, gjør begravelsesbyrået så fin som mulig.
Stenen er valgt ut, skrifttype og ornament er bestemt.
Det er «godt» å ha det gjort, men så veldig vondt.
Mange turer til kirkegården har det blitt. Noen ganger i regn, noen ganger i snø og noen ganger i sol.
Sånn veksler livet mellom det trygge og det utrygge.
Det gode og det vonde.
Det forutsigbare og det uforutsigbare.
Mellom tårer og latter.
Og midt i alt fins Guds nåde og kjærlighet som et tilbud til oss i alle livets fasetter, som det evige og trygge – og Guds nåde og kjærlighet er som solen; du kan ikke hindre den i å skinne, men du kan søke skygge for å komme unna den, om du vil.
Ønsker deg en fin uke der du er.. klem fra meg💙
