Mener jeg det, eller er det en snert av ironi i det? Det er nok begge deler.

 Faktum er at alle kvinner – også menn – kommer i den. Og faktum er at det er et signal om at man begynner å bli eldre. 

I dag er det mye snakk om at femti er de nye førti, og førti de nye tretti. Eller at alder bare er et tall, og at man er ikke eldre enn man føler seg.

Det er mye sant i disse påstandene, men når alt kommer til alt, er den uunngåelige sannheten at tiden går, den biologiske klokken tikker uansett hvor gammel eller ung jeg føler meg. Jeg kan ikke stoppe det.

Spørsmålet er vel heller hva man gjør med det fremfor å prøve og fortrenge at det som skjer, det skjer. 

Jeg vil spille på lag med kroppen og ikke kjempe mot den. For den gjør bare jobben sin, og den har vært med meg i alle år. Den har tatt meg fra å være barn til tenåring. Fra tenåring til ung kvinne. Fra ung kvinne til voksen kvinne som blant annet har født to barn. Og nå tar den meg videre til neste steg i syklusen.

Jeg takknemlig for at jeg opplever det, og jeg vil ta vare på meg selv. For hva er alternativet?

På alle de stadier jeg og kroppen min har vært, har den alltid gjort det den skulle. Immunforsvaret har gjort jobben sin så langt den har klart ved å gjøre meg frisk ved sykdom. Den har takket meg når jeg har trent og spist sunt. Når noe har vært galt, har den gitt meg signaler på det, og på den måten bedt meg om og roe ned. Når jeg har hatt feber, har det vært kroppens måte å si til meg “at nå får du ta et par tre dager i sengen, slik at jeg får gjort jobben min.” Og   om jobben har blitt for stor for den, har jeg gått til legen slik at vi har fått litt hjelp på veien mot å bli frisk.

Vi spiller på lag og går skritt for skritt sammen.

Og når vi det gjør, SÅ kan jeg si at jeg er ikke eldre enn jeg føler meg, og alder er bare ett tall. Kanskje det er sånn det er, at kroppen og jeg må spille på lag først og gjøre de rette tingene? 

Og hva er så de rette tingene? For meg handler det om trening, sunn mat, kose seg, trivsel, egenpleie, gi og få omsorg og kjærlighet – og en dose med lakris – det beste jeg vet, foruten en del andre ting 🙂

God helg med masse inspirasjon til å ta et skritt i retning av å spille på lag med deg selv… ♥

 

 

 

 

 

Når jeg er svak er jeg sterk.

Dette høres jo litt rart ut, men faktum er jo at når jeg erkjenner at jeg er svak og trenger hjelp, ja, da er jeg sterk.

Det kreves styrke for å erkjenne sin svakhet.

Jeg har bestemt meg for en ting, og det er at jeg ikke skal prøve å endre på ting som er utenfor min kontroll, men heller endre måten jeg håndterer det på.

Det ligger en nøkkel her, tror jeg. En nøkkel til å få renset opp mentalt. Det finnes situasjoner, mennesker og omstendigheter jeg gjerne skulle sett var på en annen måte, men det ligger utenfor min kontroll å få noen forandring på det, og det beste middelet mot det, er å endre måten man selv håndterer det på. Dette vil jeg tro mange kjenner seg igjen i. 

Du har sikkert vært i en situasjon hvor du tenkte at om det bare kunne bli sånn eller sånn, så skulle alt vært greit. Men det ble ikke slik, og det eneste som da kan fungere, er at du endrer innstilling. Det er egentlig ganske enkelt, men kan være så vanskelig. Og det er ikke gjort i en håndvending og på første forsøk. Man må bruke litt tid, og faktisk minne seg selv om at endringen ligger hos meg selv.

Det sitter i hode, i det mentale, i måten vi tenker på. Det handler om å ta en beslutning. En beslutning om at dette får jeg ikke endret, men jeg vil endre måten jeg håndterer det på.

Jeg tok en slik beslutning for en tid tilbake angående en vanskelig situasjon. Den plaget meg, og jeg ville så gjerne at det skulle bli slik jeg tenkte var den beste måten. Men det skjedde ikke, og kommer heller aldri til å skje. Men det har skjedd allikevel, fordi jeg endret måten jeg håndterte det på. Og dermed ble det forandring og jeg fikk det bedre