Omstendigheter

På Facebook har jeg en gruppe som jeg har kalt “Rommet Mitt – se det store i det lille”. Jeg syntes navnet var litt langt, så jeg forandret det til  “Rommet Mitt💚” Selv om jeg gjorde det, har det for meg vært viktigere enn noen gang å se det store i det lille.
Omstendigheter kan bli så altoverskyggende at de små vakre tingene drukner og da jeg kom hjem i går, lå denne vakre notis boken og deilig sjokolade å ventet på meg – en gest fra mannen min og en påminnelse om å se det store i det lille.
Om man ikke er bevisst på det, kan omstendigheter suge kraften ut av deg så mye at man glemmer å ha fokus i eget liv. Fokuset som bør og skal være overskudd til seg selv og til dem som er glad i deg – og som du er glad i💚 Glem ikke det!
Du kan følge fb gruppen her  om du har lyst. Den er ikke så veldig gammel og fokuset er å dele små og store glimt fra min hverdag – og motta små og store glimt fra din hverdag💞
“Drøm stort og tro” står det på den notisboken. Selv om jeg allerede har en bok med notater i, skal de renskrives og føres over i denne nye og jeg skal alltid ha den i vesken – og sjokoladen, vel, den skal bare nytes🥰
Selv om det ennå er ganske kaldt, er det fantastisk å se at det spirer og gror i krukkene på verandaen. Jeg har for tredje året på rad stauder i tre av dem og det er like spennende hvert år å se om de kommer fram.
Her er det “løytnants hjerte” som titter frem💐 Det er så morro å følge med. Våren er fantastisk – og desto større grunn til å se det store i det lille og ikke la omstendigheter legge store skygger over de virkelige store gledene i livet – som å se at nytt liv kommer fram.
Da vil jeg ønske deg en fantastisk go`uke – gjør noe godt for deg selv og de du har i livet.
Si hei til en nabo og smil til en forbipasserende ✅
Følg meg gjerne på insta ved å trykke ➡️ her

Sorg og glede

Med lengre lysere dager og sol, kommer inspirasjon til vårlige sysler. Verandaen står for tur og i krukkene med stauder ser jeg at nye skudd har titter fram. Fire påskeliljer har fått plass i en hollandkrukke på veranda bordet, tomat og to forskjellige slag med sommer blomster er sådd og står i vinduet og jeg kjenner på inderlig glede over tiden vi er inne i. Det er rart å si når så mange flykter fra krig og ødeleggelse i vårt eget Europa, men jeg er nødt til å glede meg over de små nære ting🌸🌼🌺

Ennå små, så disse vil vi få glede av lenge

I dag har vi et jubileum i familien. Kaker er laget og mat forberedt. Min mor fyller 85 år og barn, barnebarn, oldebarn og svigersønner skal feire henne. Mamma var 30 år da hun fikk meg. Ikke så lang tid etter at hun hadde mistet datteren før meg på to år. Det må har vært så vondt for mamma og pappa – sorg over å miste en og glede over å få en. På noen måter kan du si at jeg ble født inn i en sorg, men ofte i livet er det at slik at sorg og glede går hånd i hånd🤎

Mamma og meg

Ingen ting i livet er en selvfølge – at vi har det fredfylt og godt, mat på bordet og et sted å bo, er det så altfor mange mennesker som ikke har i dag. Ikke la det være en selvfølge lengre, ikke ta det for gitt lengre, men vær i mye større grad takknemlig for de tingene du har. Takknemlighet er godt for hjertet❤️

 

 

 

På grunn av en jævel

💛💙

 

Banneord er ikke i mitt vokabular, men jeg finner ikke et bedre beskrivende ord på mannen som ikke skyr noen midler. Jeg finner ikke et bedre ord for å beskrive mine følelser, jeg finner ikke en bedre metafor for å beskrive hvordan jeg ser på han.

En ting er i hvertfall sikkert: han løper ikke den godes ærend, han utfører ikke ord og handlinger i kjærlighetens navn.

Er mannen syk? Det er selvfølgelig et retorisk spørsmål, for det er han jo åpenbart!

Er han i en psykose? Hører han stemmer som ingen andre hører og som forteller han hva han skal gjøre?

Er han sykelig manisk med et sterkt selvbilde og stemningsleie som gir han troen på at han gjør det rette?

Er han tatt av et sansebedrag, en feilaktig forestilling om å bli enehersker? Illusjoner som er vanskelige å korrigere..? For ingen ser vel for seg at han er typen til å kapitulere?

✔️På grunn an en jævel ser jeg på nyhetene at hans egen minister blir ydmyket før han får det svaret han vil ha.

✔️På grunn av en jævel ser jeg boligblokker bli bombadert

✔️På grunn av en jævel ser jeg en mor og far komme løpende inn på sykehuset med barnet sitt på atten måneder hardt skadd og på grunn av han ser jeg moren falle sammen i gråt i armene på barnets far fordi de ikke klarte å redde barnet.

✔️På grunn av en jævel ser jeg barn på mitt barnenbarns alder gå gråtende i det kalde været fordi de må flykte, FORDI en JÆVEL har gitt ordre om at hjemmet deres, byen deres skal bombes og ødelegges.

✔️På grunn av en jævel blir jeg et hjelpeløst vitne til at EN mann kan ta avgjørelser som får millioner av mennesker til å lide.

✔️På grunn av en jævel har jeg nesten ikke ord som beskriver hva jeg hører og ser av menneskelig lidelse.

✔️På grunn av en jævel er freden, livsviktige miljøtiltak og naturens samspill satt på vent.

✔️På grunn av en jævel blir det født barn i bomberom. Det mest uskyldige som finnes, det mest hjelpeløse som finnes blir født inn i kaos av fortvilte mødre som har forberedt at babyen skulle komme. Ikke i et bomberom, men på et sykehus.

Nå orker jeg ikke bruke ordet “jævel” lengre. Du har tatt poenget mitt om hvordan jeg ser på han som ingen tør si i mot, for om det hadde vært det, hadde han da klart å forårsake dette allikevel?

Ordet “psykopati” er et ord som blir altfor lett og tilfeldig brukt. Det er en personlighetsforstyrrelse som er kjennetegnet av mellommenneskelige og adferdsmessige symptomer som egosentrisk tankegang, manipulerende adferd, overflatisk følelsesliv, manglende empati og ansvarsfølelse og dårlig adferdskontroll. Psykopater lar seg ikke korrigere, de har et avstumpet følelsesliv.

Her jeg sitter i fred og ro med en sen frokost, vil jeg avslutte mine tanker for denne gangen. Selvom krigen er nær fordi vi får inn alt via media på alle kanaler, er den også langt borte.

Mer enn noen gang skal vi være takknemlige for freden i vårt eget land, vi skal ta våre forhåndsregler og ha åpne hjerterom, folde våre hender og be🤎

 

Se mer og følge meg gjerne på ➡️  Rommet Mitt-se det store I det lill

Luksusproblem, krig og håp

Vårfølelsene begynner å gjøre sitt inntog i meg og hos meg.

Men er det egentlig vår nå?

Den 21.mars kan vi helt sikkert si at det er vår, uavhengig av temperatur, vær og tegn (fra google)

Jeg tenker litt sånn, jeg, at når jeg kjenner på vårfølelsen, så griper jeg den, selv om jeg vet at en av de mest lunefulle månedene er mars☁️❄️☀️☔️

Som bilde under viser, kjøpte jeg med med litt vår hjem. Tre løkblomster i denne trekassen, syntes jeg gav akkurat passe følelse av måneden vi er i.

 

Noe annet som hører med til våren her hjemme er å se over klær som har ligget i vinterdvale plastboksen sin. Mye av dette har jeg hatt i åresvis, faktisk, og allikevel er det vanskelig å kvitte seg med noe av det. Sekken som stod klar ved siden av, ble allikevel full av både sommer tøy, men også av vintertøy. En hel sekk å legge i en klesinnsamlingsboks – det er en god følelse på to måter: man får ryddet og gitt videre. For når alt kommer til alt, er ikke klærne hullete og utslitt, man er vel egentlig bare litt lei..?

 

Det er et luksusproblem i våre dager, det å rydde i klær og gi bort fordi man er lei. Jeg blir helt matt i hjerte når jeg ser på nyheten om krigens lidelser i Ukraina. Mennesker under samme himmel, samme sol og samme måne som meg – og allikevel bor jeg i fred og de i krig.

Samme bilde som i forrige innlegg, men jeg er for gjenbruk♻️☺️

 

Takknemlighet fyller hjertet💚Grønt er vårens og håpets farge, og hva passer vel bedre sammen akkurat nå? Ønske om en god vår og at håpet skal leve og freden seire for alle som lider under krigens herjinger og hjerteløse statsledere.

 

Følg gjerne gruppen  Rommet Mitt – se det store I det lille på fb og Rommet Mitt på insta❗️