Det tikker og går mot et nytt år.
Jeg har har nok skrevet det før, men nyttårsaften har aldri vært min greie. Det bunner i flere ting, og jeg er garantert ikke den eneste som har det sånn.

Når det er sagt, så fikk vi en hyggelig invitasjon i år, og kanskje nettopp i år var det viktig å være med dem som vet hva denne høsten har gitt av sorg og savn.

Jeg skrev på fb her en dag at «dagene er som en egen symfoni, hvor følelsene utgjør de høyeste og dypeste tonene» Sånn er det.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Jeg har fått mange hilsninger med omtanke og omsorg, og en sa at hun ikke vet hvordan jeg har det, for hun har ikke opplevd å miste et barn, men hun følte med meg og ba for meg.

Empati, omsorg og medfølelse er viktige og grunnleggende egenskaper å ha med seg i livet. Man vet aldri når man får bruk for dem, men at man gjør det i løpet av et liv, er helt sikkert. Ordene hennes, viste empati, medfølelse og omsorg.
Jeg har også opplevd det motsatte, nemlig fravær.
For et fattig liv det må være å ikke eie det. Og hva når dagen kommer og man selv trenger det, men ikke har vist, eller gitt det til noen som hadde trengt det? Er det da en selvfølge at man får det?
«Rik er den som kan gi bort til den som ikke gav» Jeg håper jeg er blant dem.

Så, med disse refleksjonene, og ordene fra Bibelen:

«Frykt ikke, å se deg ikke engstelig omkring, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg..»

vil jeg ønske deg alt godt innenfor et nytt år ❤️

Hei kjære leser❤️

Som mange av dere vet, mistet jeg sønnen min brått og uventet. En sorg så stor og trist. Livet er for alltid forandret, fordi jeg aldri kommer til å se han igjen her, få en telefon eller en melding – som han alltid avsluttet med «jeg er veldig glad i deg, mamma»

Han var rusavhengig og jeg har tenkt i mange år at den dagen kunne komme, men en annen ting er å forholde seg til den når den kom. Den rammet som et hardt slag i magen.

De to blogginnleggene jeg har skrevet siden jeg mistet han, kan du lese  her og her.  Jeg har valgt å være åpen, og reaksjoner, hjerter og varme ord, har vært overveldende.

Så fikk jeg lyst til å gjøre noe.

Desember er jo en måned hvor det er mye fokus på kos, glede, hygge, familie samhold, varme, lys, omtanke, godhet osv. og har på mange måter blitt måneden vi gjerne vil gjøre noe for andre.

Kanskje jeg i år ikke hadde hatt overskudd, ork eller til og med giddet, å tenke så mye i andre baner enn min egen sorg – men vet du; da jeg begynte å dele tankene mine med mannen min og yngstesønnen, ble jeg heiet frem. Ikke vanskelig å sette i gang da.

Og her er tankene: «Varmestua» i byen jeg bor i, var også et sted min kjære sønn brukte i perioder – og om du vil vite mer (det håper jeg) kan du klikke på linken her å lese mer om spleisen til «Varmestua» Spleisen er over halvveis mot målet, og det er så fint å se at givergleden.

Så vær med du også, og du; del gjerne linken i dine sosiale plattformer. Jo fler som får vite, jo fler kan gi og høyere kan beløpet bli.

Tusen takk, på forhånd – og om dette er mitt siste blogginnlegg før jul, ja, da må du ha en riktig god jul og et velsignet godt nytt år❤️

Spleis til Varmestua

Ganske tidlig, hvert år i almanakken min, lager jeg en liste over hvem jeg skal kjøpe julegaver til.

Denne listen har jeg også i år. Da jeg tok en titt på den her om dagen, kunne jeg krysse av for noen av navnene.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ved hans navn, hadde jeg satt et ♥️

Livet går videre uten han – hardt og brutalt.

Kontrastene blir store når yngstemann og barnebarnet kommer innom og vi snakker om onkel Christian. Barnebarnet på fem snakker helt naturlig om han, og om jeg ikke har rukket å tenne lyset jeg har ved bilde, henter han lighteren og tenner det.

Barn og sorg er noe annet enn voksne og sorg. Når de blir inkludert, er sorg for barn på en måte en naturlig del av livet, men for oss voksne er det som om livet stopper opp – bare at det ikke gjør det.

Som for eksempel julegavelisten min.
Den blir ikke borte, selvom han er borte.

I dag har vi tent to lys.
To lys for kjærlighet og tro. Og på slutten av verset; «tenn lys for dem som gråter og for dem som trøster dem»

De som trøster når sorgen rammer, er dem du har. Jeg finner stor trøst i min tro på Jesus, men jeg hadde vært fattig uten de som trøster her på jord.
Det står faktisk i bibelen om å gråte med de som sørger og å le med de som er glade. Fint, ikke sant?
Det handler om å være der for hverandre når livet ler og når det gråter. Det kan være ekstra viktig å ta med seg nå i adventstiden.

Alt godt til deg, kjære leser, denne dagen og alle dager❤️🌟❤️