Det tikker og går mot et nytt år.
Jeg har har nok skrevet det før, men nyttårsaften har aldri vært min greie. Det bunner i flere ting, og jeg er garantert ikke den eneste som har det sånn.

Når det er sagt, så fikk vi en hyggelig invitasjon i år, og kanskje nettopp i år var det viktig å være med dem som vet hva denne høsten har gitt av sorg og savn.

Jeg skrev på fb her en dag at «dagene er som en egen symfoni, hvor følelsene utgjør de høyeste og dypeste tonene» Sånn er det.

Jeg har fått mange hilsninger med omtanke og omsorg, og en sa at hun ikke vet hvordan jeg har det, for hun har ikke opplevd å miste et barn, men hun følte med meg og ba for meg.

Empati, omsorg og medfølelse er viktige og grunnleggende egenskaper å ha med seg i livet. Man vet aldri når man får bruk for dem, men at man gjør det i løpet av et liv, er helt sikkert. Ordene hennes, viste empati, medfølelse og omsorg.
Jeg har også opplevd det motsatte, nemlig fravær.
For et fattig liv det må være å ikke eie det. Og hva når dagen kommer og man selv trenger det, men ikke har vist, eller gitt det til noen som hadde trengt det? Er det da en selvfølge at man får det?
«Rik er den som kan gi bort til den som ikke gav» Jeg håper jeg er blant dem.

Så, med disse refleksjonene, og ordene fra Bibelen:

«Frykt ikke, å se deg ikke engstelig omkring, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg..»

vil jeg ønske deg alt godt innenfor et nytt år ❤️