Snø, kulde og snø igjen. Ok, mars er ustabil, men straks er det april, vårmåned over alle vårmåneder..! I stede for vårjakka, er det ennå boblejakka som må på. Men hva kan jeg gjøre med det, utenom å grine litt på nesa? Ingenting!!!
Så derfor handler det – igjen – om å ta en dag av gangen og hver dag som den er. Ingen vits i å la dagene gå med til å vente, for det kommer jo, men jeg har ikke begynt å sette verandaen i stand ennå. Har ikke helt inspirasjonen til det før sola får litt mer tak☺️☀️
Dagen begynte så hyggelig med besøk av en kjær venn. En kaffe ved kjøkkenbordet på nyoppusset kjøkken, gav meg det helt lille ekstra jeg trengte, for litt senere på dagen ble tålmodigheten min satt på prøve.
Utad rolig og fattet, men kokende på innsiden. Og dråpen fikk skylden. Den berømmelige dråpen som ikke kan hjelpe for at det var den som fikk det til å renne over.
Men sånn er vi satt sammen, vi mennesker. Glede og sinne går ofte hånd i hånd. Sinnet mitt eller irritasjonene min, kanskje, ble stagget etter et utløp med både snørr og tårer her hjemme, og ting ble satt på plass der de hørte hjemme. Helt greit å bli både frustrert og irritert, men like viktig er det å få det ut. Ingen er tjent med å holde ting inni seg, aller minst den som gjør det. Bøtta med all frustrasjon, irritasjon, sinne, sorg blir fullere før en filleting gjør at alt renner over. Nei, mye bedre og tømme den litt og litt, tenker jeg.
Så deilig det var å få det ut å sette i gang med og lage kokoskake i langpanne. Duften er fantastisk og fyller hele hjemmet. Klar til å nytes med familie og venner i påsken🐣💛🐣
