Jeg tenker på mye for tiden – kanskje lit for mye – for jeg kjenner det i nakken.

Rart det der, hvor fort kroppen selv gir beskjed om at nå må du bremse ned litt. Jeg ønsker virkelig å ta notis av signalene den gir – det virker noen ganger som om kroppen min kjenner meg bedre enn jeg gjør selv..hmm..

Det er jo meningen vi skal spille på lag, kroppen og jeg, og jo mer jeg gjør det – og helt sikkert du som leser også – jo lengre har vi jo hverandre 🙂 Spille på lag – det er jo det det handler om. Kan jeg ikke spille på lag med meg selv er det vel kanskje vanskelig å spille på lag med andre og?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Kjæresten min og jeg møttes for flere år siden og har ganske forskjellige bakgrunner. Klarer vi å spille på lag?

Jeg vokst opp i et trygt hjem. Gått på søndags skole, barneforening og videre til å være med på ungdommenes aktiviteter i menigheten. Ikke gått på rød mann i lyskryss, ikke skulket og aldri smakt røyk.

Kjæresten min derimot søkte ut på gaten som åtteåring. Begynte tidlig å røyke og skulke skolen og har gått mye på rød mann – kort fortalt.

Kan to som oss spille på lag? Jeg som heller til å være perfeksjonist og liker å ha kontroll med det som skjer. Han som er litt mer “slepphent” og som er litt mer “ikke tenk så fælt, bare gjør det”

Det som er så fint er at vi utfyller hverandre med disse ulikhetene – vi spiller på lag – men først og fremst må både han og jeg  – og du som leser – spille på lag med OSS SELV. 

Og når vi det gjør blir kroppen glad, sjelen blir harmonisk og du kan kjenne at du er i vater med deg selv og kroppen. Vi består jo av ånd, sjel og legeme, og det sier seg jo selv at det må være samspill, og derfor er det så utrolig flott at kroppen gir signaler om at nå må du gi deg selv litt tid, du må bremse ned og lytte.

Dette er god medisin og kan anbefales på det varmeste ♥

I dag handler det om interiør. Min hobby og store lidenskap.

Hvitt og slitt, gamle ting med sjel – men også nye ting. Tankene og tiden flyr når jeg får en ide hjemme, eller når jeg kjøper et av mine to favoritt magasiner – Lev Landlig og Jeanne d` Arc Living  – en herlig flukt inn i min egen verden.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tenkte en del på det i min ungdom at jeg skulle bli interiørkonsulent – men sånn ble det ikke. Det betyr ikke at min lidenskap for interiør ble borte, og det har vært morro de gangene noen av mine bekjente har spurt meg om hjelp og tips 🙂 Jeg elsker å se at det er de små forandringene som utgjør de store forskjellene, og det er mye det jeg gjør hjemme, de små forandringene. Ikke helt lett og alltid være samboer med meg, for den ene dagen står aviskurven der og neste dag står den der   

Nå har jeg tatt lidenskapen ett hakk videre. Jeg har satset litt – og du vet: den som intet våger, intet vinner. Har du en drøm, stor eller liten – gå for den!!

Ideen min har jeg lenge luftet for samboeren min, og uten hans oppmuntring og “klart du skal” holdning, hadde det nok sittet langt inne og fått gjort det. Men her er den på trykk..

Mange går trøtt av måten de har innredet på, og ser kanskje ingen annen måte å sette sofaen på, eller kommoden som har stått på samme måte i “100” år.

 Intensjonen min er å se stuen eller hvilket rom det skulle være, med nye øyne – rett og slett fordi jeg elsker å se de små forandringen som gjør så stor forskjell. Så kan det jo være at det noen ganger frisker opp å handle inn noe nytt, alt etter som..! 

Men det viktigste er at det jeg kan, gjør jeg på min helt spesiell måte. Det gjelder også deg, og derfor er vi alle unike ♥

Instagram: frahjerte

Jeg pakket sekken da jeg kom hjem i dag. Foredraget gjorde inntrykk på meg, og jeg trengte tid alene. Jeg tok med meg tankene mine, kaffi på termos, en bok jeg leser for tiden, og gikk ut og opp på fjellet vi har i nærheten der vi bor. 

Satte meg på en av benkene som er der i det vakre terrenget og lot tankene flyte fritt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Foredraget ble holdt av en mamma som hadde mistet sin sønn i selvmord. Om hennes vei videre i livet. Ikke det å bli ferdig med sorgen, men lære seg å leve med den.

Jeg kjente meg så igjen – og hvordan er det mulig? Reaksjonene og følelsene hennes kunne jeg identifisere meg med, og det var så sterkt å sitte der og huske at sånne følelser og reaksjoner har jeg også hatt og har. Hvorfor er det slik – min sønn lever jo? ♥

Jeg sammenligner ikke sorger – det er ikke mulig – men å miste det kjæreste man har i selvmord kontra det å miste det kjæreste man har til rusen – hadde flere likhetstrekk enn jeg var klar over. 

For da det stod på som værst med rus og kriminalitet, følte jeg at jeg hadde mistet han, men jeg kunne jo ikke sørge som om han var død, for det var han jo ikke. Men jeg hadde mistet han til noe som var fullstendig utenfor min kontroll – det var som døden. Jeg har sørget, og gjør det på mange måter ennå, men jeg har lært meg å leve med den. 

Og det er det det handler om.. så lenge det er liv er det håp. Og DET er mer hva jeg kan si en dem som lever med sorgen etter å ha mistet det kjæreste de har – til døden. Og mens jeg slipper å gå til en grav, er jeg ydmyk overfor livet og kan faktisk i disse dager glede meg over at han skal være med i ett helhetlig utrednings prosjekt – frivillig.

Da jeg reiste meg fra benken, var det som jeg var klar. Jeg hadde fått plassert alle følelsene mine etter foredraget tidligere denne dagen og alle likhetstrekkene. Det var godt – og den beste medisin var nettopp det å ta med seg følelsene og inntrykkene UT på tur..!!

Og det ligger utrolig mye legedom ute i Guds frie natur – og det er helt gratis 🙂

Hvorfor jeg deler fra arkivet, kan du lese her: her

Har du drømmer for livet ditt?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og hvor viktig er det ikke i livet som fort kan bli preget av rutine, gjøre ting av gammel vane og at alt går på autopilot, og ha drømmer? Vi våkner om morgene, har faste rutiner, enten ved å gå på jobb, trene, lage middag, være sosial, se tv, bli trøtt for så å legge seg – og våkne neste dag for så å begynne forfra igjen. Man jobber mange år og ser fram mot pensjonist tilværelsen. Du kan godt si at sånn er jo livet, og det er sant, men om det ikke er mer enn det, er det ganske tomt og intetsigende, tenker jeg.

En som drømmer, lever, og en som lever, drømmer..

Du har sikkert hørt om Hellen Keller? Eller kanskje ikke?

Hellen Keller – som 18 måneder gammel i 1882 – veldig langt tilbake i tid, altså –  ble blind, døv og stum som følge av skarlagensfeber. I 1887 møter hun læreren, Anne Sullivan Macy, som lærte henne å snakke og hører med tegn.

Hellen Keller ble selv kjent for sitt arbeid med blinde og døvstumme i USA og fikk et spørsmål i et intervju om det kunne finnes noe værre enn å være blind?

Kanskje et litt merkelig spørsmål å stille, men svaret hennes kan ta pusten i fra noen og enhver.

“Det som må være værre enn å være blind, må vel være å ha syn og mangle visjoner og drømmer”

Ja, hva kan vel være værre enn å se, men ikke ha noen visjoner for livet sitt, ikke ha noen drømmer, ikke ha noen ønsker for livet sitt, ikke SE noe inni seg som man har lyst til å realisere?

Mitt eget liv var en lang periode ganske tungt. Jeg druknet meg selv i lange turer med musikk i ørene, mistet gnisten og inspirasjonene i livet og hadde ikke lyst til å fortsette. Men heldigvis ble aldri drømmene mine helt borte, bare diffuse.

Jeg har min historie. Det viktigste er at jeg fikk hjelp til å holde fast ved drømmene mine, og i dag lever jeg fordi jeg blant annet holdt fast ved dem. Og enda er det mer jeg har lyst til å realisere – jeg gleder meg.

En deilig uke på Kypros er slutt.

Sol, varme, bading i krystallklart vann, lese på solsengen og kose seg med god mat, er den beste form for avkobling for meg. Batterine er ladet og jeg er klar for høsten som er så vakker med alt sitt fargespill i naturen. Og med hånden på hjerte kan jeg si at høsten er noe av det fineste jeg vet om.

Hold ut og hold fast, kjære du som leser♥ Har du en drøm, så lever du livet..