Noe har trigget følelsene jeg hele tiden prøver å holde i sjakk.
Jeg vet hva som utløste det, men jeg behøver ikke si hva det var. Det holder at jeg plasserer sinnet der jeg mener det hører hjemme.

For over tolv år siden, trodde jeg det var begynnelsen på slutten. Men nei, det var det ikke. Det var begynnelsen på det som bare har blitt være.

Jeg trodde, for tolv år siden, at rehabiliteringen hadde begynt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Avhengig av rus på statens regning. Metadon. Gratis. Til den rusavhengige. Fra staten.

LAR. Legemiddel assistert rehabilitering. Etter så mange år leter jeg fremdeles etter r’en; rehabilitering.

Jeg vil med en gang si at for noen har LAR vært en redning. Det har vært redningsplanken som skulle til for å gjøre en forandring i livet – og det har lyktes. Heldigvis. Jeg vil også si at det finnes andre preparater enn metadon, men dette legemiddelet er det mest avhengigskapende og har flere farlige bivirkninger, bl.annet er det respirasjonsdempende.

Men den gangen, for tolv år siden, trodde jeg, kanskje naivt, at det var begynnelsen på slutten, for nå begynte jo rehabiliteringen.

For å få et vedtak i LAR, skulle all annen behandling være prøvd. Med andre ord, brukerene var voksne mennesker som hadde prøvd mange andre medikamentfrie behandlinger uten å lykkes.
Fikk du et vedtak i LAR,
skulle du bl.annet levere rene urinprøver med jevne mellomrom.

Det varte en stund, og selv om det stoppet opp og det ikke ble levert fler prøver, var det heller ingen som etterlyste det. Det var ingen som sa at man ikke kunne få den daglige dosen metadon uten rene prøver. Så hvorfor gidde stresset med å tisse på kommando på et legekontor når ingen etterlyste det allikevel?

Så er det sidemisbruket. Altså misbruk av andre rusmidler samtidig med lovlig inntak av metadon hver dag. Til og med «mannen» i gaten forstår jo at det må være farlig. Som å leke med livet, bortsett fra at det er ikke no’ lek. Det er blodig alvor.
Så er det innlegelser som følge av årelangt lovlig bruk av metadon OG sidemisbruk, men hvem har ansvaret…?

Den det gjelder eller staten? Du kan godt si at den som misbruker har selv ansvar for eget liv, men når du er avhengig av det som staten gir deg uten at r’en i lar – er til stede, hvem har da ansvaret? Og om du dør i en overdose etter at du har tatt din daglige lovlige dose metadon kombinert med illegale rusmiddler, hvem har da ansvaret?

Hadde bare den enkle tingen som å levere urinprøver blitt krevd, hadde man avdekket urene prøver. Da kunne man holdt igjen, eller gitt mindre metadon. Men man kan visst ikke ta noe fra noen når man har fått et vedtak, selv om det går ut over liv og helse. Det minner meg om ansvarsfraskrivelse fra staten. For det er vel dem som har ansvaret når det er dem som gir?

Jeg spurte fastlegen en gang om dette for flere år siden. «Alle» i rusteamet vet at det misbrukes illegalt samtidig med det lovlige, men ansvar? Nei, det var det ikke noe enkelt svar på, men hva var best; pest eller kolera?
Er det virkelig det eneste det handler om? Finnes det ikke flere valg enn to onder?

For meg er det et enkelt svar: den som deler lovlig ut, har ansvar.

Hvorfor skriver jeg om dette igjen? Jo, fordi jeg aldri vil gi opp troen på at det må finnes noe annet å tilby en rusavhengig enn metadon. Det må være flere valg enn pest eller kolera.

LAR har kapitulert.

Får jeg vondt i hode, tar jeg en Paracet og (forhåpentligvis) forsvinner hodepinen.

En rusavhengig får mer av det preparatet han/hun allerede er avhengig av. Det må vel være den eneste pasientgruppen som blir behandlet med preparater som gjør deg værre?

Jeg tenker at skal metadon ha den virkningen det var tenkt, må det stilles krav til brukeren – som at det skal det leveres rene urinprøver og at man må være sysselsatt med noe meningsfylt i hverdagen. To overkommelige ting for brukeren.
Om dette ikke følges, må metadonen trappes ned for så å bytte til andre preparater. Fra LAR sin side må det være fast oppfølging hos legen (metadon er en enorm belastning på indre organer) og oppfølging i et rusteam med det formål at man skal trappe ned på metadon på en riktig og sunn måte, med god oppfølging – kall det gjerne ettervern.
Men dessverre; sånn er det ikke. Jeg trodde det var sånn, den gangen for så mange år siden nå, men realiteter er noen annet enn ønsketenkning.

Det spiller egentlig ingen rolle hvem jeg skriver om – dette gjelder mange – men jeg har heller ingen problemer med å si at det er som mor til rusavhengig jeg skriver. Dette er ikke en fagartikkel, men personlig erfaring.

Hvorfor ble det gitt et vedtak i LAR til en som bare var nitten år, når noe av betingelsen var at ALL annen medikamentfrie behandling skulle være prøvd først?
Er det lov å gi opp mennesker så tidlig?
Hva forteller hjelpeapparatet deg når det eneste tilbudet de har til deg er et preparat som gjør deg mer avhengig en du noen gang har vært?

Er noen et håpløst tilfelle?

Jeg vet hvem han er uten rus og metadon.

Jeg ser det inni meg, et bilde jeg vil ha for meg selv.

Jeg elsker deg, vennen min💙

Kanskje en så kjedelig overskrift at du ikke gidder å begynne å lese en gang, men jeg tar sjansen.
Det er tirsdagsmorgen og nå er uka ordentlig i gang. Mandag ble det ukestart med en myk begynnelse, der vi tok en lunsj på byen i nydelig vær – og med kald vind. Men du vet, bare det å være inne å se solen ute, gjør noe med sjelen.

Solhungrige som vi nordmenn er nå, kan vi liksom ikke vente med å ta i bruk verandaer og andre uteområder. Fylle hage og balkonger med krukker, kar og blomster. Men; det kommer og den beste tiden er nå, mener jeg, da!

Barnebarnet skal feires til helgen med familie. En herlig, liten kar med forkjærlighet for dinosaurer. Da er det gøy med muffins og dinosaur pynt. En ordentlig fin farmor-oppgave.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi er ennå tidlig i det nye året og bursdagene i alle familier har startet. Alle blir ett år eldre – og noen minnes nære og kjære som ikke er her sammen med oss lengre.

Hos oss er barnebarnet først ut. Bursdager er merkedager man kan være sammen og feire. For i en utrygg verden med mye usikkerhet på mange kanter, er en bursdag verdt å feire.
Konflikter i relasjoner kan dessverre hindre samhold og felleskap, og kompliserte forhold gir ofte feiltolkede handlinger.
Men uansett tenker jeg at det viktigste er fred i hjerte og å være komfortabel med den du er. Ikke hva du tror vil imponere andre. Den fellen tror jeg mange av oss har gått i – jeg har ihvertfall gjort det. Det er noe befriende når du på en uselvisk måte setter deg selv først. For når du gjør det, har du så mye mer energi å bruke der det er nødvendig🧡

Ha en super fin uke og husk at du også finner bloggen på Fb og på  Insta

Siste søndag i det gamle kjøkkenet. Neste søndag er det som en liten byggeplass her. Et lenge planlagt nytt kjøkken er snart på plass, og det er bare et ord å bruke for å beskrive følelsen: glede. Og glede er en følelse som setter i gang en tilstand av lykke. Både glede og lykke er godt å kjenne på når nyhetene nesten utelukkende består av dårlige nyheter. Jeg har ikke kapasitet til å ta inn alt som jeg hører på Dagsrevyen eller andre nyhetskanaler – det er bare vondt å både se og høre om krig, jordskjelv, sult og elendighet.

Det er også siste søndag på gammelt kjøkken med tilberedning av fastelavnsboller. For det er det jo i dag. Jeg kom på det da jeg fikk en snapp av venninne som sa jeg måtte nyte kaffe og fastelavensboller i dag☕️🧁 (i mangel av en bolle-emoji, ble det en muffin)

Vi har det med det og at vi alltid skal understreke det vi skriver med en emoji. Hvor mye tid har jeg ikke brukt noen ganger for å finne den rette emoji til det jeg skriver, for å virkelig understreke og poengtere det jeg skriver. Det er vel egentlig ganske unødvendig, eller?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men uansett, jeg tok en titt i frysen og oppdaget at det lå boller der og krem i kjøleskapet. Så da blir det det, altså boller med krem og kaffe☺️

Så da gjenstår det bare å ønske deg glede og lykke på denne fastelavensøndagen. Og kanskje den er nærmere enn du tror. Det behøver ikke være i form av et nytt kjøkken, men en tur i naturen for å oppdage de vakre lubne gåsungene og snøklokkene..det kan gi lykkefølelse, det🥰

På  Fb finner du gruppen til bloggen og på Insta finner du meg som Rommet Mitt.

Hei og god tirsdag, eller bør jeg si god valentinsdag? Jeg har ikke noe spesielt forhold til denne dagen, og er nok en av dem som mener at det er for handelstanden at dagen finnes (selv om det finnes en opprinnelse til dagen. Den kan du Google deg fram til)

MEN jeg er veldig tilhenger av å si «jeg er glad i deg» til dem jeg har i livet mitt så ofte jeg kan🧡Og det gjør jeg og det vet de.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En dag med tåke og overskyet vær med gløtt av sol, har vært fylt av mye glede. Ikke sånn stor glede hvor det åpenbart har skjedd noe stort og positivt, men en sånn glede du kan finne i de små tingene, og om du har hjertes øyne åpne. En sånn glede er det jeg tenker på.
Og vet du, noe av det som gjorde meg glad i dag, var at noen andre ble glade på grunn av meg – og det er ikke så rent lite 🥰

Så som en liten oppmuntring til deg, vil jeg bare si at kanskje du har gjort noen andre glade i dag uten at du vet det…?!

Du vet, det flyktige smilet, et ord av oppmuntring eller den lille handlingen man ikke tenker over🧡

Ha en super fin tirsdag der du er🌷🌷

På Insta og  Fb finner du meg også!!

Mitt forrige blogginnlegg het En grå onsdag og dagens kunne hete en lys lørdag. Det gjør det ikke, selv om det stemme veldig godt.
Når sola viser seg og dagene er lengre lyse, kommer følelsen av vår snikende innpå. Det er for tidlig å tenke vår, men det er den vi går i møte. Det vakre fine tiden.
Naturen er ennå i dvale, men under overflaten syder det av liv som gjør seg klar til å sprette fram så fort det kommer litt mer varme.

Mens isen ennå ligger på vannet, går jeg meg både svett og varm. Det gjør så godt for sjel og kropp, men i dag feilberegnet jeg hvor lenge siden det var jeg hadde spist da jeg gikk ut.

Da jeg skulle opp den siste bakken, merket jeg at blodsukkeret begynte å bli lavt. Helt utmattet og med et blodsukker på bånn (sånn føltes det, ihvertfall) kom jeg hjem, satte jeg meg på benken i gangen – helt stille. Mannen min kom ut i gangen da alt ble merkelig stille, og måtte hjelpe meg å få av klærne. Det var som om alle kreftene i kroppen var borte.
Han satte fram litt sjokolade og en kopp kaffi, og det var det som skulle til.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Med gjenvunnede krefter💪er det bare til å nyte lørdagsfreden og glede seg til pizza i kveld🍕som seg hør og bør☺️

Helt uten sminke, men med naturlige roser i kinnene og en spennende lydbok i ørene, er det ikke noe som er bedre enn en tur i noe som kan minne om at våren er der fremme et sted🌼🌼

Riktig god lørdag til deg der du er🤗

På en nokså grå onsdag, er det ganske ålreit å hente inn tilbud fra håndverkere som skal jobbe med det nye kjøkkenet. Leveringsdatoen nærmer seg, og mye må være i boks inne da.
DET blir gøy, det, og forandringen blir stor🤩

Prosjekter er gøy enten det er små eller store, og veien mot at prosjektet er ferdig er også en del av gleden ved det. Du vet, å vente på en glede, er også enn glede.
Men uansett, det er lillelørdag, og rosene jeg kjøpte for for nesten tre uker siden, er ennå så fantastiske fine, der de har sprunget ut i all sin prakt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Et par stykker har jeg plukket bort, men resten er bare så fine🌹🌹

Jeg tror det er litt forskjell på å kjøpe blomster på Rema, kontra en blomsterhandler. De ekstra kronene jeg legger i en bukett fra «Guttas blomster» får jeg blant annet igjen ved super service.  Det er ikke det samme å legge en bukett på samlebåndet i matbutikken, hvor den piper på lik linje med ost og melk, som på disken i blomsterbutikken, tenker jeg – OG man støtter opp om lokale forhandlere, og det er og en god følelse, syntes jeg☺️

Så fin onsdag til deg til vi høres igjen🧡

På Fb finner du bloggen min og på ➡️ Insta