Mitt forrige blogginnlegg het En grå onsdag og dagens kunne hete en lys lørdag. Det gjør det ikke, selv om det stemme veldig godt.
Når sola viser seg og dagene er lengre lyse, kommer følelsen av vår snikende innpå. Det er for tidlig å tenke vår, men det er den vi går i møte. Det vakre fine tiden.
Naturen er ennå i dvale, men under overflaten syder det av liv som gjør seg klar til å sprette fram så fort det kommer litt mer varme.
Mens isen ennå ligger på vannet, går jeg meg både svett og varm. Det gjør så godt for sjel og kropp, men i dag feilberegnet jeg hvor lenge siden det var jeg hadde spist da jeg gikk ut.
Da jeg skulle opp den siste bakken, merket jeg at blodsukkeret begynte å bli lavt. Helt utmattet og med et blodsukker på bånn (sånn føltes det, ihvertfall) kom jeg hjem, satte jeg meg på benken i gangen – helt stille. Mannen min kom ut i gangen da alt ble merkelig stille, og måtte hjelpe meg å få av klærne. Det var som om alle kreftene i kroppen var borte.
Han satte fram litt sjokolade og en kopp kaffi, og det var det som skulle til.
Med gjenvunnede krefter
er det bare til å nyte lørdagsfreden og glede seg til pizza i kveld
som seg hør og bør
Helt uten sminke, men med naturlige roser i kinnene og en spennende lydbok i ørene, er det ikke noe som er bedre enn en tur i noe som kan minne om at våren er der fremme et sted
Riktig god lørdag til deg der du er