Med pusen liggende ved bena mine i sofaen, fikk jeg lyst til å skrive litt om vennskap, men først litt generelle refleksjoner om at gårsdagen var av det grå slaget med snø og sludd. Det hører lissom med å si litt om det evige været☺️
I vår lengsel etter våren, er det ikke mye som minner om den, men så er det også for tidlig å forvente den. Ennå kan det komme snø og kuldegrader, men det jeg legger mest merk til er at det er lengre og lengre lyst. Jeg la spesielt merke til det her om dagen at klokka fem var det ennå helt lyst – og DET er en aldri så liten vårfølelse i seg selv – enten det regner eller snør eller gradestokken viser blå grader.
Det er så givende med nye bekjentskaper for det er ikke alltid de vennene man hadde som barn, følger oss gjennom hele livet.
Jeg er så heldig å ha mye kontakt med en venninne fra barndommen. Vi begynte sammen i 1.klasse, og selv om vi ikke gikk alle årene på samme skole i samme by, er det allikevel noe spesielt med et slikt vennskap. Man har en historie sammen som bare vi kjenner til.
Men av ulike årsaker kan relasjoner ta slutt. Man kommer til veiskiller i livet som gjør at man mister kontakten. Forskjellene og ulikhetene blir for store og man kommer til at det er mer som skiller enn det som forener.
Jeg har opplevd det, og mest sannsynlig har også du det. Det behøver ikke være noen dramatikk i det, men det er bare sånn som skjer fordi man utvikler seg i forskjellige retninger i livet.
Men det er helt spesielt å oppleve at nye, varme og gode vennskap kan oppstå også i voksen alder.
Man tenker kanskje at det er vanskeligere å oppleve fordi man ikke har noe historie bak som binder i sammen. Men med åpne sinn, omtanke og lyst til å bli kjent, kan det lille underet, som vennskap er, spire og gro. Om felles historie ikke er der, kan man begynne på en felles framtidshistorie.
Venner er viktig. De er som blomster i en hage, og en hage må stelles og vannes. Det vet alle som har en hage og interesse for planter og vekster. Den må ha lys og gode vekstforhold, men den må også beskyttes mot ugress og andre vekster som kan kvele det man allerede har der. Det trengs tålmodighet for å få hagen som man ønsker å ha den og ofte blir den til ettersom man ser hva som trives der og ikke.
Ett nytt bekjentskap er som å så et nytt frø i en potte med god jord, som blir plassert på en solrik plass og vannet når den trenger det. Den vakreste blomst vil komme til syne etterhvert. Sånn er det med nye vennskap, tenker jeg.
Det er som et lite under å oppleve det.
Kanskje ekstra spesielt i voksen alder💝 (hva voksen alder er for deg, må du nesten definere selv☺️)
Så lykke til med nye bekjent og vennskaper. De fins der du kanskje minst venter det..litt sånn var det for meg!
Her er ihvertfall et bilde som minner om hva som venter oss. Våren på sitt beste, spør du meg, og du vet, etter kalenderen er mars, når den kommer, den første av tre vårmåneder!
Ønsker deg en fantastisk fin uke der du er🙋🏼♀️
