Hva er det med meg og nattesøvn? Kl er 03.54 i skrivende stund, og jeg har ligget våken en time. Det vil si st jeg våknet ca 02.53, og det vil igjen si at jeg har sovet ca 3 timer. 

Alt for lite, spør du meg. Og hvor blir det av skjønnhets søvnen? Det der med å få nok søvn, som igjen vil si ca 8 timer pr natt? Blir ikke mye skjønnhet på meg med tre timer, altså. Et av mange gode råd for god helse og skjønnhet som jeg stadig leser om er altså at du må få 8 timers søvn..men kjære deg, da, hadde det bare vært så enkelt..

Og hva er greia med å ikke få sove? Det vil si, jeg sovner etter en god stund, men jeg våkner altså opp etter noen få timer, og hvorfor det, tro? Jo da, tankekjør, bekymringer, gjøremål, ting som skal klaffe, planlegging..

Jeg vet det ikke er noe unikt problem, men like fult et problem. Kan hun ikke bare ta en sovepiller, da, tenker du kanskje? Jo da, det kan jeg nok, men nå har jeg urokkelig tro, hver kveld, på å at denne natten blir anderledes.. jeg legger meg egentlig like optimistisk hver kveld, jeg 🙂 

Men, altså, da jeg, i natt igjen, våknet på en umenneskelig tid, på et hotellrom i barndommens by, med barndommens venninne på et annet rom på vår årlige venninnetur, tenkte jeg at hvorfor ikke bruke tiden til noe konstruktivt? Som for eksempel å skrive? 

Så i lojalitet til alle mine søvnløse lesere – og andre – sov godt, pass på å få 8 timer – eller som meg selv, ca 3, 4 timer, og ta snart fatt på en ny dag, frisk og opplagt 🙂

Vi går min favoritt høytid i møte. Jeg elsker å sitte ned å hente inspirasjon i interiør magasiner som bugner av jul, eller bare suge inn atmosfæren som kommer i mot meg. Jeg planlegger i hode ting jeg har lyst til å gjøre, ting jeg må gjøre, når jeg skal gjøre det og hvordan jeg håper at alt skal klaffe. Jeg liker å planlegge, og det bor nok en perfeksjonist i meg 🙂

Men jeg har i mange år nå kjent en som ikke bryr seg så veldig mye om mine ønsker, og som ikke tar hensyn til min planlegging, som ikke tar hensyn til at jeg gleder meg veldig over denne vakre høytiden. Som godt kan si at jeg kommer, men som allikevel uteblir til fordel for noe annet.

Navnet er Rus.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mr.Rus bryr seg ikke, heller ikke den som ruser seg. Mr.Rus er bare glad for at han har en som er avhengig av han.

Julehøytiden har i mange år nå ikke blitt som planlagt, fordi Mr.Rus blåser i mine ønsker. Han og den som er avhengig av han, går uansett sin egen vei. Som mamma kan jeg intet gjøre – bare være der ♥ 

Å stå på nært hold å se hvordan rusen ødelegger, se på at destruktive valg blir tatt, ta innover seg at det jeg sier, ikke når inn, være glad for at det gikk bra denne gangen også, er ganske enkelt sagt: tøft. Jeg vet faktisk ikke hvilke ord jeg kan bruke for å beskrive akkurat de følelsene.

Men det blir alltid jul, fordi tiden står ikke stille, og livet er mangfoldig og også innholdsrikt – med dager som veksler.

På en fb side som heter “Tanker fra tårnet”, hvor Svein Schøgren deler tanker fra livet, leste jeg, fritt oversatt, at de eneste som ikke gjør feil, har brist og mangler, er uten hjerte og kalde, er statuer. Jeg syntes det var en god sammenligning. Det er så lett å dømme, se på livet med svart/hvite øyne, sitte på sin høye hest og dømme. Jeg er glad jeg ikke er en statue. Jeg er glad for at Livet har gitt meg et hjerte som banker og følelser som bruser i meg ved glede og sorg. 

Nå skal jeg fortsett å kikke i magasinet jeg la fra meg da tankene måtte tastes ned – og du – jeg ønsker deg fine dager med mye glede i hjerte ♥

Hva gjør deg glad og hva gjør deg trist? Er du bevisst på det? 

Jeg tror det er kjempeviktig. Ta litt mer kontroll over eget liv er bare en grad av nødvendighet for å være tilfreds, harmonisk og i vater med seg selv.

En lang periode i livet mitt var jeg langt nede psykisk. Jeg var utslitt etter å kjempe, prøve å få det til. Jeg søkte ut i lange gå turer med musikk i ørene. Trailere og biler kom i full fart. Jeg stod å kikket på trafikken. Jeg så traileren komme og tenkte “hopp”, så vil alt være over..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er mange ting i omstendighetene man kunne tenke seg å forandre. Det kan være en relasjon du ikke trives i lengre – det kan være både venner, familie, jobb og andre ting. Hvor mange har sikkert irritert seg over en kollega, eller vært i et vennskap som ikke gir noe lengre, ja, til og med i familie relasjoner kan man kjenne seg tom og utladet.

Men kan man forandre andre? Får man gjort noe med omstendighetene slik at JEG får det bedre?

Nei, det fungerer ikke slik. Jeg får ikke gjort noe med omstendighetene, men jeg kan gjøre noe med MEG SELV.. 

Jeg hoppet ikke den dagen for noen år tilbake, men da traileren passerte meg i full fart skjønte jeg hvor langt nede jeg var. Det gikk opp for meg at jeg får ikke forandret omstendighetene, forandringen måtte begynne med meg selv. Og en prosess begynte..

Hvor viktig er det ikke i alle situasjoner å gå inn i seg selv og kjenne etter hva hjerte sier – tørre å stole på hva jeg kjenner.

 Tør vi å la hverandre si hva vi tenker? Enten det er jobb relatert, familiært, vennskap eller andre ting. Og hvordan er det å være den som sier i fra om mottakeren ignorerer, ler hånlig og eventuelt avviser både det du sier og føler? Og – i tilfelle det er slik – hva er det som gjør at mottakeren reagerer slik? Det må kanskje en psykolog gi svar på, men en ting vet jeg: Fakta kan man diskutere, men følelser må respekteres. Kanskje man faktisk ikke oppnår noen ting ved å si i fra – uansett hva det gjelder og uansett hvem det er til  – men man gjorde det for sin egen del – og DET er like viktig..

Lykke til med å lage gode relasjoner – enten nye eller fornye gamle..!

 Jeg har alltid ment om meg selv at jeg er flink til å nyte øyeblikket her og nå, men da vi satt her hjemme å pratet en morgen, var jeg allerede langt fram i tid. Mannen min ser på meg og spør med et smil om munnen: “kan vi ta dagen i dag først?”

Dagene og ukene flyr, men tiden er jo den samme. Ikke går den hverken fortere eller senere enn før, men allikevel føler jeg den går fortere nå enn dag jeg var mye yngre og hadde to små aktive gutter. 

Kanskje det har med alderen å gjøre? Neste år bikker jeg inn i ett nytt tiår, og man blir minnet om at tiden går – man blir eldre – uansett hva som skjer rundt deg. 

Men tiden går jo heldigvis ikke bare, den kommer også, og det vil jo si at tiden er NÅ. Så er det opp til oss hva vi gjør med den..! Jeg tror at det man angrer til slutt, må være de sjansene vi ikke tok.   

Men ved å ta noen sjanser, vil også kritikken komme. Den kommer fra de som ikke tar noen sjanser selv. Den kommer fra de som irriterer seg over at du tok noen skritt i livet ditt, mens de selv står på stedet hvil. 

I løpet av alles liv tror jeg det er naturlig å oppleve både brutte og nye relasjoner. Brutte relasjoner kan være vonde å oppleve, men ikke bare vondt. Det kan rett og slett være nødvendig. Og svært ofte følger det nye relasjoner i kjølvannet av brutte. Jeg har møtt mange nye vakre mennesker på min vei, gjennom brudd med gamle, og jeg har opplevd at gamle relasjoner har blitt sterkere.

Og brutte relasjoner kan jo være så mangt. Alt fra samlivsbrudd, til vennskaps brudd, bryte med gammel jobb, for så å ta fatt på noe nytt – og lignende.

Så hvilken rolle spiller vi i hverandres liv? Og hvor lenge gjør vi det? Jeg er mamma til to voksne gutter. Min oppdrager rolle er for lengst over, så hvilken rolle spiller jeg i deres liv?

Min mor nærmer seg åtti, hennes oppdrager rolle overfor meg var over for svært mange år siden, så hvilken rolle spiller hun i livet mitt i dag?

Å vise barna våre respekt og tillit er vel det viktigste vi som foreldre kan gjøre når vår oppdrager rolle er over, og klarer vi det, tror jeg grunnlaget er lagt for gode relasjoner med våre barn i mange år ♥ 

Med disse refleksjoner over livets mange realiteter, vil jeg ønske deg alt godt for dagen og alle dager..!