Ganske tidlig, hvert år i almanakken min, lager jeg en liste over hvem jeg skal kjøpe julegaver til.
Denne listen har jeg også i år. Da jeg tok en titt på den her om dagen, kunne jeg krysse av for noen av navnene.
Ved hans navn, hadde jeg satt et ♥️
Livet går videre uten han – hardt og brutalt.
Kontrastene blir store når yngstemann og barnebarnet kommer innom og vi snakker om onkel Christian. Barnebarnet på fem snakker helt naturlig om han, og om jeg ikke har rukket å tenne lyset jeg har ved bilde, henter han lighteren og tenner det.
Barn og sorg er noe annet enn voksne og sorg. Når de blir inkludert, er sorg for barn på en måte en naturlig del av livet, men for oss voksne er det som om livet stopper opp – bare at det ikke gjør det.
Som for eksempel julegavelisten min.
Den blir ikke borte, selvom han er borte.
I dag har vi tent to lys.
To lys for kjærlighet og tro. Og på slutten av verset; «tenn lys for dem som gråter og for dem som trøster dem»
De som trøster når sorgen rammer, er dem du har. Jeg finner stor trøst i min tro på Jesus, men jeg hadde vært fattig uten de som trøster her på jord.
Det står faktisk i bibelen om å gråte med de som sørger og å le med de som er glade. Fint, ikke sant?
Det handler om å være der for hverandre når livet ler og når det gråter. Det kan være ekstra viktig å ta med seg nå i adventstiden.
Alt godt til deg, kjære leser, denne dagen og alle dager
Og alt godt til deg! <3