Synd er komplisert, godhet enkelt

Hei igjen, kjære leser.

Vi skriver torsdag, og det er min hente dag på skole/sfo. Vi begynte med en fast dag siste året på barnehagen, og fortsetter nå på skole/sfo.

En dyrebar dag og vi får ha skikkelig kvalitetstid sammen – barnebarnet og meg.

På vei til legen i dag i dag, kjente jeg de første signalene på migrene. Ikke lett og si hva som utløste det, men her er det ganske lummert i dag. Det kan jo være med å trigge migrene og hodepine. Ganske mange får hodepine på grunn av fukt og temperaturforandringer. Da er det både godt og viktig å ha de rette medikamentene som kan lindre migrenen/hodepinen. Og som mange vet, er et mørkt rom med stillhet det beste.

Jeg hørte på en podcast i dag som jeg hører ganske ofte på. Det er små snutter på 15 minutter, hvor vedkomne går igjennom noen vers i fra Bibelen. I dag hørte jeg et godt eksempel på hvordan beskrive synd. Synd er kanskje noe vi ikke har så lyst å høre om, men synd kommer i mange utgaver og på mange måter.

Synd er komplisert og godhet enkelt..!

Vedkomne i podcasten tok et bilde og sa at om han gjemmer en krokete stokk bak ryggen og forteller til deg at den er krokete, men ønsket at du allikevel skal forklare på hvilken måte den er krokete, så ville han fått mange varianter av forklaringer.
Men om han sa at han gjemte en rett stokk bak ryggen, og ville at du skulle forklare hvordan den så ut, så er det bare en forklaring på det: en rett stokk er en rett stokk.

Den krokete stokken er bilde på synd, og den rette stokken er bilde på nåde og godhet.

 

 

Håper du hang med meg på dette og kanskje fikk noen å reflektere over!

 

Og med det vil jeg ønske deg en fin torsdag og god helg når den kommer🤍🩶🩵

Det bare kommer

Ennå skriver vi august. Altså ennå er det sommer, men lufta er litt skarpere.
Jeg og venninne hadde noen fantastiske dager på Sørlandet hvor vi gikk på mine hjemlige trakter, utflyttet sørlending som jeg er. Det er en spesiell følelse, det der, å vende tilbake til der man opprinnelig kommer fra. Selv om jeg har bodd flest år borte, er det allikevel der jeg kommer fra.

Høsten banker om noen dager på døra.

Overgangen fra å si at det er sommer eller at nå er høsten her, er alltid stor, syntes jeg. Men høsten er jo helt fantastisk med sitt fargespill i naturen.

Det går alltid bra med de der overgangene. De er bare litt vanskelige å tenke på.

Men man behøver jo ikke å tenke på dem, for det viktigste er jo å være i nuet. Og overgangene kommer uansett.
Livet går alltid videre, naturen følger alltid naturens gang.

Det er ikke noe den går å tenker på at den må forberede seg til. Det bare skjer.

Og med det vil jeg ønske deg en riktig god siste uke av sommeren,  å ta i mot høsten med åpne armer når den kommer💛🧡🤎

En spesiell dag

Kjære leser!

Det er faktisk over en måned siden jeg skrev her sist. Det er litt lenge om jeg ønsker å ha en levende blogg med interesserte lesere. Og veldig ofte føler jeg nettopp det; at jeg har lesere som er genuint interessert i det jeg skriver – noen ganger mange, noen ganger litt færre. Så nå tenkte jeg å ta litt nye “tak”, så jeg opprette en egen offentlig gruppe på fb kun for bloggen min, og navnet er selvfølgelig  Rommet Mitt 

 

De som leser i dag eller de nærmeste dagen kan klikke på lenken å komme rett inn og bli med i gruppen. Det er ekstra gøy om mange gjør det, men ting kan ta litt tid, så jeg tar bare en dag a gangen og gleder meg over dem som blir med. Ennå har jeg skrivelyst til både blogg og andre prosjekter.

 

I dag er en spesiell dag. Eldste sønnen min ville ha fylt 35 år, men han er ikke lengre i blant oss, så dette er en dag som jeg kommer til å tenke og reflektere ekstra mye over.

Månedene som har gått siden jeg mistet ha, har vært som en berg og dalbane. Følelsene svinger, og livet blir ikke helt som før. Det skal jeg lære meg å leve med.

Heldigvis har jeg familien min og gode venner. De betyr alt for meg.

Så vet jeg jo også at det er på  “gjensyn” til min elskede skatt❤️

 

 

Takk for at du stakk innom og leste i dag, og har du lyst til å følge den nye gruppen min, blir jeg veldig glad.

En god dag til deg fra meg!

 

Takknemlighet i sorgen

I et par dager nå, har jeg vært turister i eget fylke.
I går med venninne og i dag med mannen min.
Turen gikk til en av de mange plassene jeg har bodd, og vi tok en deilig lunsj i en bakgård på et riktig hyggelig sted. Stedet oser av sjarme og sjel med sine gamle møbler og sitt gamle interiør- så det var nesten ikke til å unngå at det var der vi skulle ta pausen.
En sånn tur brakte selvfølgelig mange minner med seg – av både sorg og glede, og vi satt og snakket om følelsene rundt dette stedt på hver vår måte, selv om det var lenge før vi ble et par.

Da vi kom hjem var jeg ganske sliten, men jeg kjente at etter en god stund i bilen, trengte jeg å bevege meg litt, så jeg tok på meg skoene for å gå en rask tur. Mens jeg gikk, kom det mange tanker på.

For når jeg går i naturen som det jeg gjorde i dag, går jeg ofte og ber og legger alle tanker i Herrens hender, mens jeg tillater meg og reflektere over dem. Sorgen lever jeg med, den er en del av meg, men jeg tenker noen ganger på fravær av mennesker som jeg trodde stod meg nær, reflektere over mennesker jeg har sett ta en annen vei når de så meg, og jeg tenker på dem som jeg selv har fått trøste i min egen sorg.

 

Er det rart jeg savner han? Slik var han mot meg..min kjæreste Christian!

 

Det er noe sant i det at den som selv har sorg, kan bedre trøste andre som sørger. Det handler ikke nødvendigvis bare om død, men sorg kommer i mange former og fasonger.

Jeg er så takknemlig forat jeg vet med meg selv at jeg alltid har hatt medfølelse og empati. Kanskje du syntes det var veldig selvskryt, men i mitt lange liv som tidligere «pastor-frue», er jeg glad for at jeg i alle fall fikk utvikle empati-muskelen min.
Om det var det eneste som kom ut av den perioden i livet mitt, ja, så er jeg takknemlig for det.

Men uansett, mens jeg gikk i raskt tempo, og svetten rant nedover både ryggen og panna, kjente jeg at jeg hadde mer å gi og satt farten opp til jogging. Jeg kjente på glede over at kroppen bar meg, bena hadde styrke, og min 58 år gamle kropp hadde mer å gi.

Svett, varm og takknemlig over det, kom jeg hjem, tok med meg iPaden og satte meg på verandaen for å skrive. Og vet du, om jeg poster det, er jeg litt usikker på akkurat i skrivende stund, men siden du leser, har jeg gjort det💛

Takk forat du leser!

 

Tomme potter kan også være vakre..

Etter regn kommer sol, eller var det omvendt?

Hei, kjære leser.. I dag skriver vi 23. juni og i min almanakk står det st.hans.

I skrivende stund sitter jeg på verandaen med kaffe og frokost i øs pøs regn vær.

Kan du se regndråpene på rekkverket?

Tenker du når du våkner på morgenen og det regner at i dag er stygt vær, eller i dag er det pent vær fordi solen skinner? Eller tenker du når du våkner og ser solen at i dag er det sol, eller at i dag regner det?

Det gjør noe med humøret å ikke definerer det som stygt eller fint, men at sol er sol og regn er regn..tenker jeg, da…Og tenk om det var en skogbrann i nærheten og dette regnet kom – ja, da hadde både brannfolk og andre folk prist seg lykkelige over hjelpen fra himmelen.

Som sagt, jeg sitter ute på verandaen, riktig nok med en tykk jakke og pledd over bena, med kaffe og frokost. Og selvfølgelig er det tak over verandaen. Jeg hadde ikke sitte ute i regntøy, altså..Det er ikke ute for en hver pris..

Dagene gjennom den fine, lyse årstiden går. De velfylte krukkene med blomster og stauder på verandaen vår, som jeg liker å kalle hagen min, er så fine og frodige. Ekstra morro er det når staudene kommer igjen år etter år.

Praktspraglen til høyre er fra en liten avlegger.

 

På gravplassen til min elskede sønn, har jeg også plantet sommerblomster. Vi var der, hans bror og jeg, og gravde plass til en plantekasse, som er beregnet til å ha foran gravstøtter. Jeg syntes det er litt vanskelig å bruke ordet «fint» om det som har med disse tingene å gjøre, men det er det det ble; fint.
Jeg har møtt andre når jeg er ved graven. Noen sitter bare stille foran den kjæres støtte, andre i åpenlys gråt. Det er sårt og vondt. En dag gikk jeg forsiktig bort til en som gråt åpenlyst, etter at jeg kjente meg ferdig der jeg satt på huk ved graven. Jeg strøk vedkomne på armen, sa ikke noe, men ett takk kom fram, og sammen kunne vi dele sorgen over våre kjære som så altfor tidlig hadde gått bort.

Visste du at nestekjærlighet er et av budene i Bibelen? «Du skal elske din neste som deg selv», er et av budene Jesus selv gav oss.
Men hvem er vår neste? Alle er vår neste, fordi når alt kommer til alt, er ingen bedre enn andre. Vi er alle mennesker under samme himmel med både regn og sol💛

Til vi høres igjen; riktig  god st.hans og fortsatt god sommer☀️🌧️

Og du: følg meg gjerne på fb gruppen Gammelt, slitt og noe nytt og på insta med samme navn; Gammelt, slitt og noe nytt

 

En ny virkelighet

Deilig duft av smuldrepai med jordbær og blåbær fylte hjemmet vårt mens jeg satte meg ned for å skriver litt.
Det er en stund sidene sist – i påsken – og kanskje det kommer av at da jeg mistet eldste sønnen min sist oktober, ble jeg på sett og vis ferdig med bloggen min..at den døde litt med han..

Selvom flere av mine blogginnlegg har handlet om det å være mamma til en med rusproblematikk, har bloggen min også handlet om andre ting, som gleden ved interiør, om fravær av sympati og empati, men viktigheten av å gi det, jeg har skrevet om selvrespekt, egenverdi, om å være uten energi, relasjoner, min tro på Gud som har skapt himmel og jord, gleden ved å bli farmor –  og jeg har skrevet om å miste min eldste sønn.

Foredraget jeg har holdt i ulike sammenhenger; «En morskap mot virkeligheten» er over – eller er den det? Når døden ble en del av den virkeligheten, kunne vel ikke virkeligheten bli mer virkelig..!
Nå handler «min kamp mot virkeligheten» om å forsone seg med den.
Og foredraget har på ingen måte mistet sin verdi, det ble bare lagt til en ny virkelighet.

Da vil jeg bare ønske deg en go’ ny uke, og Nøste, som katten vår heter, får være med å understreke litt hvordan livet er akkurat nå.. du får tolke bilde selv..😌

 

Og du, ta gjerne en titt på Elise`interiørdetaljer på fb, og om du blir med å følger, blir jeg ekstra gla’ ☺️

God påske?

I dag har jeg lyst til å gi deg noen gode nyheter. Det er ikke akkurat for mye av dem for tiden, eller?

Men kan det bli en god påske?

Det er ca et halvt år siden jeg mistet sønnen min, så dette er første påsken uten han. Du vet, alle disse høytiden og merkedagene man skal igjennom for første gang uten at en av de kjæreste jeg har, ikke er her lengre💙

Jeg har hatt min første bursdag uten han, barnebarnet mitt har hatt sin første bursdag uten onkelen sin, broren uten storebroren sin..første gang uten.
Det er dager man bare må igjennom, for de dagene kommer uansett, enten jeg vil eller ikke. Noen ganger ganger kommer gråten brått og uventet, men smilet kan også komme brått og uventet. Han ligger hele tiden i underbevisstheten min.

Så blir det en god påske for meg, da?

Jeg kjenner sorgen og savnet, men jeg kan også glede meg over livet og de små tingene, og han er alltid en del av oss når vi er sammen..

 

 

Så var det de gode nyhetene jeg hadde til deg, da..💛

Påsken jeg den viktigste høytiden vi har. Da minnes vi Jesu død og oppstandelse. Det er ikke kyllinger, harer, egg, ski og hytta som er påsken, nei, det er noe langt større. Og jeg er glad for at jeg i disse urolige tider –  med statsledere som tror de er gud, som skaper frykt, angst og uro over hele verden –  får tror på påskens budskap og har en trygg forankring i det. Alle mennesker (tror jeg) søker noe som er større enn seg selv, fordi materielle goder gir ikke den tryggheten man trenger. Det er bare en som kan gi det et trygt fundament, og det er Han som påsken handler om, han som overvant døden, han som er livet; Jesus, Guds sønn.

Du vet; det som skiller alle religioner fra å tro på den levende Gud, er hva menneske skal gjøre for å tekkes den, men innfor Gud, handler det ikke om hva vi skal gjøre for å tilfredsstille Han, men hva Han har gjort for oss – og det Han ønsker fra oss, er hjertet vårt, at du i hjertet tror på Han som er himmelens og jordens skaper💚 Så enkelt? Ja, så enkelt.

Og med de gode nyhetene vil jeg ønske deg en god påske, med et nytt perspektiv på livet som er bygd på et trygt fundament.
💛🐣💛🐣

Naturens under uten han.

Så har vi allerede lagt bak oss tre bursdagsfeiringer – mann, mor og barnebarn. Nestemann ut; meg selv🤭så sånn er det!

Våren er her og det var så deilig å kjenne at solen faktisk varmet da jeg satt ute med kaffekoppen.
En høst og vinter er tilbakelagt og våren er kommet – men uten han.
Han som jeg mistet for fem måneder siden.

Allikevel kommer våren med nytt liv. Livets syklus – men uten han.

Jeg kan velge å være med på dette naturens under som skjer hvert år, eller jeg kan velge det bort. Det skjer allikevel. Jeg vil være med.

Han hadde villet det – Christian min hadde villet at jeg skulle tatt for meg av naturens under, plantet blomster og kost meg med kaffen i sola 💛💚

Så derfor møter jeg ny uke og nye muligheter med tanker og lyst til nye prosjekter.
Et av dem er å sette verandaen i stand. Er det så stort prosjekt, tenker du kanskje?

Ja, verandamøbler er ikke bare verandamøbler, blomsterkrukker er ikke bare blomsterkrukker – det er detaljene som er viktige. Hvordan alt skal stå i forhold til hverandre, og hvor, og alt det gøye dillet – for det er gøy og det skal nytes lenge – hele vår og sommersesongen og litt av høsten med🌿🌿🌿

Håper du kjenner at det klør i den kreative delen av deg, og husk de andre fordelene du har ved å være ute i lyset og solen; påfyll av både serotonin og dopamin, som er viktige for blant annet humør og lykke følelse 🧠💪☀️

Alt godt til deg denne uken…!

For meg selv

Hei, kjære leser..da var det noen uker siden sist. Fint å sette seg ned å skrive litt igjen..og fint at du leser.

Våren er her.
Er den? sier du kanskje. Ja, den er det. Når mars kommer, er det tre deilige måneder med vår, før tre deilige måneder med sommer. Og uansett om det er kaldt, om det snør eller regner; for meg er mars vår.

Etter en deilig gåtur på formiddagen, satt jeg meg ned med fb. Jeg har startet en gruppe som jeg kaller Elise`s interiørdetaljer og det er gøy å se på respons og at fler blir med.

Jeg har alltid likt dette med hjem og interiør, og i tiden etter at jeg mistet min kjære eldste sønn, var det viktig å ikke glemme hva som gir meg litt glede. Så derfor ble det altså en gruppe på fb, hvor jeg deler litt av min lidenskap som også handler om å se det store i det lille.

Og det kan være så mye; som f.eks at krokusen begynner å titte opp i krukkene på verandaen, at solen står høyere og høyere på himmelen, at den nye sofaen vår fra Hjellegjerde var på halv pris i en gjenbruksbutikk (!) og passet perfekt hjemme..ja, det er små hverdags gleder for meg.
Det store i det lille.

Barnebarnet mitt og jeg var på graven i går. Vi skulle sette inn nye batterier i lyslenken som er der. Han gjorde en hoppe manøver, og jeg sa at om onkel Christian hadde sett det, hadde han sagt at du var kjempeflink til å hoppe. Ja, men han ser meg, svarte han..Og så fikk vi en liten prat om at vi savnet han så mye, begge to. Det er så herlig å ha disse ukompliserte samtalene med han.

Ja ja, kjære leser..håper du får en fin helg, og kanskje det er mye som tilsier at du ikke gjør det. Men husk å vær tilstede i livet ditt, kjenn på gode følelser, men ikke fortreng de vonde og vanskelige. Tenn et lys for deg selv når du setter deg ned med en kaffi, og husk at bare du er du med de gaver og talenter du har fått av Han som vet hvordan du er skapt, fordi Han er skaperen💙

Og selvfølgelig; velkommen til å bli med i

Elise`s interiørdetaljer🙋🏼‍♀️

De små tingene

En liten hilsen sånn på tampen av helgen..som også er morsdag.
Jeg har pleid å få to hilsninger på denne dagen, men i år har det vært en – og sånn kommer det til å være resten av mitt liv💚

En varm og fin melding fra yngstemann som har dratt på jobb i dag, gjør alltid godt i hjerte – uansett – og eldstemann, vel, alle hans varme ord, omtanke og gode meldinger er gjemt i hjerte💚

 

Egentlig hadde jeg ikke kjempemye i tankene i dag når jeg satte meg ned med bloggen, men summen av smådeler gjorde sitt til at jeg hadde lyst til å titte innom å dele litt fra «interiør-detalj-hjerte» mitt..

En liten detalj fra stuebordet med to lys som holdes sammen av et blondeverk, er noe som passer hvor som helst, syntes jeg. Det kan gjøres feminint eller litt grovt, og til hvilken anledning eller høytid du vil. Røde lys til jul, gule til påske, oransje til høsten osv. Det er også en hyggelig vertinne eller venninne gave å ha med seg🤍

 


Her om dagen fant jeg denne stoff biten til en tjuekroning – minnet meg om påske og våren med sine friske fine farger. Jeg måtte selvfølgelig legge den på spisebordet og teste den..☺️

 

Trollhassel blir jeg aldri lei, uansett årstid. De er så fine med sine kronglete grener – litt som livet selv, eller..? Her står de i gangen på en gammel krakk..🩶

 

Ofte bytter jeg på å ha ting stående framme. Du vet, de blir litt som nye når du henter dem fram igjen etter en tid. Som den gamle skrivemaskinen. Jeg skulle ned i boden å sjekke noe her om dagen, da jeg fikk øye på den. Denne hadde stått der nede en stund, og ble nesten som «ny»igjen da jeg plasserte den her🩶

 

På kjøkken hyllene blir det også litt forandringer innimellom – noen krus  ble flyttet ut fra skapet og satt fram her – legger du merke til den gamle kaffi posen bak den lille muggen? Den fikk jeg en gang av eldste sønnen min, som skjønte at mamma`n hans likte gamle saker og ting❤️❤️

Som dere skjønner, er det ikke brukt penger på forandringer her, bare flyttet litt rundt på ting, og det er noe av mitt motto; små endringer kan gi store forandringer.

Alt godt til deg når vi går inn i en ny uke🤍