Ta i mot og si takk!

Plutselig kom den. Ikke julestemningen, den har jeg hatt lenge, men skrivelysten.

Lysten til å formidle noe.

Snøen har lavet ned i hele dag, faktisk, og julestemningen blir liksom komplett både inne og ute.


Så er det allerede bare få dager igjen til julaften. Desember har gått fort, syntes jeg, med fokus på lave skuldre og høy kose faktor. Med både Lucia feiring i barnehagen med barnebarnet og juleavslutning i andre sammenhenger, har det vært deilig å kjenne på nettopp det at skuldrene har vært lave og kose faktoren har vært høy.
Men det er en kjensgjerning at det som er hyggelig blir forsterket i jula, og det som er litt vanskelig og trist, blir også forsterket i jula – også for meg. Det er en følsom tid, men jeg tror det allikevel er viktig å tillate seg å kjenne på hele følelsesregisteret.

 


Gavene er ferdig pakket og klare til å bli gitt bort. Det er en store glede å gi bort og jeg elsker å pakke inn å gjøre innpakning vakker og spesiell – innpakningen er, om ikke halve gaven, så en stor del av den🎁💝

Jeg er oppvokst med julebudskapet. Jeg kan historien om at Jesus  ble født i Betlehem. Mitt største ønske denne julen er at budskapet om fred og kjærlighet som var det Jesus kom for å gi, skal være den største gaven du kan ta i mot. Og du vet, om alle tok den i mot, og med det mener jeg ALLE, så hadde det vært fred på jord og ingen krig, død og lidelse. Høres det naivt ut? Ja, kanskje, men det er allikevel derfor Han ble født og gav oss den største gaven av alle. Men som med alle andre gaver, må man faktisk ta i mot og si «takk»💝

I mitt forrige innlegg Walk a mile in my shoe  jeg ønsket jeg alle en riktig god adventstid. Med dette innlegget vil jeg ønske dere alle riktig godt nytt år🥳🎆🎇

 

Du finner meg også på Insta📷📸

Walk a mile in my shoe

Da skriver vi 1.desember og i følge kalenderen er vinteren her. Om tre måneder banker våren igjen på døra.

I mellomtiden er det mye lys, varme og forhåpentlig kjærlighet som fyller adventstiden i de tusen hjem.

Om julens egentlige budskap fikk fylle alle hjerter, ville det ikke vært vanskelig å være gode med hverandre. Fred på jorden ville heller ikke vært vanskelig om julens kjærlighetsbudskap var det som bodde i alles hjerte. Han som kom som et barn, sendt i kjærlighet til menneskene fra Gud. En kjærlighetsgave! Tenk hvor annerledes verden kunne ha sett ut om man satte kjærligheten først, og før man tok til bomber og våpen, før man satte seg selv først, før man tok fra de som har minst. Vold avler vold, og kjærlighet avler kjærlighet. Hvorfor ikke prøve det?

 

På kjøkkenet har det blitt jul. Jeg elsker den varme og lune stemningen som blir der når julen er her.

Dette er den beste tiden, men skygger er der og vil forstyrre både gleden og freden. Vi hører og ser i nyhetsbilde, inntrykkene blir mange og for mye, men også i våre nære liv, kan freden bli forstyrret av uro og sorg.
Ofte handler det om å bestemme seg. Bestemme seg for å ha en fin dag, en fin time eller et godt «øyeblikk» Du på din måte og jeg på min.

Du har sikkert hørt sangen: Walk a mile in my shoe. Gjør det, før du kritiserer og anklager, før du kommenterer, før du mener at min måte er feil! Så skal jeg gjøre det samme med deg❤️

La kjærligheten bo i hjerte, la den få gro under gode vekstforhold og til slutt er det den som preger dine handlinger, det du sier og hvordan du tenker.

Ha en fin adventstid der du er, senk skuldrene og ta vare på deg…🌟❤️🌟

 

Følg meg gjerne på Instagram ☺️

Det sniker seg innpå…

..og jeg liker det🫠

Jeg har kommet fram til at julen for meg begynner veldig smått i november og øker på utover i desember, MEN: 2. juledag er det over.
Så derfor har det kommet små streif av jul hjemme hos oss.

Den første julestjernen har allerede rukket å dø, enda jeg prøvde å stelle den etter alle kunstens (og Googles) regler, men den gang ei. Men det er ikke så farlig, ganske billig var den og nydelig så lenge den var det.

En diy-lyktpå kjøkkenbordet med en liten grankvist og en lerkekvist med to kongler, gir et lite streif av jul tidlig i november…

…og nå, sånn midt i november, kom denne karen opp i stua.

 

Disse to fant veien til en av hyllene på kjøkkenet😇

 

Etter en tur på «brukten» her om dagen, fant jeg denne nydelige julekrybben. Den ble med hjemme, og ble selvfølgelig ikke pakket bort, men satt fram med sitt vakre skinn.

Så det var litt fra en gryende førjulstid hjemme hos oss. Hvordan er det hos deg?
Det jeg er spesielt glad for, er at jeg ennå finner så stor glede og avkobling med å gjøre disse tingene. Hjemmet skifter liksom atmosfære med tingene som blir hentet fram fra kjelleren. Noe nytt blir tilført og noe blir byttet ut og noe blir hvert år hentet fram og aldri byttet ut❤️

Fokuset er å ha det hyggelig og kose seg, og om det betyr at jeg begynner tidlig og fort ferdig (mange vil nok mene at 2.juledag er det) ja, så er det sånn det er for meg, og på en annen måte for deg!

Ha det så bra der du er..nyt tiden du har🎄🌟❤️

Hormoner i fritt fall

Riktig go’ helg, kjære dere🤎🍂🤎

Jeg har lagt merke til at i noen butikker er det både Halloween og julepynt side om side🫣

Jeg vet jo at det er rent kommersielt fra handelstanden, men jeg har aldri forstått hvorfor butikkene ikke gjør seg ferdig med det oransje før man begynner med det rød..?

Når det er sagt, er det allikevel altfor tidlig etter min smak å begynne med jul i slutten av sept, begynnelsen av oktober – eller hva tenker du? Vi begynner jo faktisk å bli vant med det, så det er jo opp til oss selv hvordan man håndterer det. Jeg for min skal unngå å bli eksponert for mye av jul ennå lenge – selv om det ikke er lenge til jul.

Helt fritt for både jul og Halloween – sånn som jeg liker det i all sin enkelhet.

Til min store glede, fikk jeg lyst til å ta fram symaskinen her om dagen. Til deg som leste mitt forrige blogginnlegg, Når energien er borte, vet at når energien er på bånn, og hormoner er i «fritt fall», på grunn av overgangsalderen (postmenopause), har man ikke ork til mye annet enn å holde hode over vannet.
Denne fasen i livet kom ikke overraskende på meg, men jeg var allikevel ikke forberedt på hvor omfattende det kunne være. Som barn av en generasjon som ikke snakket om disse tingene, var det mye jeg ikke skjønte og jeg lurte på om jeg var i ferd med å bli syk.
Hetetokter, nedstemt, energiløs, trist, motivasjonsløs, hjernetåke med hukommelses og konsentrasjonsproblemer, gjorde meg bekymret og jeg kjente ikke meg selv igjen – inntil jeg forstod at det også var en del av postmenopausen. Den kunnskapen fikk jeg da jeg oppdaget @menopausebyanita og der fikk jeg alt jeg trengte å vite og forståelsen jeg trengte for til fulle forstå hva som skjedde og skjer med meg.
Med østrogenreseptorer overraskende mange steder i kroppen, forstår man fort at opphør av menstrasjon og økende hetetokter bare er en liten del av peri- og postmenopausen.
Kunnskap er makt og gjør det litt lettere å være meg!
En annen viktig del i dette, er å fortelle  de nærmeste om hvordan man har det og om hva som skjer🤎

Men, altså, drevet av sylyst, lagde jeg plass på arbeidsbordet, esker med stoffrester ble funnet fram – og var i gang med prosjekter med julemotiv. Det er hyggelig og selvvalgt, og noe annet enn å påtvinges både Halloween og jul i en og samme butikk!
Dessuten passer ikke oransje og rødt sammen🫣🟥🟧 Eller?

Ønsker deg en god helg – og du; følg meg gjerne på både fb og insta. Lenken finner du øverst på denne siden🧡

Når energien er borte

Skrivelyst og andre lyster har ligget brakk lenge.
Det jeg hadde stor glede av før, bruker jeg nå mye ressurser på å gjennomføre. En kropp i menopause, er en kropp i stress, og man må derfor bruke mer ressurser og mer struktur for å kompensere for dette.
Livet går, og er, i ulike faser for oss alle, men en ting er sikkert; vi er alle mennesker under samme himmel.

Jeg kommer aldri til å bruke telefonen som almanakk. Jeg elsker å bla og skrive i almanakken min 📝

 

I menopausen er det viktig å sette seg selv et hakk opp på prioriteringslisten. Si litt mer nei, og litt mer ja til seg selv. Ingen egoisme i det, bare større grad av nødvendighet.
Ikke gi opp, ikke slutte med det som en gang gav mye glede, ikke slutte med trening, gåturen i skog og mark, ikke la bakebollen støve ned, eller hva det er du måtte ha glede av. Det er helt essensielt for å fortsatt ha et rikt og godt liv. Men om gåturen blir litt kortere, om intervallene i trening går fra tredve til femten, om ikke det er ferske rundstykker hver helg, så er poenget å ikke slutte helt. 

Det var min hilsen og refleksjon til deg i dag – og med det vet  jeg for egen del og alle mine medsøstre at menopausen ikke slutten, men begynnelsen på en ny fase i livet hvor vi er sterkere, klokere og mer fulle av visdom enn noen gang🤗

 

Følg meg videre i gruppen på fb og på Insta hvor jeg deler min interesse for å se det store i det lille🤳🏼📸

Feil yrke

Fortsatt god sommer til deg, kjære leser. Har du det bra der du er?

Jeg har hatt et fint og følelsesladet cafe-besøk med eldstemann i dag. Vi pratet om framtiden, utfordringer og ønsker.

Som lar bruker (legemiddelassistert rehabilitering) har han rett på kommunale helsetjenester, men etter et «raseri utbrudd» for en god stund tilbake i tid, som ikke var fysisk, ble han fratatt de tjenestene, og det ble journalnotert slik at alle som skulle til han, visste om dette.
Det var ikke den som gav helsetjenesten den dagen som var problemet, men vedkomne ble dråpen som fikk begeret til å flyte over. Du vet, den berømmelige uskyldige dråpen som får skylden for så mye.

Men det er noe med å se hele menneske når man jobber med mennesker, selv i et lar- team (legemiddel assistert behandling) og man må tåle at brukere kan ha en dårlig dag, eller har behov for å prate litt mer enn vanlig, og at din tilbakemelding i en samtale mens du overleverer «saften» (les metadon) kan utgjøre en forskjell til det gode eller provosere fram noe.

Når alt kommer til alt, er nok dette klientellet laveste på rangstigen – selv for dem som jobber med dem. Det tør jeg påstå, også etter at jeg har hørt andre pårørende som har overhørt hvordan arbeidere har snakket både nedlatende og provoserende til sønn/datter. De skal jo bare ha «saften» sin.

Skal du jobbe med mennesker, må du ha genuin interesse for mennesker. Du må være dedikert til jobben din og ønske om å utgjøre en forskjell bør være drivkraften din. Man bør vite hva man passer til. Mennesker er mennesker så lenge de lever, og så lenge de lever, evner de på ulike måter å si i fra når noe ikke er bra og man trenge litt ekstra hjelp. Noen sier det pent og forsiktig, noen er rett fram uten filter, noen snakker høyt, noen nesten ikke hørbart. Vi er så forskjellige, men alle har vi ulike behov – enten vi tilhører den ene eller den andre pasient eller bruker gruppen. Det burde ikke være noen rangstige i helsevesenet. Alle fortjener å bli hørt. Om du ikke hører det hjerte i menneske prøver å formidle, har du valgt feil yrke.

Og med det, dere, vil jeg ønske dere en fin kveld sånn litt over halvveis i juli

☀️💛☀️💛

En kjedelig overskrift: «Lørdagstanker», men les allikevel.. 📖👓😌

En utrolig vakker lørdag som har begynt å gå over i kveld. Så varmt så varmt da jeg skulle ut ærend i dag på sykkelen. Men sommer er sommer, så det er som det er. Allikevel vondt å høre på nyhetene om kloden vår som er for varm med en gjennomsnittstemperatur som har økt over tid jevnt og trutt.  Forstår vi alvoret, eller er det for mye å ta inn over seg i et nyhetsbilde som serverer den ene vonde, triste og vanskelige nyhetssaken etter den andre..? Forbrenning av olje og kull står for de største utslippene av CO2, som er hovedproblemet til at kloden sakte men sikkert blir varmere, men transport, industri og rydding av regnskogen spiller også en stor rolle for CO2 utslippene. Vi vet årsakene til problemene, allikevel klarer vi ikke å rette det opp. Det er vondt å tenke på! Den vakre kloden vår ødelagt av oss selv.

Her om dagen var det min tur til å være barista på «Røverkaffi», hvor jeg jobber som frivillig. Det er alltid gøy – både å lage de ulike kaffene, servere ferske kanelboller og møte mennesker med et smil.

Det er en skikkelig go’ følelse, det der, å gi et smil, og vet du, man får nesten alltid et smil tilbake. Jeg tror jeg har til gode og ikke få det!

Og veldig ofte fører en kaffi og smil med seg en god og hyggelig samtale – og om ikke har vi alltids været å snakke om. Hva skulle vi gjort uten det temaet?☺️ For vi trenger å snakke om lette ting og – og i motsetning til CO2 utslippene, er været noe vi virkelig ikke får gjort noe med🙉

Tenk å være så avslappet som Nøste. Ligge å sove i kjøkkenvinduet helt upåvirket av alle ting!

Noen ganger får jeg trang til å trekke meg helt tilbake. Tilbake fra hverdagslivet med alle sine dager av ulike slag. Ingen som kan nå meg, ingen nyheter som kan påvirke meg,  ingen som vet noe om meg, bare være i min egen boble hvor de aller nærmeste er. Litt som en bohem, være i en avslappende atmosfære fri for forventninger og stole fullstendig på meg selv. Men trekke seg tilbake og være utilgjengelig og upåvirkelig tror jeg man kan være uansett hvor man er. For det der ligger på det mentale plan!

Men da er det nok for i dag..go’ helg alle fine der ute og fortsatt god sommer☀️💛☀️💛

Jeg gikk rett i fella

Her om dagen ryddet jeg i en eske med litt forskjellige utklipp fra blader og magsiner – og der lå reportasjen fra Norsk Ukeblad med bli-ny reportasjen jeg fikk som en hyggelig overraskelse for ni år siden. Med en fantastisk frisør, fotograf og stylist, ble det en drømmedag!

Det var en skikkelig energiboost den gangen, og litt av det samme kjente jeg nå da jeg så repotasjen igjen. Ble rett og slett litt inspirert av meg selv😇

 

Og er ikke det litt fint, i grunnen, å være sin egen inspirator?
Så rett og slett for more skyld – og fordi alle blogginnleggene ikke behøver å være fult så alvorlige – fikk jeg lyst til å dele den med deg i dag som en liten påminnelse om at positivt påfyll er viktig. Om det kommer i form av gode minner eller i et øyeblikk, så ta det i mot og bevar det i hjerte.

Det er nok av hverdager som krever sitt og ting kan oppstå brått og uventet, og selv gikk jeg rett i fella. Da gjelder det å få positivt påfyll og ikke bli værende i det destruktive.
Så altså, i dag ble det et positivt tilbakeblikk og det var akkurat det jeg trengte💛☀️💛

Har du gitt deg selv det du trenger i dag?

Du finner meg også på

http://Instagram.com/rommetmitt 

og på https://www.facebook.com/groups/2732408786896945/?ref=share_group_link

🌼☀️💛🌼☀️💛🌼

Er du for stolt?

Når mannen min – eller andre – sier at de er stolt av meg, blir jeg glad. At noen er stolt av deg, kommuniserer noe positivt og inneholder både respekt, ære og verdighet. Derfor er det viktig at vi bruker ordet med det positive fortegnet.

Fordi ordet «stolt» kommuniserer også noe negativt, som avvisende, fornem, hoven, myndig, overlegen..

Uttrykk som «hun er altfor stolt…» eller «nei, det er han for stolt til» kjenner vi, men hva betyr det egentlig å være for stolt?

Bilde fra kjøkkenvinduet har ingenting med teksten min å gjøre i dag, men er dog et bilde som er med på å skape harmoni og balanse i det jeg skriver, føler jeg.  Jeg elsker det gamle, som du kan se, men jeg er også glad i det som er nytt. Og jeg tenker at om man er ulike, har forskjellige interesser og egenskaper, så kan allikevel en relasjon være god, fordi man respekterer hverandre med de ulikhetene man har.

 

 

En som er for stolt, er innbilskhet, arrogant, har lite empati og sympati, er overlegen, egosentrisk. En stolt person er derfor destruktiv og ødeleggende i en relasjon, og en stolt person vil aldri ta det første skrittet for å bli gjenforent – uansett hvilke relasjon vi snakker om.

Det er et trist faktum!

Men hvordan vite om det er du som er den stolte? Hvordan vite om et ord fra deg er det som skal til for å helbrede en ødelagt relasjon?

Man må tørre å spørre seg selv om det, og om man lytter til hjerte, tror jeg det veileder deg til finne svaret. Var det for enkelt? Noen ganger er det ikke vanskeligere eller mer komplisert enn det.
Ord har makt til å både lege og ødelegge. Vi velger hvordan vi vil bruke dem💛

 

Håper vi ses i gruppen Rommet Mitt, personlig blogg  

Pinse og vind, to sider av samme sak

Pinsehelgen står for døren og enda en fridag som kanskje de fleste ikke vet hvorfor vi har, kommer godt med. Men jeg vet hvorfor vi feirer pinse, så har du lyst til å vite, er det bare til å fortsett å lese☺️

Men først: det er også siste helgen i mai – med andre ord; et år til neste gang. Hvor viktig er det ikke å ta vare på hver dag, for det er alltid et år til neste gang du får akkurat den dagen igjen. Noe som selvfølgelig også kan være en god tanke, alt ettersom.

Syrinene på sitt vakreste. Snart et år til man igjen kan plukke inn å kjenne det nydelige duften.

I en podcast episode i det som er min favoritt akkurat nå, ble det sagt noe sånn som at det å ta med seg morgenkaffen og sette seg på trappa i solen, gjør underverker for kropp og sjel. Blant annen minsker risikoen for å utvikle depresjon og man får bedre humør. Lys regulere også produksjonen av flere hormoner i kroppen.
Da jeg hørte det, tenkte jeg at det var jo fint, men at jeg ikke har en trapp å sitte på i solen, fordi vi bor i blokk og ligger vestvendt. Forøvrig en helt fantastisk beliggenhet. MEN plutselig så jeg løsningen fordi utenfor vår inngang ligger det en platting til glede for alle, og den ligger i morgensolen.

Så hver dag nå i noen uker, når jeg våkner og solen skinner, tar jeg med meg morgenkaffen, en god og varm jakke, og setter meg på plattingen. Der sitter jeg tidlig på morgenen og nyter kaffien, solens morgenstråler og har hele plattingen for meg selv☺️☀️

Det finnes som regel alltid en løsning på de fleste ting!

Så til pinsen: du vet, etter at Jesus var oppstå fra de døde, var han her på jorda sammen med sine venner helt til den dagen han skulle dra hjem til sin far i himmelen. Den dager kaller vi jo Kristi himmelfartsdag. Men da han fortalt sine venner at han skulle dra fra dem, ble de både redde og lei seg. De hadde liksom mistet han en gang, og ville ikke miste han igjen. Men Jesus sa til dem at han skulle ikke etterlate dem «farløse», men sende en annen i hans sted, nemlig Den Hellige Ånd. Så fra Krist Himmelfartsdag til pinse, var hans venner ganske redde og alene, men de ventet på da han hadde lovet. Og Den Hellige Ånd kom. Ikke som en person man kan ta på, bare en du kan føle men ikke se. Sånn som vinden; du ser trærne svaie, men du ser ikke vinden.

En jeg snakket med en gang, sa han syntes mye av Bibelen var vanskelig å tro på, fordi det er så mye som umulig kan ha skjedd. Sånn som jomfrufødsel, f.eks. Svaret mitt var ganske enkelt: jeg forstår at det kan være vanskelig, men om du tror på mirakler, er det mulig.

Riktig god pinse til deg💨🍃💛