Fredag igjen. Skikkelig kjedelig åpningsreplikk på nytt blogg-innlegget, MEN like fullt sant. Ukene går veldig fort, og på denne årstiden vil man jo holde fast på hver dag. Naturen er på sitt vakreste.
Jeg ble spurt her om dagen om jeg ikke følte at jeg blottla meg da lokalavisen skrev om oss og hjemmet vårt i artikkelserien «Hjemmet Mitt» Jeg måtte tenke meg om før jeg svarte fordi jeg ikke hadde reflektert over det. Jeg var ganske åpen i avisen da jeg blant annet sa noe om at det ikke er en selvfølge at alle over en viss alder har nedbetalt hus og eiendommer.
Svaret mitt til henne var så enkelt som dette: du vet, man behøver ikke være så redd for at fasaden skal sprekke, for sprekker slipper jo inn lys.
Så enkelt, og kanskje også så vanskelig. Det vanskeligste er å holde på fasaden. Ikke la noe se at alt er ikke så bra som det ser ut som, eller som man ønsker det skal være, man vil ikke la andre få innblikk i hvordan det egentlig står til. Har du prøvd å la fasaden sprekke litt? Og har du merket hvor godt det var da lyset fikk komme inn?
Riktig god helg fra meg til hvem du enn er 🌸💖🌸