Finnes det en quick fix når ting oppstår? Ja, på noe gjør det det. Får du et skrubbsår, er litt pyrisept og et plaster en kjapp måte og gjøre det bra på. Men hva med de sårene som oppstår inni deg? Det som du trodde du hadde både glemt og fortreng, men som kroppen husket? Finnes det en quick fix på det?

Nei, det gjør ikke det. Men er ikke du kroppen din? Er det ikke du som styrer dine egne tanker og følelser?

Jeg husker noen ord fra en sang jeg var veldig glad i. Den handlet om at hode og hjerte ikke alltid snakket samme språk. Og sånn er det vel med kroppen og sjelen, tenker jeg, at de ikke alltid samarbeider. For uansett hvor mye du prøver og glemme, fortrenge og ikke tenke på, så blir det allikevel lagret et sted i kroppen din. Og en dag kommer det til overflaten. Hvorfor? Det finnes ikke alltid en logisk forklaring på det, men jeg tror at kroppen din sier i fra at det er på tide å ta tak i deg selv, slik at du kan bli frisk. Og det gjør den ved at du begynner å reflektere og huske.

En dame sa til meg en gang for mange år siden at hun måtte ha hjelp til å huske. Jeg var ung og hadde ikke så mye peiling på akkurat disse tingene, og jeg var også en generasjon yngre enn henne, og opptatt med småbarnslivet og alt hva det innebar, så jeg forstod ikke hva hun mente. Men i dag gjør jeg det. Denne damen fikk hjelpen hun trengte, og ble med det frisk fra det de vonde minnene.

Alt er relativt. Jeg hadde en fin prat med en av sønnene mine i dag, og vi var enige om akkurat det – at alt er relativt. Det som kan være tung og vanskelig for meg, behøver ikke være det for deg.

Han har sine utfordringer med rus – det har aldri jeg hatt. Det som har vært vanskelig for han, har ikke vært vanskelig for meg – og omvendt. Men det handler om empati. Om å være der for hverandre. Og selv om man ikke kan si at «jeg vet hvordan du har det», så kan man si «jeg er her for deg»

I dag er jeg femti pluss, kroppen min husker, men vi spiller på lag for den vil meg bare godt🌹

Ønsker deg en riktig god august-helg..🍁